Kronikk: – Norge trenger et senter for kunnskap om bærekraftig havøkonomi

Anne Husebekk, Øyving Fylling-Jensen og Inger Solberg. Pressefoto / Vidar Nordli Mathisen (CC)
Styringsgruppen ved Senter for hav og Arktis: Rektor Anne Husebekk ved UiT, administrerende direktør Øyving Fylling-Jensen ved Nofima og divisjonsdirektør Inger Solberg ved Innovasjon Norge. (Pressefoto / Vidar Nordli-Mathisen (CC))

Kronikk: – Nå skal et skadeskutt næringsliv reise seg etter en pandemi og omstille seg til en ny virkelighet. Da trenger vi kunnskapsbaserte og framtidsrettede strategier for å lære av pandemien, løse nye utfordringer og utforske nye muligheter, mener styringsgruppen for Senter for hav og Arktis.

Norge er en havnasjon med havet som viktigste kilde til verdiskapning, sysselsetting og velferd. Vi får 70 prosent av eksportinntektene fra havet. Flere hundretusen nordmenn har arbeidsplassen sin i havnæringene. Nå skal et skadeskutt næringsliv reise seg etter en pandemi og omstille seg til en ny virkelighet.

Ikke minst gjelder det havnæringene som vi er så avhengige av. Da trenger vi kunnskapsbaserte og framtidsrettede strategier for å lære av pandemien, løse nye utfordringer og utforske nye muligheter.

Samtidig vender hele verden blikket mot det blå. Havet står sentralt i oppnåelsen av FNs bærekraftmål, ikke bare nummer 14 om liv under vann, men også bærekraftmålene som er rettet mot ernæring, industri og klima.

Det globale storsamfunnet har kunnskap om at havet bidrar til løsningen på klimakrisen og er et sentralt element i det grønne skiftet. I tillegg er havet en viktig matkilde. Norge trenger et kunnskapssenter for å samle og utrede problemsstillinger knyttet til bærekraftig havøkonomi og gi innspill som skal bidra til å oppfylle dette potensialet.

Derfor opprettet regjeringen Senter for hav og Arktis for tre år siden. Mandatet for senteret er å sammenstille, analysere og formidle kunnskap om hvordan havnæringene kan utvikles, spesielt i nordområdene hvor mesteparten av våre havområder befinner seg.

Nyskapningen skal identifisere kunnskapshull og omsette eksisterende kunnskap til løsninger og handling. Senteret skal invitere til dialog og legge til rette for samarbeidsarenaer, slik at Norge kan utvikle gode strategier, både for samfunn og næringsliv.

Sameksistens, bærekraft og verdiskapning henger tett sammen.
Styringsgruppen for Senter for hav og Arktis

I bunn må strategiene være kunnskapsbaserte og ta innover seg de muligheter og utfordringer som finnes i havet. En ytterligere satsning på dette vil være en satsning på en sterk og sunn norsk havøkonomi.

Sameksistens står sentralt når man snakker om framtidens havnæringer og bærekraft. De ulike næringene deler areal, ressursgrunnlag, verdikjeder og behov for kompetanse, teknologi og innovasjon. Konflikter oppstår, men potensialet for positive synergier er stort.

Senter for hav og Arktis har kartlagt dagens sameksistens og bygget scenarioer for framtidens sameksistens mellom havnæringene. Senere i år presenteres løsninger for god sameksistens.

Prosjektet er unikt fordi det ser samtlige havnæringer – fiskeri, havbruk, petroleum, fornybar energi, skipsfart, reiseliv og fremvoksende næringer – under ett. Næringslivet selv er tungt involvert i prosessen. Ikke overraskende gir funnene sterk indikasjon på at sameksistens, bærekraft og verdiskapning henger tett sammen.

God sameksistens gir store gevinster for havnasjonen Norge.

Senter for hav og Arktis har også en rolle i å gjøre globale visjoner om rene og rike hav anvendbare for norsk næringsliv. FNs havforskningstiår, bærekraftmålene og Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi er verdensomspennende prosesser som kan oppleves fjerne fra våre kyststrøk.

Les også:

Senteret har en viktig jobb å gjøre med å ta den globale kunnskapen hjem til Norge, oversette den til vår kontekst, og omsette den til bærekraftige prosjekter lokalt.

Et eksempel på at senteret bidrar til at næringsaktørene sammen finner praktiske løsninger er i kampen mot havplast, et av vår tids største miljøproblemer. I prosjektet «Trygt i havn» går hele verdikjeden – redskapsprodusenter, fiskeri- og havbruksaktører, havner og avfallsselskap – sammen for at avfall skal bli til ressurs.

Tromsø er brukt som pilot og ambisjonen er at den sirkulærøkonomiske tankegangen skal være et forbilde også andre steder langs kysten. Her er senteret en tilrettelegger for samarbeid mellom det private og det offentlige.

I tillegg til å skape arenaer for dialog mellom aktørene, trenger vi den store, inkluderende samtalen om havet. Gjennom konseptet «Kystpuls» – en landsdekkende debatturné som nå er videreført som podkast – har Senter for hav og Arktis invitert til en opplysende, konstruktiv og folkelig samtale om havet vi lever ved og av.

På veien har man vekket nysgjerrighet og engasjement, og avkreftet myter.

Dersom næringslivet skal komme styrket ut av koronakrisen, står kunnskap og samarbeid helt sentralt. Med viten og vilje skal vi bygge framtidens havnæringer. Da er et nasjonalt kunnskapssenter for hav og Arktis ett viktig bidrag. Senteret bidrar til at Norge blir en litt klokere havnasjon.

Nøkkelord