Nytt nordisk samarbeid skal forske på samiske rettigheter og naturvern i nord

Read in English.

Det nye forskningsprosjektet ALAMOT (Adapting Law for Moving Targets: Climate Change, Overtourism and Biodiversity in Indigenous Arctic National Parks) skal undersøke hvordan lovgivningen i Norge, Sverige og Finland påvirker forvaltningen av nasjonalparker og urfolksrettigheter i nord.

Kristin Rosendal, seniorforsker ved Fridtjof Nansens institutt. (Foto: FNI)

ALAMOT er finansiert av NordForsk og ledes av Finlands Miljøinstitutt. Fridtjof Nansens institutt (FNI) i Norge og Mittuniversitetet (MIUN) i Sverige er sentrale partnere.

– Prosjektet skal sammenligne forvaltningsregimene i de tre landene, sier seniorforsker ved FNI, Kristin Rosendal, som også leder prosjektet på norsk side.

– Også har vi trukket ut to hovedfaktorer som vi skal se på; klimaendringer og endringer i turisme. Vi skal se på hvordan disse to endringene kan ha betydning for både natur, miljø og samiske livsgrunnlag i disse områdene.

Disse faktorene skal ses på i sammenheng med nasjonalparker i nord. I Norge gjelder det blant annet Reisa nasjonalpark og i Sverige Laponia med blant annet Sarek nasjonalpark.

EU-lovgivning

Øyvind Ravna, professor ved Det juridiske fakultet ved UiT Norges arktiske universitet bidrar også i prosjektet på norsk side som ekspert på samiske rettigheter.

Hvilke lover og rettsprinsipper er mest relevante å se på i dette prosjektet?

– Generelt, så er det lovgivning for miljøvern, biologisk mangfold og naturmangfold, sier Ravna.

– Friluftsloven vil jeg også tro har stor betydning her, for den har med ferdsel å gjøre, også i sammenheng med turisme og spesielt når det gjelder uorganisert turisme, legger han til.

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. (Foto: UiT)

Er det store forskjeller på lovgivning mellom de tre landene?

– Det er såpass tidlig i arbeidet at jeg kan ikke uttale meg så mye om det. Men det ligger sikkert noe i det at Finland og Sverige er bundet av EUs regelverk i større grad enn Norge. Norge er jo også bundet av det, men ikke på samme måte, sier Ravna.

– Ja, det er viktig fordi selve naturforvaltningen er i stor grad unntatt fra EØS-lovgivningen, Norge er altså ikke direkte forpliktet når det gjelder naturforvaltning, legger Rosendal til. 

Hun forteller at forskerne regner med å finne noen interessante forskjeller på grunnlag av dette.

Kunnskapsgrunnlag

Målet med prosjektet er å øke kunnskapsgrunnlaget og finne de beste forvaltningspraksisene for bærekraftig utvikling i Arktis. Forskerne skal utarbeide konkrete forslag til politikere om hvordan naturvern og samisk levesett kan styrkes både politisk og juridisk.

Hvordan klarer lovgivningen å holde tritt med raske klimaendringer?

– Det er vanskelig for statene å følge med, og i hvert fall å være i forkant på lovgivningen, så her er heller snakk om at man må løpe fort i etterkant, svarer Ravna.

– Det blir også viktig å få lokalbefolkningen i tale om hvordan de opplever klimaendringene og om de ser noen spesielle behov for lovendringer og andre typer forvaltningsmuligheter, legger Rosendal til.

Hvordan fungerer grensekryssende vern av natur og dyreliv i dag?

– Det er vanskelig å si på forhånd, men vi vet at det i dag for eksempel er problemer med at man ikke har fått på plass en felles reinbeitekommisjon, så det preger reindriften mellom landene, svarer Ravna.

Urfolksrettigheter

Ettersom prosjektet skal se på hvordan turisme og klimaendringer påvirker arktisk natur og samiske livsgrunnlag er det naturligvis viktig å inkludere samiske organer.

– Vi kontakter Samisk parlamentarisk råd, en overbygning for sametingene i Norge, Sverige og Finland, sier Ravna og fortsetter:

– Vi har forholdt oss til dem i første omgang fordi da har man et samlet organ å forholde seg til. Det er spesielt viktig for å informere at vi er i gang med noe her og at vi ønsker å involvere samiske organer allerede fra starten av.

Hvilke utfordringer har man sett på forhånd som gjør at det er behov for dette prosjektet?

– Et eksempel fra biologisk side er at krekling er i ferd med å konkurrere ut lavarter og mosearter, sier Rosendal.

– Dette kan jo gå ut over reindriften ettersom lav er en viktig næringskilde for reinen og vi trenger mer kunnskap om hvordan dette påvirker folk i disse områdene. 

Grensekryssende samarbeid

I en tid hvor forskning og samarbeid trues i både øst og vest, så ser forskerne verdien av et nordisk forskningssamarbeid.

– I en verden der det multilaterale og akademia utfordres i et av våre viktigste samarbeidsland gjennom tidene, så er det klart at betydningen av internasjonalt forskningssamarbeid blir bare viktigere og viktigere, sier Rosendal og avslutter:

– Det nordiske forskningssamarbeidet er veldig viktig for oss og det er heller ikke første gangen vi har samarbeid med nordiske forskere, men vi er glade for denne NordForsk-utlysningen som gjør dette mulig.