Kommentar - En helhetlig blå økonomi er viktig, ikke minst for Alaska og Nord-Norge

Alaska and North Norway share similar characteristics, particularly regarding the regions' economic dependence on maritime industries and their potential for blue economy development.
Alaska og Nord-Norge minner om hverandre, særlig når det gjelder områdenes økonomiske avhengighet av maritime næringer og deres potensial for utvikling av den blå økonomien.

Den blå økonomien betyr i hovedsak å koble økonomisk utnyttelse av havet til bærekraftige og miljømessige økosystemer, noe som ikke minst er ment å komme befolkningen langs kysten til gode, skriver direktør Frode Mellemvik og forsker Andreas Raspotnik ved Nordområdesenteret.

Økonomiske utviklingsinitiativer i hav- og kystregionen knyttes stadig oftere til et prosjekt som er under utvikling, kalt ‘den blå økonomien’. Det er en økonomi som innbefatter alle havbaserte aktiviteter.

Den blå økonomien betyr i hovedsak å koble økonomisk utnyttelse av havet til bærekraftige og miljømessige økosystemer, noe som ikke minst er ment å komme befolkningen langs kysten til gode.

I Alaska har den blå økonomien blitt hyllet som selve fremtida for statens økonomiske utvikling.  Alaskas tilgang til havene er unik blant de amerikanske statene, og Alaska er hjem for en av verdens ledende globale havindustrier. Fiskere fra Alaska står for eksempel for nesten to tredjedeler av landets årlige høsting av sjømat.

Hvis Alaskas havindustri hadde vært proporsjonal med de tilgjengelige havområdene, ville den være verdt nærmere 100 milliarder dollar – mer enn tolv ganger den verdiskapingen som Alaska står for i dag.

Overgangen fra enkel ressursutvinning og eksport til diversifisering og bærekraftig utvikling av havet innebærer dermed et formidabelt potensial for Alaskas fremtidige økonomiske utvikling.

Norske beslutningstakere har så å si alltid vært engasjerte i havet, og det å få fram de mange mulighetene for økonomisk utvikling som ressursene i havet gir. Nesten 70 prosent av Norges eksportinntekter kommer fra havbaserte økonomiske aktiviteter og ressurser, og en helhetlig og bærekraftig blå økonomi i nordområdene er derfor særdeles viktig for Norge.

Det er verdt å merke seg at omtrent 80 prosent av de maritime områdene er i Nord-Norge; knyttet til Nordland, Troms og Finnmark fylker, i tillegg til Svalbard. Vi trenger kunnskap for å være sikre på at disse ressursene utvikles på en best mulig økonomisk og bærekraftig måte.

Nordområdesenteret ved Nord universitet i Bodø har vært blant de ledende institusjonene i å utvikle kunnskap om potensialet i den blå økonomien. Etableringen av Senter for hav og Arktis i Tromsø er et ytterligere skritt for å styrke fokuset på viktigheten av kunnskap om den blå økonomien.

På grunn av den blå økonomiens viktighet trenger vi å utvikle en økonomisk modell hvor potensialet i denne økonomien blir mye tydeligere enn det som er tilfelle i de modeller som er i bruk i dag. Som et utgangspunkt trenger vi å:

  • Utvikle en klar definisjon av hva den blå økonomien er og omfatter. En slik definisjon kan anvendes for å gi operative mål og også for å definere midler for nå disse målene.
  • Utvikle et sett av strategier som over tid kan gi grunnlag politiske beslutninger og utvikle program for å realisere potensialet i den blå økonomien.
From the project meeting in Anchorage in November 2018. AlaskaNor
Fra prosjektmøte i AlaskaNor i Anchorage i november 2018. 

For å utvikle en fungerende og operativ definisjon av hva den blå økonomien kan være i nordområdene, er det viktig å bygge så vel på den kunnskap som de aktive aktørene i havindustrien har som det som er bygd opp over lang tid av lokal og tradisjonell kunnskap knyttet til ressursene i havet.

Det er også viktig at en god definisjon makter å inkludere elementer og forhold som kan gi rom for helt nye industrier og helt nye tilpasninger. Når en har klart å utforme en god definisjon av hva er den «blå økonomi i nordområdene» er, er det mulig å utforme strategier som kan gi grunnlag for politiske beslutninger om hvordan en kan anvende ressursene og utforme aktivitetene knyttet til havet for å sikre en bærekraftig og økonomisk attraktiv fremtid.

Et treårig prosjekt ved Nordområdesenteret har fått i oppdrag å identifisere kjernetemaene som kan gi ‘blå svar’ til disse to nordområde regionene. AlaskaNor-prosjektet har som mål å forbedre kunnskapsdeling om potensialet i den blå økonomien i disse to nordområdene regionene.

Alaska og Nord-Norge som geografisk ligger langt fra hverandre, har mange likheter men også betydelige forskjeller. Likhetene er særlig knyttet til regionenes avhengighet av maritime industrier så vel som potensialet for blå økonomisk utvikling.

Det har imidlertid så langt ikke vært delt mye kunnskap mellom disse regionene om mulighetene for å ta vare på de mangefasetterte mulighetene relatert til å utvikle den blå økonomien.

Norges honorære konsul i Alaska Lise Kristiansen Falskow ser et stort potensial i tettere samarbeid mellom Nord Norge og Alaska.

"Alaskas økonomi er primært basert på oljeinntekter som står for hele 85 prosent av Alaskas budsjett. Å se etter vekstmuligheter innenfor den blå økonomien ville ikke bare være bra for Alaska, men også for forholdet mellom Alaska og Nord-Norge. Jeg ser mange likheter mellom Alaska og Nord-Norge og er veldig begeistret for dette prosjektet og potensialet for partnerskap som ligger i det".

AlaskaNor vil ikke bare øke kunnskapen blant relevante interessenter og beslutningstakere; prosjektet vil også bidra til å føre de to regionene tettere sammen og utarbeide en vei for fremtidig samarbeid mellom næringer på begge sider av Polhavet.

  • AlaskaNor koordineres av Nordområdesenteret ved Nord universitet i Bodø. Det er finansiert av det norske utenriksdepartementet og Nordland Fylkeskommune, og strekker seg fra september 2018 til juli 2021. For ytterligere informasjon, se www.alaskanor.com.

Nøkkelord