– Omfattende russiske marineøvelser kan vise Moskvas tankegang

Ina Holst-Pedersen Kvam, Nordflåten.
– Det mest interessante ved øvelsene er mulighetene for innblikk i russiske beregninger av Ukraina-konfliktens forløp framover, sier forsker Ina Holst-Pedersen Kvam ved Forsvarets høgskole Sjøkrigsskolen. (Foto: www.kremlin.ru / Wikimedia Commons og Sjøkrigsskolen). 

Den russiske Nordflåten deltar i en større russisk marineøvelse som foregår både i Barentshavet og verdenshavene. – Flåtens øvinger åpner for sjeldne innblikk i russiske vurderinger rundt Ukraina-konfliktens forløp, mener forsker Ina Holst-Pedersen Kvam ved Sjøkrigsskolen. 

I januar og februar holder Russland en rekke marineøvelser i alle de russiske marineflåtenes ansvarsområder, ifølge en pressemelding fra det russiske forsvarsministeriet.

Øvelsene vil foregå i nordområdene, det nordøstlige Atlanterhavet, Middelhavet, Stillehavet, og det nordlige Okhotskhavet i Øst-Sibir.

Øvingsaktiviteten finner sted samtidig som at spenningen stadig øker mellom Vesten og Russland i forbindelse med Ukraina-konflikten – og stasjoneringen av rundt 100 000 russiske soldater nær grensen til Ukraina. 

Alle de fire russiske marineflåtene – Nordflåten, Østersjøflåten, Svartehavsflåten og Stillehavsflåten – deltar på øvingene. Det hele ledes av den russiske marinens øverstkommanderende, admiral Nikolaj Jevmenov.

Tirsdag ble krigsskip fra Nordflåten fulgt sørover langs norskekysten av et norsk maritimt overvåkningsfly, melder Forsvaret. Gruppen på fem russiske fartøy ble oppdaget da flyet av typen P-3C Orion, med base på Andøya, var på en rutinemessig patrulje.

Innsyn i Russlands vurderinger

– Det mest interessante ved Nordflåtens øvelser nå er mulighetene de gir for relativt kritiske og avslørende innblikk i russiske beregninger av Ukraina-konfliktens mest sannsynlige forløp framover, sier forsker Ina Holst-Pedersen Kvam ved Forsvarets høgskole Sjøkrigsskolen til High North News.

Ina Holst-Pedersen Kvam.
Ina Holst-Pedersen Kvam er forsker ved FHS Sjøkrigsskolen i Bergen. Foto: Forsvarets høgskole. 
Ina Holst-Pedersen Kvam er forsker ved FHS Sjøkrigsskolen i Bergen. (Foto: Forsvarets høgskole)

– Slike vindu har hittil i stor grad vært en mangelvare. Dette har komplisert mulighetene for både å forutsi russiske trekk med rimelig grad av sikkerhet – og samtidig utlede hvilke beregninger disse trekkene belager seg på når det gjelder risiko og gevinst ved eventuelt maktbruk, sett fra Moskva.

Russlands forsvarsministerium har også annonsert at styrker fra Nordflåten, Østersjøflåten og Stillehavsflåten skal øve på interflåtegruppering i Middelhavet. Flere av styrkene som nå deltar i øvelsene, vil derfor seile mot Middelhavet i etterkant, er det varslet.

Beskyttelsesroller

– En større styrkeformasjon bestående av sjøgående landgangsfartøyer er allerede på vei mot varmere farvann. Halvparten av disse landgangsfartøyene tilhører som kjent Nordflåten. Alle er tilsynelatende tungt lastet med personell, materiell eller våpensystemer. Trolig en kombinasjon med potensial for å etablere en angrepsrisiko også langs andre flanker mot Ukraina, sier forskeren.

– I den forbindelse vil det derfor nå potensielt være minst like avgjørende å følge med på hvilke styrker som tvert imot blir igjen i våre områder, påpeker Kvam.

Hun er særlig observant på om gjenværende styrker i nord kan innta tradisjonelle beskyttelsesroller for de strategiske ubåtene med atomvåpen, hvis heller ikke disse returnerer til kai etter øvelsene.

– I en eventuell konflikt er det en kjensgjerning at disse vil operere fra såkalte bastioner under den arktiske havisen, med kjernefysiske angrepsubåter og andre styrker som «gatekeepers» for å trygge ubåtenes operasjonsfrihet, sier Kvam.

– En slik posisjonering i nord vil i så fall utgjøre en relativt betydelig knyttneve i forhandlingene som nå pågår i sør. Eventuelle kjernefysiske trusler og demonstrering vil på den måten ha som formål å stille større kraft bak russiske krav, mener forskeren.

Admiral Nikolai Jevmenov og Russlands president Vladimir Putin ved en fellesøvelse for Nord- og Svartehavsflåten i 2020.
Øverstkommanderende for den russiske flåten, admiral Nikolaj Jevmenov og Russlands president Vladimir Putin ved en fellesøvelse for Nord- og Svartehavsflåten i 2020. (Foto: Kremlin.ru).

Økt fokus på storkonflikt

Nordflåtens øvingsoperasjoner i nord vil i samsvar med varslede øvingsområder, begrense seg til farvann som flåten vanligvis opererer i, ifølge forskeren.

Dette vil si i det vestlige Barentshavet utenfor Fiskerhalvøya, samt i østlige deler langs kysten av Novaja Semlja.

At denne typen strategiske kommando- og kontrolløvelser sparker i gang Nordflåtens treningshjul etter den ortodokse nyttårsfeiringen, er ifølge Kvam heller ikke uvanlig.

– At disse manøvrene nå foregår parallelt med liknende aktivitet i andre militærdistrikter følger også en tiltakende trend i russisk militærplanlegging for øvrig, med et økende fokus på forberedelser til storskala konflikt der hele det russiske forsvaret forventes å bidra i en total krigsinnsats, sier hun.

Mer enn 140 krigsskip

I forlengelsen er ikke forskeren særlig overrasket over at Russland i sammenheng med økt spenning rundt Ukraina og økende møteaktivitet mellom spesielt Moskva og Washington, tilsynelatende tar i bruk øvelsenes samlede potensial for signalisering og avskrekking.

Formålet er tilsynelatende å skape krigsfrykt ut fra det russerne omtaler som skalerbar og demonstrativ «trussel» og «tvang».
Forsker Ina Holst-Pedersen Kvam ved Sjøkrigsskolen

Samlet sett vil de russiske marineøvelsene på verdensbasis involvere mer enn 140 krigsskip og støttefartøy, over 60 fly, 1000 enheter med militært utstyr og rundt 10 000 militært personell, opplyser forsvarsministeriet.

– Av det vi vet om Nordflåtens øvelser og deres innhold og innretning per dags dato med tilsynelatende hovedfokus på antiluftforsvar og antiubåtoperasjoner, er det generelle øvelsesscenariet også her relativt normalt i forhold til dagligdags praksis. I Nordflåtens planverk for en mulig konflikt med USA spesielt, er det nettopp et slikt trusselbilde som dominerer. Det forventes et innkommende missilangrep fra fremskutte krigsskip og fly i området som i kombinasjon med angrepsubåter, truer disse bastionene, forteller hun.

– Bruken av slike styrker nordpå fremover kan derfor samtidig gi et hint til i hvor stor grad Putin og hans krets faktisk har latt seg overbevise om at det verste utfallet av eventuelle nye framstøt mot Ukraina, vil begrense seg til en ny runde med et mer omfattende sanksjonsregime fremfor primære amerikanske militære mottiltak. Noe som understreket igjen av USAs president Joe Biden nylig, sier Kvam.

Skape krigsfrykt

Mens flere forhold ved Nordflåtens øvingsoperasjoner i nord dette nyåret følger et tilnærmet normalt mønster og ellers er lite forundrende, legger forskeren samtidig merke til omrisset av noe nytt:

– Etter mitt syn er det Nordflåtens funksjon og rolle i det overordnede russiske eskaleringsregimet for konflikthåndtering man nå ser konturene av i praksis, sier Kvam og fortsetter:

– Formålet er tilsynelatende å skape krigsfrykt ut fra det som russerne selv omtaler som skalerbar og demonstrativ «trussel» og «tvang». I ytterste konsekvens vil dette skje gjennom sabelrasling med kjernefysiske styrker, som nå kan spille på og utnytte en overordnet vestlig forvirring om russiske intensjoner, foretrukne veivalg og eskaleringsmuligheter.

Nordflåten, som er den største russiske marineflåten, huser de fleste av Russlands strategiske ubåter med atomvåpen. Disse ubåtene danner den russiske andreslagsevnen ved et kjernefysisk angrep og har baser ved Kolahalvøya og Hvitehavet i det nordvestlige Russland.

En russisk båtjager av Udaloy-klassen seiler fra nord utenfor Norskekysten 25. januar.
En russisk båtjager av Udaloy-klassen seiler fra nord utenfor Norskekysten 25. januar. (Foto: P-3 Orion / Forsvaret). 
En russisk båtjager av Udaloy-klassen seiler fra nord utenfor Norskekysten 25. januar. (Foto: P-3 Orion / Forsvaret). 

Forhandlingsspill

– Det eksisterer en overordnet usikkerhet rundt tersklene for Russlands eventuelle atomvåpenbruk i verstefallstilfeller, om så kun i begrenset omfang. Med dette bakteppet er nok tanken fra Moskvas side at deres posisjonering i mellomtiden vil kunne øke tilbøyeligheten for vestlige innrømmelser i de pågående forhandlingene, vurderer hun.  

– Toktet til Franz Josefs Land med russiske bombefly sist uke dagen før møtet mellom USAs utenriksminister Antony John Blinken og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, og i etterkant av britiske og amerikanske våpenforsyninger til Ukraina, var likeledes nok så forventet og nettopp i tråd med denne eskaleringsstigen, sier forskeren og utdyper:

– Hvert trinn med innhold, sammensetning og formål skreddersys for å øke effektiviteten av neste trinn dersom det blir nødvendig med eskalering. Selv om det etter mitt syn derfor vil være langt enklere enn tidligere å forutsi russiske trekk, og derfor også møte dem på vår kant med større sjanse for suksess. gir det samtidig liten grunn til generell optimisme når Kreml nå demonstrerer en tilsynelatende ufravikelig evne og vilje til å følge opp trusler med handling, avslutter Ina Holst-Pedersen Kvam ved FHS Sjøkrigsskolen i Bergen.

Protester

Mandag denne uken protesterte Irland mot varslede russiske marineøvelser 240 kilometer utenfor den irske kysten, melder BBC.

– Russlands øvelser er ikke velkomne, sa forsvarsminister Simon Coveney før han skulle delta på et EU-møte om Ukraina-krisen.

Irland er militært nøytralt. Russisk øving vil foregå lovlig i internasjonalt farvann, som samtidig overlapper med irsk eksklusiv økonomisk sone, samt med irsk luftrom.

Les også

Nøkkelord