Politikere skaper ikke arbeidsplasser, men de kan ta grep gjennom skattekutt

Markedsgata i Alta med utsikt mot Nordlyskatedralen
Universitetsbyen Alta vil vokse også i framtida. (Foto: Arne O. Holm)
(Kommentar) Et synkende folketall i nord bekymrer stadig flere. Nå sist er det et ullent vedtak om en Nord-Norgebane som er kastet inn i debatten. Den kommer uansett for seint til å flytte en eneste søring nordover.

En jernbane som står ferdig om 30 år vil måtte kjøre stadig lengre strekninger for å finne passasjerer eller gods.

Det finnes ulike prognoser for befolkningsutviklinga de neste 20-30 årene. Men uansett hvilken statistikk som legges til grunn, er løsninger med virkning fra 2040 eller 2050 uten betydning. Da er lysene for lengst slukket langs den planlagte traseen.

Jernbanen er et sidespor

Det er ikke nødvendigvis et argument mot å bygge nye transportkorridorer i nord, men jernbanen i seg selv er et sidespor i debatten om den demografiske utviklingen.

Eller en sovepute, om man vil.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har ansvar for Norges offisielle statistikk, og er derfor også et viktig redskap for politisk planlegging. Byråets tallmateriale har lenge vært dyster lesning for oss som ser nødvendigheten av et robust nord.

Nå nylig har SSB fått smekk på fingrene av Telemarksforsking, som også vil ha et ord med på laget når prognosene for framtida skal tegnes. Ifølge Telemarksforsking er sannsynligheten stor for at SSBs dystre tall likevel er alt for optimistiske når det gjelder befolkningsutviklingen i nord.

Vi mangler folk, ikke arbeidsplasser.

I deres statistikkbank er det, med få unntak, bare universitetsbyene Bodø, Tromsø og Alta, som kan vente en viss vekst. Ser vi fylkesvis på utviklingen, viser selv en såkalt nøytral framskriving et fall på noe i nærheten av ti prosent i folketallet de neste 20 årene. At Telemarksforsking også legger fram prognoser som er langt verre, skal jeg la ligge.

Alt dette er velkjent, i tillegg til ren matematikk.

Like velkjent er det politiske mantraet om å skape flere arbeidsplasser.

Vi har arbeidsplassene

Men politikere skaper ikke arbeidsplasser, de kan i beste fall legge til rette gjennom tillatelser eller utflytting av allerede eksisterende arbeidsplasser.

Men Nord-Norge mangler ikke arbeidsplasser. Vi har ingen arbeidsledighet, og vi har et næringsliv som i økende grad tilbyr såkalte kompetansearbeidsplasser innenfor de fleste næringer, det være seg fiskeri, gruvedrift eller romindustri.

Det er folk vi mangler. Folk til å gå inn i disse jobbene. For folk, ikke politikere, skaper flere jobber.

Og i og med at den nedgangen som spås i folketallet i 2040 eller 2050 skyldes manglende tilflytting eller nyfødte i dag, ikke om 20 eller 30 år, er det nå tiltakene må settes inn dersom de skal ha noen virkning i 2040.

Folk, ikke politikere, skaper flere jobber.

Store lønnsforskjeller

Det er virkningene av dagens lønnsforskjeller mellom nord og sør som avgjør utviklingen de neste årene. Det er dagens infrastruktur som avgjør om studentene velger Bodø eller Oslo, eller om fiskeindustrien skal foredle eller formidle råstoff.

Statens viktigste redskap er skatte- og avgiftspolitikken.

Skal man snu flyttestrømmen fordi man av ulike grunner mener det fortsatt bør og skal bo folk i nord, så er skatte- og avgiftskutt det eneste virkemiddelet som virker umiddelbart, og som derfor vil utgjøre en forskjell også i 2040 og 2050.

Also read

Nøkkelord