Kronikk: Rekordlite is og økt skipstrafikk i Arktis: Hvordan forbereder vi oss på framtiden?

Royal Arctic Line

Denne høsten har det vært rekordlite havis i Arktis. Dette har ført til flere seilaser gjennom Nordøstpassasjen, og økt trafikk til og fra havner i russisk Arktis. Her seiler Royal Arctic Line ved Sisimiut, Grønland. (Copyright: Mads Pihl/Visit Greenland) 

Arktis åpnes opp som følge av de pågående klimaendringene. Men med mer skipstrafikk i et mer flyktig isdekke følger også økt risiko. Bedre is-, vær- og klimavarsler er avgjørende for å planlegge og trygge den økte aktiviteten.

Denne høsten har det vært rekordlite havis i Arktis. Dette har ført til rekordmange seilaser gjennom Nordøstpassasjen, og økt trafikk til og fra havner i russisk Arktis. Det arktiske miljøet er svært utfordrende for marine operatører, og ulykker kan få alvorlige konsekvenser for sikkerheten om bord og for det sårbare arktiske miljøet.

Været og havisen kan endre seg raskt, og om vinteren er polare lavtrykk og ising fra sjøsprøyt velkjente farer for sjøfolk. I romjulen sank en fiskebåt i Barentshavet, etter alt å dømme som følge av en kombinasjon av bølger og ising.

Det er altså svært viktig for skip i Arktis å motta den beste tilgjengelige informasjon om vær og havis, og dette vil bli enda viktigere i fremtiden med et fortsatt minkende havisdekke og økende arktisk skipsfart. Norge har et internasjonalt ansvar, sammen med Russland og Canada, for å levere varsler av maritime farer i nordområdene.

For å forbedre varslene i nordområdene trenger vi en bedre forståelse av is, vær, og klima i dette området.

Barentshavet vil som første område i Arktis være isfritt året rundt.

I det store forskningsprosjektet "Arven etter Nansen" har derfor ti norske institusjoner gått sammen for å forstå hvordan Barentshavet og Arktis fungerer i dag, og hvordan det vil utvikle seg videre.

Prosjektet vil utvikle bedre modellverktøy for operasjonell varsling av vær, bølger og havis i Arktis, og dermed bidra til tryggere og mer bærekraftig bruk av Arktis. 

Arktis åpnes opp

Som følge av en kombinasjon av global oppvarming og naturlige variasjoner har isdekket i Arktis blitt vesentlig mindre i løpet av de siste tiårene. Endringen har vært aller mest tydelig i Barentshavet og området nord for Svalbard, der den årlige isfrie sesongen nå er flere måneder lenger enn tidligere.

Året 2020 slo mange rekorder i Arktis. Isutbredelsen i Arktis i juli 2020 var den laveste som er målt for denne måneden siden satellittobservasjonene startet for mer enn 40 år siden. Dette skyldes hovedsakelig svært varm luft over Sibir, der temperaturene i noen områder var høyere enn det som noen gang har blitt målt før.

Les også:

De høye temperaturene i luften om sommeren førte også til et varmere hav og til en forsinket gjenfrysing av Arktis i høst.

Et isfritt Arktis

Så hva kommer til å skje med isdekket i fremtiden? Ved å se på klimamodeller kan vi få et innblikk i fremtidens Arktis. Klimamodellene viser at isdekket gradvis forsvinner etter hvert som temperaturen på jorden øker. I dag skjer de største endringene på sommeren, men i fremtiden vil istapet også spre seg til andre deler av året.

Årets forsinkede gjenfrysing av Arktis er derfor en forsmak på hva som snart vil være normalt.

Havisens endelige skjebne er tett knyttet til om vi klarer å redusere klimagassutslippene. Ny forskning viser at hvis menneskeskapte klimagassutslipp fortsetter å øke i dagens tempo, vil store deler av Arktis være isfritt halve året ved slutten av dette århundret. Barentshavet vil som første område i Arktis være isfritt året rundt.

Hvis vi klarer å redusere klimagassutslippene kan vi begrense istapet betraktelig. Sommerisen vil likevel forsvinne, uansett om vi reduserer utslippene fra dagens nivå. Med en ytterligere tilbaketrekning av havisen og tilhørende forventet økning i arktisk skipsfart vil gode varsler av vær og havis bli enda viktigere i fremtiden.

Nøkkelord