Ny analyse av Svalbards tålegrense: Bærekraftig reisemål innen 2025

National Geographic Explorer
Cruiseskipet "National Geographic Explorer" utenfor kysten av Svalbard. (Kilde: Megan Coughlin under CC BY-ND 2.0)

I en ny tålegrenseanalyse for Svalbards reiseliv, avdekkes kunnskapshull rundt cruisenæringens utslipp. – Myndighetene må styrke innsatsen i innhentingen av data om klimagassutslipp og miljøpåvirkning fra den sjøbaserte turismen, en oppgave reiselivet ikke kan håndtere alene, sier leder i Visit Svalbard, Ronny Brunvoll.

Read in English

I rapporten "Masterplan Destinasjon Svalbard mot 2030", som setter standard for ansvarlig utvikling av reiselivet på Svalbard i regi av lokale aktører, slås det fast at cruiserelatert virksomhet skal underlegges de samme bærekraftkriteriene og prinsippene som den landbaserte turismen.

Med denne rapporten som bakgrunn har Visit Svalbard og Vestlandsforskning utarbeidet en tålegrenseanalyse for ishavsøya. Analysen er utarbeidet med rapporten som rettesnor for en ansvarlig utvikling av reiselivet på Svalbard i regi av det lokale, organiserte reiselivet.

I analysen går det fram at høy lokal verdiskaping og lavt karbonutslipp skal være førende for hvilke skip reisemålet prioriterer. Viktigheten av en tålegrenseanalyse understøttes også i "Merkeordningen for bærekraftige reisemål", noe som er spesielt relevant med tanke på Svalbards status som en attraktiv cruisedestinasjon.

Bredere tilnærming

Men å definere en absolutt grense i 2024 med antall ankomster og passasjerer viste seg å være utfordrende for et sammensatt og komplekst reisemål som Longyearbyen og Svalbard.

– Vi innså tidlig at Svalbards kompleksitet gjorde det vanskelig å lage en tradisjonell tålegrenseanalyse. Dette er et reisemål som ikke kan defineres med to streker under svaret, sier Ronny Brunvoll, daglig leder i Visit Svalbard i en pressemelding.

Vi har avdekket flere kunnskapshull
Ronny Brunvoll, Visit Svalbard

Brunvoll er derimot fornøyd med en bredere tilnærming og et kunnskapsgrunnlag å jobbe videre med, for å styre utviklingen på en måte som ivaretar lokalsamfunnet, naturmiljøet og næringen.

– Vi har fått en innholdsrik og nyansert anbefaling for veien videre, som gir oss muligheten til å navigere utviklingen målrettet. Vi har avdekket flere kunnskapshull og identifisert hvor innsatsen må forsterkes med forskning og innsikt, sier Brunvoll.

Han legger til at kunnskapsgrunnlaget oppmuntrer til å diskutere tålegrense lokalt, men også nasjonalt, for å sikre lokal medvirkning og at lokale perspektiv og behov ivaretas.

Kunnskapshull om klimagassutslipp

Brunvoll sier at det er krevende temaer som tas opp i rapporten, og det avdekkes flere områder med manglende kunnskap. Særlig mangler fakta om hvor mye klimagassutslipp cruiseskipene faktisk står for.

Lederen for Visit Svalbard oppfordrer derfor myndighetene til å styrke innsatsen i innhentingen av data om klimagassutslipp og miljøpåvirkning fra den sjøbaserte turismen, en oppgave han mener aktørene på reisemålene ikke kan håndtere alene.

– Slike data er helt essensielle for å kunne gjøre kunnskapsbaserte beslutninger og prioriteringer i fremtiden, påpeker han.

Ronny Brunvoll i Visit Svalbard
Ronny Brunvoll i Visit Svalbard må òg kutte utgifter under corona-krisa. Det gjer selskapet dårlegare rusta til å jobbe med føringane frå regjeringa om framtidas reiseliv. (Foto: Line Nagell Ylvisåker/High North News)
Leder i Visit Svalbard, Ronny Brunvoll. (Foto: Line Nagell Ylvisåker)

Konkrete anbefalinger

Kunnskapsgrunnlaget kommer også med noen helt konkrete anbefalinger for videre utvikling, hvor miljømessige, økonomiske og sosiale hensyn balanseres nøye.

Ytterligere forbedret kommunikasjon med Longyearbyens lokalbefolkning rundt cruiseturismen, samt økt fysisk tilrettelegging av sentrumsområdene, er to av anbefalingene.

Ifølge analysen kan disse punktene bidra til mindre friksjon mellom cruiseturismen og innbyggerne.

Klart for bruk

Kunnskapsgrunnlaget distribueres nå til reiselivsaktører, politikere og myndigheter og er ment å bidra til informerte beslutningsprosesser rundt turismen på Svalbard. Blant annet tror Visit Svalbard og Vestlandsforskning at rapporten kan være et nyttig og oppdatert innspill i utformingen av en ny strategisk havneplan for Longyearbyen.

Svalbard Cruise Forum gjennomfører dessuten en ringvirknings- og forbruksanalyse sommeren 2024, der kunnskapsgrunnlaget allerede er støttemateriale.

I tillegg skal Longyearbyen re-merkes som et bærekraftig reisemål i 2025. I dette ligger en forventning om at det på reisemålet kartlegges en øvre grense for antall cruiseanløp, en oppgave som kunnskapsgrunnlaget har avslørt å være spesielt utfordrende.

Les også (teksten fortsetter):

Robust

– For å finne en øvre grense, må vi blant annet evaluere kapasiteten på vei- og transportinfrastruktur, toalettfasiliteter, attraksjoner, antallet landbaserte turister, lokalbefolkningens behov og ikke minst, klimagassutslipp. Det finnes flere områder som må adresseres før noen kan ta en velinformert beslutning her, understreker Brunvoll.

Ifølge Ronny Brunvoll er det overordnede inntrykket er at Svalbard som reisemål er robust og at lokalsamfunnet har toleranse for cruiseaktivitet.

– Lokalbefolkningas tålegrense opplever jeg som god, og hvor det handler mer om irritasjon enkelte dager enn generell misnøye. I tillegg synes det som at det aktiveres en moralsk tålegrense, ettersom cruiseaktivitet også bidrar med viktig lokal verdiskapning.

Fruktbart samarbeid

Brunvoll vektlegger at destinasjonsselskapet jobber kontinuerlig med å fremskaffe objektive fakta, noe som er viktig for utviklingen av ethvert reisemål.

– Samarbeidet med Vestlandsforskning har vært svært fruktbart; vår erfaring tas i bruk, forskerne er lydhøre for vår kunnskap og det er lærerikt for alle involverte parter å engasjere seg i samskaping på denne måten, avslutter Ronny Brunvoll.

Han håper dette vil sette en standard for hvordan reisemål kan håndtere utfordringer og muligheter knyttet til reiseliv i sårbare miljøer, og tjene som inspirasjon for andre reisemål.

Oppdraget er gjennomført med finansiering fra Svalbards miljøvernfond.

Les også:

Nøkkelord