Den nye kvotemeldinga: - Konsentrerer norske fangstrettigheter på noen få selskaper

Den nye stortingsmeldinga "Et kvotesystem for økt verdiskaping — En fremtidsrettet fiskerinæring" legger til rette for en videreføring av den utviklingen som har preget fiskerinæringa i flere tiår; en forflytning av stadig flere sjarkkvoter til havgående fartøy, sier Arne Pedersen, styreleder i Norges Kystfiskarlag. Foto: Hilde-Gunn Bye. 
Stortingsmeldinga om kvotesystemet viderefører et system som i en årrekke har redusert den samlede lønnsomheten til norsk fiskeflåte og norsk landbasert fiskeindustri, sier Arne Pedersen, styreleder i Norges Kystfiskarlag. Han mener det er uforsvarlig å vedta den nå. 

- Virkningen av kvotemeldinga er at man tilslutt konsentrerer norske fangstrettigheter på noen få selskaper som har god betalingsevne. Det betyr at man gradvis konkurrerer ut den lønnsomme kystflåten, den flåten som også er mest fordelaktig i forhold til klimautslipp, sier Arne Pedersen, styreleder i Norges Kystfiskarlag.

Stortingsmeldingen legger til rette for en videreføring av den utviklingen som har preget fiskerinæringa i flere tiår; en forflytning av stadig flere sjarkkvoter til havgående fartøy, sier han.  

- Kort fortalt har vi et kvotesystem som har gjort at norsk landbasert fiskeindustri har blitt ulønnsom og den samlede lønnsomheten av norsk fiskeflåte har blitt dårligere.

Kvotemeldinga inneholder ingen av disse overordnede betraktningene eller utredningene knyttet til dette, den doser bare på med enda mer av et kvotesystem som fortsetter i den samme retninga, mener Pedersen.

Om kort tid skal Stortinget ta stilling til om den nye kvotemeldinga skal vedtas. Dato for behandling i Stortinget er satt til 31. mars 2020. Pedersen har ingen forventninger til at Odd Emil Ingebrigtsen (H), den nye fiskeri- og sjømatministeren, kommer til å jobbe for å trekke tilbake eller utsette meldinga.  

- Han har ikke varslet at han vil endre på noen av disse systemene. Så vidt jeg forstår har ikke fiskeriministeren tenkt å blande seg inn fordi meldinga nå ligger i næringskomiteen. Jeg har ingen forventning til at den nye fiskeriministeren vil endre på politikken som går ut fra regjeringen. 
 

Riksrevisjonen gransker forvaltningen

Riksrevisjonen er samtidig i gang med å granske forvaltningen av fiskeripolitikken.

Ifølge Dagsavisen tar undersøkelsen blant annet for seg forvaltningen av adgangen til kvotene, lov- og regelendringer over en lang tidsperiode, grunnlaget for endringene, hvordan sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene er påvirket, og flåtestruktur og eierskap til fartøy og til tillatelser. 

Pedersen mener det er meningsløst å vedta kvotemeldingen i Stortinget før man har fått en rapport fra riksrevisjonens undersøkelser av myndighetenes forvaltning av adgangen til kyst- og havfisket.

Riksrevisjonens rapport planlegges publisert 28. april 2020, omtrent en måned etter at Stortinget potensielt vil la kvotemeldinga gå igjennom. 

- Det som eventuelt kan få meldinga utsatt, er at opposisjonspartiene har brutt med regjeringspartiene i forsøket på å finne en omforent innstilling fra næringskomiteen. Det betyr jo at komiteen ikke kan regne med å få flertallets støtte for kvotemeldinga. At man ikke klarer å samle seg bak stortingsvedtaket kan gi en mulighet for at den blir utsatt. 
 

Arne Pedersen, leder i Norges Kystfiskarlag, holdt tidligere i vinter innlegg på åpent debattmøte i Bodø om fremtidens fiskerinæring. Fra venstre: Geir Jørgensen, Naturvernforbundet, Maylinn Stomperud, Norges Kystfiskarlag, Steinar Eliassen, styreleder i Fiskekjøpernes forening, Arne Pedersen, leder i Norges Kystfiskarlag og Kirsti Saxi, fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse, Nordland Fylkeskommune. Foto: Hilde-Gunn Bye. 

Viderefører systemet

Fra 1990-tallet til i dag har kvotesystemet utviklet seg fra et fartøykvoteregulert fiskeri der fiskekvoten har fulgt fartøyet, til at kvota ble fristilt. Utover 2000-tallet ble forskjellige strukturordninger innført, og det ble mulig å omsette og overføre kvoter mellom fartøy og lengdegrupper uten å omsette fartøyene, sa Paul Jensen, styremedlem i Norges Råfisklag, tidligere i vinter til High North News. Han la også til at dette førte til en eksplosjon i kvoteprisene.

- Kvotesystemet har blitt sånn at jo større båt du har, desto større andel får du av den totale norske fangsten. Dermed har det utløst et kappløp om å investere mer i større og større fartøy, sier Pedersen. 

- Kvotesystemet gir mulighet til å samle flere kvoter, for de som er lengre ute til havs og har lengre båt, men det går på bekostning av andre. Det har gjort at de totale investeringene har utløst en gjeld til den samlede fiskeflåten, både trålere og kystflåten, som er helt umulig å betjene ut i fra det kvotegrunnlaget vi har. Derfor har man også gjort den samlede fiskeflåten ulønnsom, mener han.  

Also read

Samtidig som det har blitt mer gjeld og større fiskefartøy og oppkjøp av kvoter, har mengden fisk ikke økt, det er ikke flere uutnyttede fiskeslag for den samlede fiskeflåten, sier Pedersen. Han mener de med tilgang til kapital får fangstrettigheter, mens de som betaler regninga er den minste kystflåten, norsk fiskeindustri og arbeidsplassene på land.

I dag er det slik at trålerne har ca. 40 % av de totale norske fiskekvotene. Den største andelen av dette er torsk, men også sei, hyse og andre fiskeslag er inkludert. Dersom man følger anbefalingene i kvotemeldingen så begynner det hele å nærme seg 50 %, sier Pedersen. Han påpeker at det er et problem for norsk landbasert fiskeindustri. 

- Det er sånn at nesten 50 % av den samlede fangsten vi har i landet nå går som fryste pakker via frysehotell i Norge til utlandet for bearbeiding. Det er trålerne og de største båtene som gjør det på denne måten. De som leverer til frysehotell får da en langt høyere pris på det de leverer, enn det man får ved å levere norsk råstoff til norsk fiskeindustri. Dermed konkurreres norsk landbasert fiskeindustri ut av både frysehotellene og produksjonen i utlandet, mener Pedersen. 

- Når du har et kvotesystem som gir nesten halvparten av norsk fangst til trålerne, blir dette virkningen.

Pedersen mener at problemstillinga er klar, men at en slik analyse mangler i stortingsmeldinga. 

Mangler et miljøperspektiv

Han er også kritisk til at kvotemeldinga ikke inkluderer en vurdering av hva slags fiskeflåte og driftsform det er viktig å ha ut i fra et klimaperspektiv.

-  Man bygger og man forsterker den flåten som er den minst utslippsvennlige flåten, og meldinga sier selv at dette punktet ikke har blitt drøftet. Det er bare ett grep som gjelder og som virker, og det er hvordan man fordeler eller utdeler fangsttillatelser. Hvis man fortsetter å øke andelen kvoter til trålere, vil man også øke utslippene.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: