Spenningen mellom NATO og Russland rundt Ukraina kan påvirke Arktis, sier forskere

Russiske fartøy i Severomorsk. (Foto: Henning Lillegård / Forsvaret)

– Det er også fullt mulig å tenke seg at en stor russisk militær offensiv i Ukraina medfører ytterligere økt aktivitet i nord, fra begge parter, sier forsker Karen-Anna Eggen ved Forsvarets høgskole.

Eggen får støtte fra seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), som også mener den nye krisen rundt Ukraina kan gi ringvirkninger også i nordområdene.

Hvilke ringvirkninger det er snakk om avhenger av om krisen eskalerer eller ikke. 

Russland har stasjonert rundt 100.000 russiske soldater og tungt militært materiell nært grensen til Ukraina, og den russiske presidenten Vladimir Putin har fremmet nye krav om at NATO trekker styrker ut av alle land som grenser til Russland, samt stoppe all militær hjelp til Ukraina. 

Møtene som foregår mellom Vesten og Russland denne uka blir derfor svært viktige. Mandag møtes blant annet russiske og amerikanske representanter for samtaler. På onsdag møtes russiske tjenestemenn medlemmer fra NATO-landene for et møte i NATO-Russland-rådet. 

Julie Wilhelmsen, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Foto: Amund Trellevik

– Dersom utfallet blir at man ikke klarer å bli enige om en nedtrapping, men at spenningen mellom Russland og NATO bare øker, vil dette gi utslag i nordområdene, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI til High North News.

– Da vil vi nok se enda mer av det vi har sett til nå etter krigen i Ukraina i 2014. Mot formodning spredte spenningen seg fra Ukraina til nordområdene da og er årsak til at man har et nytt øvelsesmønster og heftig militær posisjonering i nordområdene, legger hun til. 

Også Karen-Anna Eggen, forsker ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole, understreker at man har erfart at Russlands handlinger overfor Ukraina i 2014 har hatt negative effekter for sikkerhetssituasjonen i Europa generelt, men også for spenningsnivået i Arktis.

Sikkerhetspolitisk brodd

Selv om de fleste dialogplattformer, som Barentsrådet og Arktisk råd er videreført er det blitt en tydelig sikkerhetspolitisk brodd i regionen i form av økt militær aktivitet og mer tilspisset politisk retorikk fra russisk og alliert side, sier Eggen. 

Karen-Anna Eggen er forsker ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole. (Foto: Forsvaret)

Karen-Anna Eggen, forsker ved Forsvarets høgskole. (Foto: Forsvaret)

Det er også fullt mulig å tenke seg at en stor russisk militær offensiv i Ukraina medfører ytterligere økt aktivitet i nord, fra begge parter. Dette vil igjen endre trusselbildet på begge sider. For Norge sin del, skulle dette bli tilfellet, vil det bli svært krevende å opprettholde den relativt sett gode bilaterale relasjonen i lys av det sikkerhetspolitiske bildet som utfolder seg utenfor grensen vår. Et tilleggsmoment: Arktis innehar en viktig geostrategisk posisjon og det følges nøye med på hva Russland gjør i Ukraina og i Svartehavsregionen da dette kan gi indikasjoner på de russiske væpnede styrkers handlemåter i Arktis, legger hun til.

Kompromissløs holdning

– Russland har en kompromissløs holdning. Dersom de mener at det som tilbys fra NATOs side overhodet ikke tar hensyn til deres interesser og at deres krav ikke møtes på noen måte, så er jeg ikke i tvil om at vi kommer til å se en fortsettelse av den ganske hissige militære posisjoneringen fra russisk side, også i nord, inkludert for eksempel jamming av flytrafikken, sier NUPI-forsker Wilhelmsen.

Hun forklarer at oppmarsjen av en invasjonsstyrke på grensen til Ukraina ikke bare handler om et eventuelt NATO-medlemskap, men også om at NATOs militære infrastruktur og baser har beveget seg nærmere Russlands grenser. Kravene som Russland la fram for noen uker siden handler således ikke bare om Ukraina, men om NATOs militære infrastruktur.

Deeskalerende tiltak

– På motsatt side, dersom man faktisk klarer å bli enige om noen deeskalerende tiltak, som for eksempel at man bestemmer seg for å stole nok på hverandre til å trekke seg litt tilbake fra grensa på begge sider og skape en lavspenningssone, så kan vi også kunne merke dette i nordområdene.

Kan det åpne for en bedret dialog på den sikkerhetspolitiske fronten?

– Det handler ikke nødvendigvis om dialog, men om å anerkjenne hverandres sikkerhetsinteresser og å være villig til å dempe egen militær posisjonering. Hvis man rundt forhandlingsbordet nå blir enige om at man trenger å begrense spenningen og foretar seg noe for å gjøre dette, så kan det for eksempel påvirke hvordan våre allierte opererer i nordområde, dette gjelder først og fremst USA som setter mønsteret i regionen, svarer Wilhelmsen.

– Når det er sagt er jeg ikke så veldig optimistisk. Linja fra NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg signaliserer at NATO ikke har noe å gi i forhold til det Russland krever. Men, Stoltenberg har samtidig uttalt at det faktisk går an å forhandle med Russland og trekker fram at han har gjort det i sin tid som statsminister i Norge. Den omforente posisjonen i NATO er imidlertid at Russland ikke har noen medbestemmelse når det gjelder selvstendige lands alliansetilknytning eller innretning på eget forsvar. Russland er aggressoren og det er ikke rimelig å komme dem i møte. NATO-landene anerkjenner egentlig ikke at Russland har noen legitime sikkerhetsinteresser som er truet gjennom NATOs aktivitet, avslutter hun.

Les også

Nøkkelord