Arctic Encounter 2025: Grønlands toppdiplomat i USA: Gruveindustrien er et område for mer samarbeid

Read in English. 

– Det er alltid mye å snakke om når folk spør hvor du er fra og svaret er Grønland, sier Jacob Isbosethsen med et smil og et nikk når High North News spør om den første perioden som Grønlands nye toppdiplomat i USA.

Isbosethsen startet i stillingen for litt over en måned siden i Washington DC. Han er lederen av Grønlands representasjon i USA og Canada. Han kommer fra samme stilling i Grønlands representasjon i Beijing, Kina.

– Det har åpenbart vært mye oppmerksomhet. Ikke bare i USA, men også i resten av verden. Før var det få som visste om Grønland, men nå vet alle, fortsetter Isbosethsen.

Deler informasjon

HNN møtte den erfarne diplomaten på Arctic Encounter Summit-konferansen i Anchorage i USAs arktiske stat, Alaska.

Grønlands representasjon i USA tar sikte på å fremme Grønlands interesser i Nord-Amerika og jobber med temaer som arktisk diplomati, klima, handel og kritiske mineraler, ifølge det danske utenriksdepartementet.

– Det er ingen hemmelighet at dette har vært en spesiell periode – en utfordrende periode – og noe som vi ikke har opplevd før. En av mine roller er å gi all nødvendig informasjon til relevante aktører i USA, som politikerne i Kongressen og partnerne våre i utenriksdepartementet og forsvarsdepartementet, sier Isbosethsen til HNN.

På snakk om utfordringer, hvordan reagerer du på uttalelsene fra president Donald Trump om å annektere Grønland?

– Som Grønlands statsminister har uttalt tidligere: Grønland er selvfølgelig ikke til salg. Vi har sagt tydelig ifra om at vi ikke vil være dansker, men vi vil ikke være amerikanere heller, understreker Isbosethsen.

Hva er viktig for deg å formidle til folk i USA?

– Det er viktig å være tydelig på at vår konstruksjon innenfor Kongeriket Danmark er spesielt og noe vi verdsetter. Det er samtidig noe vi ønsker å modernisere. Det er ikke en statisk ting, sier Isbosethsen.

Som HNN har meldt tidligere, så er moderniseringsproblemet knyttet til blant annet at Grønland ønsker mer utenrikspolitisk autoritet og likhet i det danske riksfellesskapet, bestående av Danmark, Færøyene, og Grønland.

– I tillegg er det viktig å formidle at vi er tre forskjellige land, tre forskjellige folk, tre forskjellige parlament, tre forskjellige språk og kulturer i Kongeriket Danmark. Samtidig er vi del av NATO og den transatlantiske alliansen fordi vi er del av Kongeriket Danmark, fortsetter han. 

Utvide samarbeid

Isbosethsen understreket at Grønland har vært en venn og en alliert av USA i over åtti år. USA har hatt flere militærbaser på Grønland, men den nåværende er Pituffik rombase, som er viktig for USAs sikkerhet, sier han. 

Han peker også på forsvarsavtalen med USA fra 1951 og senere tilleggsavtaler, som allerede skaper rammeverket for militære diskusjoner.

– Vi er mer enn interesserte i å vedlikeholde og utvide partnerskapet vårt, det være seg innen mineraler, forsvar, eller andre områder. USA er en av våre nærmeste allierte og vi er mer enn interesserte i å utvide vårt samarbeid, legger diplomaten til.

En sårbar situasjon

Under en samtale på Arctic Encounter-konferansen belyste Isbosethsen at Grønland trenger å diversifisere økonomien sin og tiltrekke investeringer, som i gruvesektoren.

– For tiden kommer 90 prosent av eksporten vår fra fisk og fiskeprodukter og vi trenger å diversifisere økonomien. Vi er bare 57 000 mennesker på en stor øy, som er en sårbar situasjon å være, spesielt med tanke på utfordringer som klimaendringer som påvirker havet. Regjeringen har bestemt seg for å fokusere på turisme og gruvedrift som en supplement til fiskeriene, sa han.

Men når det gjelder amerikansk interesse i den grønlanske gruvesektoren, så har det ikke vært noe særlig aktivitet så langt, som HNN nylig har omtalt. 

Isbosethsen bemerket på konferansen at bare èn av 80 lisenser for leting eller utvinning ble gitt til USA. Flesteparten ble gitt til Canada, Storbritannia eller Australia.

– Det er noe vi ønsker å jobbe med sammen med Washington D.C. for å forhåpentlig få mer samarbeid og fokus fra amerikanske investorer i gruvesektoren også, sa han.

På et mer generelt plan, hvordan jobber den grønlandske regjeringen med å navigere internasjonal politikk?

– Vi samarbeider med våre nærmeste venner. Den nyvalgte regjeringen har tydelig uttalt at den danske regjeringen er vår nærmeste partner, sier Isbosethsen og gjentar at dette forholdet nå moderniseres.

– EU er også en av våre viktigste handelspartnere og en samarbeidspartner på flere områder. Dette er også et forhold som vi vedlikeholder og utvider, for ikke å nevne frihandelsavtalen med Storbritannia som vi har forhandlet frem etter Brexit. I tillegg er USA, Canada og Island våre nærmeste naboer og det er naturlig at vi jobber tett med disse landene, sier han.

Isbosethsen peker også på den viktige fiskeindustrien og de voksende markedene i Asia, inkludert Japan, Kina og Sør-Korea.

– Med en befolkning på 57 000 mennesker, synes jeg det er godt gjort at vi jobber med alle disse store og viktige landene. Vi samarbeider mye med venner og partnere når det kommer til handel og utvider også på andre samarbeidsområder som utdanning, forskning, klima, og ikke minst det viktige arbeidet i urfolksrådet Inuit Circumpolar Council (ICC) og våre venner i Canada og Alaska.

– Alt jeg kan gjøre for å støtte dette arbeidet fra DC er også en del av min rolle, sier Isbosethsen til slutt.