Replikk: Slik går Nordland glipp av 4260 millioner kroner

Hvis Nordland, som i 2015 slaktet vel 240000 tonn laks, hadde de samme vilkår som havbruksnæringen i Troms og Finnmark ville produksjonen kunne vært økt med 80000 tonn, skriver Ivar Kristiansen. Foto fra E. Kristoffersen & sønner i Hellfjorden i Bø kommune. (Foto: Lars Fredrik Martinussen).
I tillegg går fylket glipp av flere hundre arbeidsplasser og en total verdiskaping som langt overskrider tallet 4,260 milliarder kroner. Derfor bør Nordland ha et sterkt fokus på verdiskaping.

 

I tillegg går fylket glipp av flere hundre arbeidsplasser og en total verdiskaping som langt overskrider tallet 4,260 milliarder kroner. Derfor bør Nordland ha et sterkt fokus på verdiskaping.

Regnestykket er enkelt. Laks er et meget etterspurt produkt. Etterspørselen i det internasjonale marked vokser. Nordland har hånd om mer enn 1/4 av landets kyststripe, og har naturgitte forutsetninger for sjømatproduksjon som ligger helt i verdenstoppen. Fylket har en svært lav arealutnyttelse for oppdrett, og ligger bare for sammenligningens skyld på 23-24% av Hordaland, som er Norges nest største lakseprodusent etter Nordland. For Nordland har Stortinget bestemt at det i allefall inntil videre ikke skal letes etter olje og gass på sokkelen utenfor Vesterålen og Lofoten. Det samme Storting burde dermed gitt Nordland muligheten til å utnytte mulighetene innen sjømatproduksjon langt bedre.

LANDETS DÅRLIGSTE RAMMEVILKÅR I NORDLAND

De nasjonale bestemmelsene for lakseproduksjon tillater inntil 780 tonn biomasse pr. konsesjon. For Troms og Finnmark er tallet 945 tonn. Troms og Finnmark er gitt en kompensasjon for lavere temperatur i havet enn på Vestlandet. Dermed har disse to fylkene fått kompensasjon for at laksen trenger lengre tid på å vokse seg slaktemoden. Forholdet er at også Nordland har lavere sjøtemperatur enn i sør, og burde dermed vært gitt de samme rammevilkår som Troms og Finnmark. 

De samme myndigheter har av en eller annen merkelig grunn avslått ønsket fra det store flertallet av norske oppdrettsselskap om en såkalt rullerende produksjonsmodell! Hvor selskapene selv bestemmer årets produksjonssyklus uten å bryte bestemmelsene om produksjonstak, noe  som ville vært gunstig mht en jevnere årsproduksjon, færre permitteringer og noe større årsproduksjon. En slik løsning vil kunne ta hensyn til de svært lave vintertemperaturer og jevnet ut produksjonssesongen, til gunst for alle parter herunder kundene i det internasjonale marked.

TALLENE

Hvis Nordland, som i 2015 slaktet vel 240000 tonn laks, hadde de samme vilkår som havbruksnæringen i Troms og Finnmark ville produksjonen kunne vært økt med 80000 tonn. Med å la oppdretteren selv styre vekstsesongen ville produksjonsgevinsten for Nordland kunne gitt en ca 10% merproduksjon, altså ca. 30000 tonn.

VERDISKAPING I PRAKSIS

Med enkle politiske grep, som tiden nå med nasjonal økt ledighet etterspør, ville 80.000 tonn merproduksjon laks i Nordland på første hånd med dagens laksepris ha brakt inn en merinntekt på ca. kr. 4260 mill. og flere hundre nye arbeidsplasser. 

Nordland har forutsetningene, oppdrettere i verdensklasse og et internasjonalt marked som roper etter mer norsk laks.

Jeg har stor tro på at Per Sandberg & CO er i stand til å ta nødvendige grep. Stortinget kan ikke si nei til både petro og sjømatvekst i Nordland.
Dette enkle regnestykket illustrerer Nordlands økte betydning for finansieringen av AS Norge.








Nøkkelord