Regjeringens strategi for nordområdene lansert: – Et alvorlig bakteppe

– Dette handler om hele rikets tilstand og sikkerhet, sier statssekretær Maria Varteressian i Utenriksdepartementet om nordområdepolitikken, i et intervju med High North News.

Vi snakker med Varteressian i Bodø tirsdag under lanseringen av regjeringens nye strategi for nordområdene, som ble presentert i byene Kirkenes, Tromsø og Bodø. 

Norge i Nord. Nordområdepolitikken i en ny virkelighet, heter den nye strategien, som erstatter den forrige lagt fram av Solberg-regjeringen i 2017. 

Den geopolitiske situasjonen er i dag en helt annen, med geopolitiske omveltninger, krig i Europa og klimaendringer, som har forsterket interessen for – og presset på – nordområdene, som det står i strategien. 

"Når våre omgivelser endres, må vi justere politikken," står det videre. 

– Ikke en utømmende liste

I det ferske dokumentet framhever regjeringen fem prioriterte innsatsområder som vil ligge til grunn for politikkutviklingen i årene som kommer. Disse er:

• Norsk handlefrihet og innflytelse i nordområdene
• Et totalforsvar som skaper trygghet, aktivitet og beredskap
• Gode og trygge lokalsamfunn
• Infrastruktur som bygger samfunn
• Næringsutvikling som skaper verdier

Vi spør Varteressian om hva hun ser på som det viktigste i den nye strategien. 

– Noe av viktigste er at vi kobler milliardsatsingen på Forsvaret, på forskning, på beredskap med samfunnsutvikling – der vi ser flere behov i sammenheng. Vi ser på hva som skal til å for å skape livskraftige samfunn i nord. Dette har betydning for hele landet.

Statssekretæren er tydelig på at strategien fungerer som et kompass; et arbeidsdokument, og på ingen måte er en uttømmende liste. 

– Vi kommer til å bruke denne aktivt i hele utenrikstjenesten – og legge satsinger på toppen av denne, sier hun og peker blant annet på dagens nyhet om milliardsatsing til polarforskning.

– Nøkkelen har vært å utforme et dokument som dekker et bredt spekter, men som også er tydelig nok i prioriteringene, legger hun til. 

– Nødt til å tenke annerledes

Hva skiller seg ut fra forrige strategi fra 2017? 

– Det er særlig beskrivelsen av Russland, svarer Varteressian som sikter til den tidligere tettere samhandlingen, som preget relasjonen med Russland i nord.

– I dette dokumentet tar vi utgangspunkt i at Russland er den største sikkerhetspolitiske trusselen for Europa siden 2. verdenskrig. Vi er nødt til å tenke annerledes for hvordan vi samarbeider nord i Norden, i Nato, men også sirkumpolart, for å kunne stå tryggere.

Nord-nordisk fokus

Hvor framtredende er samarbeidet med Sverige og Finland i denne strategien? 

– Dette er noe av det viktigste vi prioriterer og vi kaller det for det nord-nordiske samarbeidet. I de fem prioriteringsområdene vi har lagt fram (se faktaboks) finner man den nord-nordiske dimensjonen, forteller hun og fortsetter:

– I Utenriksdepartementet kommer det også til å være en dedikert ressurs som vil jobbe med nord-nordiske prosjekter. Det blir et sterkt fokus på det politiske og samhandling med våre finske og svenske kolleger. 

Fokus på øst-vest-forbindelser

Til stede i Bodø var også samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, som utdypet infrastruktur-dimensjonen i strategien. Også han påpeker det fordypede samarbeidet med Sverige og Finland på denne fronten. 

– Satsingen innen samferdsel og infrastruktur baserer seg på det som har blitt lagt fram i Nasjonal transportplan (NTP). Der er det et tydelig fokus på øst-vest-forbindelsene, som også er pekt på som viktige for blant annet militær mobilitet. Ofotbanen er et av de fremste eksemplene, sier Nygård og legger til: 

– Det foregår for øvrig betydelige investeringer på veier og infrastruktur i den nordlige landsdelen, med Hålogalandsveien som bygges, med E6-prosjektet mellom Megården og Sommerset og med to lufthavner i Mo i Rana og i Bodø. I tillegg kommer nye prosjekter gjennom Nasjonal transportplan.

Sivile og militære behov

Legges det fram noen nye tiltak framover når det gjelder Ofotbanen mer spesifikt? 

– I NTP legger vi opp til byggingen av tre krysningspor. Dette er gitt som signal til Bane Nor og de planlegger ut i fra det. I tillegg utvides grensen for aksellast til 32,5 tonn slik at banen skal tåle tyngre vekter og dimensjoner. Dette er blant annet viktig for Forsvaret, forklarer han. 

– I tillegg er det viktig at vi nå fordyper og utvikler samarbeidet med våre nordiske kolleger enda mer. Vi har et samarbeid mellom etatene på tvers av landegrensene, det er samarbeid mellom oss ministere og vi har satt i gang embetsverkene i de respektive landene for å se på hvordan vi kan lage en felles strategi for å utvikle grensekryssende korridorer. 

Også Varteressian påpeker betydningen av samarbeidet med Sverige og Finland innen infrastruktur i tilknytning til satsingen på forsvar, sikkerhet og beredskap.

– Denne strategien legges på toppen av andre viktige retningsgivende politiske dokumenter som Nasjonal sikkerhetsstrategi og Nasjonal transportplan, hvor både ambisjon og behov skal sees i sammenheng fra både militære og sivile hold.

En alvorstynget strategi

– Strategien inneholder ikke noe sjokkerende, men det er heller ikke formålet, kommenterer forskningsleder Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt. Han er også forsker ved Nordområdesenteret ved Nord universitet. (Foto: FNI).

Forskningsleder for hav og Arktis, Andreas Østhagen, ved Fridtjof Nansens Institutt bemerker det alvorlige bakteppet for nordområdestrategien.

– Dette preger hele strategien og er tydelig i mange av de prioriterte satsingsområdene; her ligger forsvar og sikkerhetspolitikk bak. Det er en interessant vridning, som selvfølgelig er helt naturlig, men likevel en endring sammenlignet med tidligere dokumenter, som forrige nordområdemelding, sier Østhagen til HNN.

– Etter min mening er dette en mye mer alvorstynget nordområdestrategi enn det man har sett tidligere. Den innehar et mindre fokus på tradisjonelle temaer som internasjonalt samarbeid og Arktis råd. Fokuset ligger nå mer på det regionale. Blant annet blir fylkeskommunen trukket fram som en sentral aktør, fortsetter han og viser i denne sammenheng til det økte fokuset på – og forholdet til Sverige og Finland. 

– Det legges for øvrig også fram en god del konkrete tiltak. Mye handler om å stimulere til alt fra næringslivsvekst – til å stoppe fraflytting og håndtere befolkningssituasjonen i Troms og Finnmark. Om dette er nok, og hvorvidt mye allerede er gjort eller uansett ville blitt gjennomført, er vanskelig å si.