Norge er et av verdens beste land – helt til katastrofen inntreffer

Debattkonseptet Lytring inviterte mandag kveld til debatt om beredskap, hvor det ble stilt spørsmål om norsk beredskap egentlig er god nok. For en ting er sikkert; den neste krisen kommer. Spørsmålet er om det norske samfunnet da er klar?

– Vi vet bare ikke hvilken form den tar, sier direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Elisabeth Sørbøe Aarsæther.

Og når den neste krisen inntreffer, mener Aarsæther at nødnettet og sivilforsvaret blir viktig, som en stor del av norsk beredskap.

Hvem har ansvaret?

Mandagens Lytring var en del av Øvelse Nord 2021, som i år er et digitalt fagforum. Over ett år inn i pandemien, snakkes det allerede om den neste krisen og mange stiller spørsmål ved Norges manglende beredskap til tross for kunnskap og erfaring fra tidligere kriser.

Elisabeth Sørbøe Aarsæther i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (Skjermdump)

For hvem er det egentlig som skal ha ansvaret når bølgen treffer?

Professor ved Nord universitet og bidragsyter til Koronakommisjonen, Odd Jarl Borch, mener at det største ansvaret for krisehåndtering ligger hos kommunene.

Han tror at vi står overfor miljøskapte kriser og hybridkriser fra noen med onde hensikter.

– Her har DSB laget noen gode krisescenarier, sier Borch.

Aarsæther i DSB understreker at de nevnte scenariene er hjelpemidler, ikke en fasit på krisehåndtering.

Kvass kritikk

Koronakommisjonen kom med kvass kritikk mot Regjeringens håndtering – eller manglende sådan – av pandemien i Norge. Kommisjonen kaller det en «alvorlig svikt at regjeringen ikke var forberedt da koronapandemien kom».

I rapporten listes det opp tomme lagre for smittevernutstyr, dårlige eller ikke-eksisterende planer og at man så bort fra egne varsler.

Hvordan kunne dette skje? Lærte vi ingenting av svineinfluensaen, asylkrisen og leirskred?

Var ikke forberedt

Politimester i Finnmark politidistrikt, Ellen Katrine Hætta, har etter hvert skaffet seg god oversikt og bred erfaring innen organisering av sikkerhetsarbeid.

Politimester i Finnmark Ellen Katrine Hætta.

Og hun husker godt asylkrisen i begynnelsen av 2015 da 6000 asylsøkere trillet over grensa fra Russland. I etterkant ser hun at de burde sett denne krisen komme.

– Vi var ikke forberedt på dette innrykket. På russisk side er det en strengt bevoktet grensesone. Men mot slutten av 2014 og begynnelsen av 2015 så vi store migrasjoner i Europa, så vi burde ha sett det komme, sier Hætta.

At folketallet i Kirkenes ble doblet på kort tid, skapte mange utfordringer. Men politimesteren har lært mye av det som skjedde.

– Det var en enorm belastning for kommunen og helsevesenet. Vår jobb var å ekspedere dem unna og til asylmottak så fort som mulig. Det ble satt inn ekstra folk sørfra og vi kunne nok ha stått i det en stund til. Men jeg vil ikke påta meg arbeidsoppgaver som tilhører andre en gang til. Vi skal ikke brukes til transport, for eksempel, sier Hætta bestemt.

Covid kom til dekket bord

Professor Odd Jarl Borch definerer en krise som nettopp det som skjedde på Storskog og leirraset i Gjerdrum. Men han tror og håper av samfunnet nå har lært.

Smittevernoverlege i Bodø, Kai Brynjar Hagen.

– En krise er en uforutsigbar hendelse over tid. Under asylkrisen var myndighetene for sene til å reagere, inkludert DSB. Det vil ikke skje en gang til. Det har skjedd mye siden den gang, og vi vil ikke bli tatt på senga på nytt. Men når en ny krise treffer, vil vi likevel slite med å mobilisere ressursene, sier Borch.

Smittevernlege i Bodø, Kai-Brynjar Hagen er kritisk til store deler av håndteringen av pandemien og sier at smitten rett og slett kom til dekket bord.

– Jeg savner primær forebygging. Under en krise blir beredskapen som skal ligge der i forkant, synlig. Har vi solidaritet blant folket, er samfunnet transparent nok til å tåle debatt, har vi tydelige strukturer og aktivitet? Hvor mange sykehus og venterom er bygd for å tåle en pandemi?

Alt for få, skal vi tro smittevernlegen.

– Vi lot smitten komme til dekket bord. Vi må gjøre noe fundamentalt annerledes, sier Hagen.

Han har tatt bekymringene sine helt til topps uten respons.

Øve på de små tingene

Så til tross for lave dødstall og innleggelser i Norge sammenlignet med andre land, blir Norges håndtering av nok en krise slaktet, nok en gang.

Hva må endres?

Politimester Hætta holder fast på at djevelen ligger i detaljene. Det må øves på de små tingene. Som hvordan man snakker sammen når kommunikasjonen ligger nede.

