Norsk eksport til Russland øker, men langt igjen til gamle høyder

Norsk næringsliv ignorerer mange muligheter i Russland, mener Norges generalkonsul til Murmansk. I det russiske nord er det igangsatt en rekke store industriutbygginger de siste årene. Foto: Amund Trellevik
Det foregår en del ting i Russland som norsk næringsliv kunne ha utnyttet bedre, sier Norges generalkonsul til Murmansk, Erik Svedahl. Norsk eksport til Russland falt som en stein etter Krim-annekteringen i 2014, og sliter fremdeles med å ta seg opp til gamle høyder.

– Det er ikke noen som mener at Russland ikke er et krevende marked. Det har alltid vært utfordringer og det vil bli utfordringer i framtiden også. Men det foregår en del ting på russisk side som norsk næringsliv kunne ha utnyttet bedre og interessert seg for, sier Norges generalkonsul til Murmansk, Erik Svedahl.

Nærmest over natten falt norsk eksport til Russland som en stein i 2014, da norsk fisk ble utestengt fra det russiske markedet.

Russland hadde annektert Krim og en russiskstøttet separatistkrig var under oppseiling i Øst-Ukraina. Vestlige land innførte økonomiske sanksjoner, Russland svarte med å utestenge en rekke vestlige matvarer.

Bortfallet av sjømateksport gjorde også at handelen mellom Norge og Russland falt kraftig: Fra en topp i 2013 på 8,5 milliarder kroner var tallet for 2018 «kun» 2,4 milliarder, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Og fem år etter Krim-annekteringen er det ingenting som tyder på at verken sanksjonsregimet blir opphevet eller at Russland opphever sitt importforbudet av vestlig mat.

Nå viser tall at norsk eksport til Russland økte med 14 prosent i 2018. Men den russiske eksporten til Norge økte også med hele 33 prosent, opp til 16,7 milliarder kroner. Det betyr at Norge i fjor hadde et handelsunderskudd på i underkant av 15 milliarder kroner med Russland.

Norsk-russisk arbeidsgruppe for regionalt og grensenært samarbeid var samlet i Bodø denne uken. Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke.

Norsk-russisk regjeringsmøte

Svedahl er norske myndigheters representant i den arktiske hovedstaden Murmansk, verdens største by nord for polarsirkelen.

I det russiske nord foregår det i dag enorme industriutbygginger innen olje- og gassektoren som norsk næringsliv burde vært mer interessert i å ta del i, mener Svedahl.

– Novatek-utbyggingen rett på andre siden av grensa fra Norge er det største industriprosjektet på Kola siden Sovjetunionen. Det er synd at det ikke er spesiell stor norsk deltakelse i det prosjektet, sier Svedahl.

Også på Jamal-halvøya foregår det store utbyggingsprosjekter der blant annet norske Ølen Betong har vært inne som leverandør.

Denne uken var norske og russiske myndigheter samlet til det årlige møtet for regionalt og grensenært samarbeid i Bodø. Dette er en arbeidsgruppe som jobber for mer økonomisk samhandling mellom landene.

Og det som ble diskutert i møtet er nettopp hvordan man kan øke økonomisk kontakt – som ikke er omfattet av sanksjonsregimet, som blant annet setter stopper for en del offshore-oljeprosjekter.

Det er spesielt innenfor maritim sektor norsk næringsliv har en mulighet, sier Jarle Forbord, leder av norsk-russisk handelskammer.

– Det er innenfor fiskeri og oppdrett vi ser størst mulighet for økt handel de neste årene. Den russiske fiskeriflåten skal moderniseres og fornyes. Her ligger det store muligheter for et land som Norge, sier Forbord.

Norske bedrifter leverer allerede både utstyr, tegninger og annen kompetanse for bygging av russiske trålere. To norske verft, Kimek i Kirkenes og Fiskerstrand verft i Møre og Romsdal, er to bedrifter med store russiske ordrebøker.

Norsk oppdrettsnæring er også tungt inne i Russland med teknologi, utstyr og fiskefôr. Forbord svarer slik på spørsmål om Russland er et krevende marked.

– Det kreves at du har satt deg inn i markedsforhold og kultur, derigjennom å hente inn erfaringer og lytter til andre. Her er vi i handelskammeret viktig. Vi har medlemmer som har erfaringer fra Russland og som er villige til å dele. Det er essensen. Om det er krevende? Vel. Det gjelder å ha relasjoner. Russerne sier: Det er bedre å ha 100 kontakter enn 100 rubler.

Jarle Forbord, daglig leder i norsk-russisk handelskammer. Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke

Russisk eksport til Norge øker

Tall fra norsk-russisk handelskammer viser at det er solgt utstyr for tre milliarder kroner til russiske trålere de siste to årene. Statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen i næringsdepartementet sier at det overordnede målet er å øke handelen mellom Norge og Russland.

Han betegner moderniseringen av rundt 450 russiske fisketrålere som «en enorm mulighet for en maritim nasjon som Norge». 

– Det er viktig for Norge å styrke samarbeidet med Russland. Norske bedrifter bør gå inn i Russland fordi Russland har et marked å tilby. Samhandel er viktig for å ha et godt forhold til en stor og viktig internasjonal aktør som det Russland er, sier Bjarmann-Simonsen.

Russisk eksport til Norge har de siste årene tatt seg kraftig opp. I spissen for dette er eksport av råolje fra Nord-Sibir som går gjennom norske farvann, men også gods og kjemikalier er store poster.

For 2018 utgjorde russisk eksport til Norge 16,7 milliarder kroner.

Generalkonsul Svedahl sier at de bilaterale møtene mellom Norge og Russland i stor grad handler om hva som er ønskelig å få til av nye satsingsområder fra begge sider.

– Det er ingenting nytt i at nivået på næringssamarbeidet mellom Norge og Russland har vært lavt. En av de tingene som Norge og Russland gjør i arbeidsgruppa er å oppfordre til mer samarbeid og finne områder som det er potensial for samarbeid. Turisme er et slikt felt, og enkelte ting skjer, som Hurtigrutens anløp til Murmansk og Franz Josefs land. Men begge parter ser at det er potensial for mer.

– Hva er til hinder for mer økonomisk samarbeid?

– Det er en manglende interesse. Engasjementet er ikke det samme som for noen år siden, før Sjtokman ble lagt på is og Statoil trakk seg ut. En rekke norske selskaper fulgte da etter. Deretter kom sanksjonsregimet på toppen i 2014. Men det finnes fullt ut muligheter for samarbeide på områder som ikke er berørt av sanksjonene. En av oppgavene til denne arbeidsgruppa er å sette søkelys på det og finne fram til hva som er mulighetene.

– Hvorfor skal norske bedrifter gå inn i Russland?

– Vi snakker om et naboland, og det er viktig å ha kontakt og samarbeid over grensa. Det har vi hatt gjennom 30 år, og økonomisk samarbeid er veldig viktig. Jeg mener at så lenge det finnes store muligheter må noen forsøke å utnytte dem, sier Svedahl.

Tags