– Hvis dette skjer, hvem kontakter jeg da? Har vi nok utstyr? Ta ekstreme hendelser hvor det haster å være til stede, og ha varslingsøvelser, råder hun.

– Alle må vite hva de skal gjøre til enhver tid, sier Hætta.

Må ha sivilt fotavtrykk

Hun mener også at synkende folketall er en sikkerhetstrussel.

– Det blir opp til sivilbefolkningen å hevde norsk suverenitet. Det sivile fotavtrykket må være til stede.

I Finnmark sies det at sentrale myndigheter mangler kunnskaper om sikkerhetsutfordringer i nord. Så betyr det at beredskap også er en strid mellom by og utkant?

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys.

Ja, mener politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim.

Han tror begrepet beredskap er uløselig knyttet til by-land-debatten og er ikke overrasket over at Koronakommisjonen er så kritisk til håndteringen av pandemien.

– Om vi tenker tilbake til 2011 og terroren på Utøya, ble det nedsatt en kommisjon som kritiserte regjeringen for manglende beredskap. Ni år etterpå har vi en annen katastrofe, en pandemi. Og Norge er akkurat like dårlig. En ny kommisjon leverer på nytt skarp kritikk av håndteringen. Det viser at vi ikke tar situasjonen på alvor, sier Fjellheim.

Norge kom godt ut

Debattleder og sjefredaktør i High North News, Arne O. Holm, lar det bli opp til stortingskandidat for Nordland Høyre og medlem av Høyres sentralstyre, Bård Ludvig Thorheim, å forklare kritikken.

Bård Ludvig Thorheim i Høyre.

– Vi var forberedte på en influensapandemi, men ingen var forberedt på å stenge samfunnet i ett år. Norge har kommet godt ut av det sammenlignet med andre land i Europa, sier Thorheim.

Han legger til at øvelser og forberedelse er viktig og at Norge er bedre på samhandling enn noen gang.

Ønsker Beredskapskommisjon

For partileder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, er det et problem at Norge er så opptatt av hverdagsutfordringer, slik at beredskap kommer bakom. Derfor ønsker partiet å opprette en Beredskapskommisjon som skal ha en total gjennomgang av den norske beredskapen.

Partileder Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet.

En slik total Beredskapskommisjon ville fått ansvar for å vurdere både forsvarsevnen, helseberedskapen, matberedskapen og sammenhengen mellom disse. Dette er noe Vedum har snakket varmt om i flere år.

– Vi burde hatt en total gjennomgang i forkant av pandemien. Jeg vil ikke fordele skyld, men det hadde vært klokt. Men forslaget har blitt nedstemt, sier Vedum under debatten.

For mange poster

I hans øyne gikk det galt allerede fra begynnelsen, selv om Regjeringen hadde gode hensikter.

– Det ble opprettet ministerposter uten tydelig mandat, som beredskap- og folkehelseminister. Det ble blant annet en diskusjon med helseminister Bent Høie om hvem som hadde ansvaret for smitteberedskap, så stadig flere poster er feil vei å gå. Det må være tydelig hvem som har ansvaret, konkluderer Vedum.

Han tror løsningen ligger i kommunene.

– Vi er et langt land. Vi må klare å utruste oss for totalitære kriser. I Finnmark trengs ressurser med transport. Vi må sjekke kortbanenettet og drivstofflager på flyplassene. Vi må gå i gjennom samfunnets totale beredskap, sier Vedum, og stiller seg kritisk til sentralisering av beredskapen.

– Sentraliserer du, slik dagens regjering ønsker, da taper du lokalkunnskapen. Gi mandat til distriktene for å håndtere krisen når den skjer. De bør være så gjennomtrent at når det skjer, vet for eksempel politimester Hætta bedre hva hun skal gjøre i sitt distrikt enn sentralmakta, sier Vedum.

Handler ikke om statlige muskler

Senterpartilederen får imidlertid motstand fra Høyres Bård Ludvig Thorheim, som ikke støtter en slik kommisjon.

– Det ender i en teoretisk øvelse. Beredskapet i nord må økes fra et allerede høyt nivå. Det handler ikke alltid om statlige muskler. Det handler om deg og meg. At vi har en beredskapstankegang. Rent vann, fyringsmuligheter. Er det noen som har det er det nordlendinger. Bor du i havgapet, vet du dette, sier Thorheim.

Det gjentas ofte at Norge er et av verdens beste land å bo i, men hvor gode vi egentlig er på beredskap og krisehåndtering, er det altså både politisk og faglig uenighet om.

Den verste trusselen

Nordområdene står overfor mange trusler, godt kartlagt av DSB. Men Skjalg Fjellheim tror at den verste trusselen kan være splittelse og polarisering.

– Norge er egalitært samfunn bygd på likhet. På politisk enighet om like muligheter. Vi ser tendenser til at enigheten forvitrer. Denne splittelsen er en like stor trussel som de fysiske truslene, sier Fjellheim og avslutter;

– Å sørge for en god beredskap i hele landet er et botemiddel mot polarisering som binder Norge sammen i større grad.

Debatten ble sendt på NRK2 og kan sees her.