Nordisk toppmøte med Grønland og Færøyene: Vil styrke samarbeidet om sivil beredskap

Gjennom fjoråret uteble invitasjonene til Grønland og Færøyene ved flere nordiske ministermøter – og landenes ledere reagerte kraftig på den manglende inkluderingen. 

Denne tilbakemeldingen har blitt hørt av de fem nordiske statene – ikke minst også i kjølvannet av USAs president Donald Trumps stadige krav om amerikansk kontroll over Grønland. 

Mandag var derfor regjeringssjefene i alle de åtte nordiske landene samlet til det årlige toppmøtet om sommeren, som denne gangen fant sted i Pemar og Åbo, Finland. 

– Det har vært veldig viktig for oss å delta på dette møtet. Vi står i en geopolitisk spent tid, og har hatt svært gode diskusjoner i dag om samfunnssikkerhet og motstandskraft. Disse diskusjonene er høyst relevante for oss i Grønland, sier Jens-Frederik Nielsen (D), formann for Grønlands regjering Naalakkersuisut.  

Finland og Åland leder Nordisk ministerråd i 2025, og den finske statsministeren Petteri Orpo forteller at det er enighet om at samtlige nordiske land skal inviteres til regionens ministermøter også framover.

– I disse tider er det veldig viktig at vi alle jobber sammen, sier han. 

Felles beredskapsfokus

På møtet ble regjeringssjefene også enige om å intensivere nordisk samarbeid for økt sivil beredskap og motstandsdyktighet i regionen. 

– Sammen vil vi fremme bedre lokal, nasjonal, nordisk og europeisk beredskap gjennom aktiv dialog og informasjonsutveksling, deling av erfaringer, samt samarbeid og koordinering, sier de i en felles uttalelse.  

Landene vil blant annet etablere et nettverk for nordisk forsyningssikkerhet, og inkludere Grønland, Færøyene og Åland i det nordiske Haga-samarbeidet om samfunnssikkerhet og beredskap. 

De viser også til forsterket innsats på en rekke andre felt, eksempelvis infrastruktur for transport og energi, rombaserte tjenester og helseberedskap ved store ulykker og kriser. Les hele uttalelsen her. 

Framhevet støtten i møte med Trump

Nordisk støtte til Grønland og forsvar av den liberale verdensorden i møte med Trump-administrasjonen ble også løftet fram på regjeringsledernes felles pressekonferanse. 

– De nordiske landene er nære, og har felles verdier som demokrati og respekt for folkeretten. I andre deler av verden betraktes disse verdiene på en annen måte, og det strever vi [i Grønland, journ. anm.] med. Derfor er jeg svært glad for at vi inngår i et sterkt samarbeid som det nordiske. Jeg vil takke for all støtten fra landene som er representerte her, og også de andre europeiske landene som har uttrykt sin støtte til det grønlandske folket, sier Nielsen. 

– Vi føler oss veldig støttet av våre nordiske venner og allierte. Og vi er ikke bare glade for denne støtten. Det er også helt nødvendig at alle som tror på kjerneprinsippene i det moderne internasjonale samfunnet nå står samlet, supplerer Danmarks statsminister Mette Frederiksen (S).

– Kongeriket Danmarks suverenitet må respekteres, og Grønlands framtid må avgjøres i Grønland – ingen andre steder, slår hun fast. 

Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) benyttet også anledningen til å understreke norsk solidaritet. 

– Jeg vil si følgende til Grønland og Danmark: Dere kan være helt sikre på at vi står sammen med dere. Arktis er en regulert region og styres ut fra folkeretten og havretten. Vi vil gjenta dette budskapet hvis det spørres i Washington, Beijing eller andre steder, framholder Støre. 

Slike tydelige meldinger fra Norden er også av stor betydning for Island, påpeker landets statsminister Kristrún Frostadóttir (Samfylkingin).

– Island ligger ved siden av Grønland, og er et lite land. Det er svært viktig for oss at det kommer et sterkt budskap fra denne regionen om at folkeretten skal overholdes, og at makt ikke gir rett, sier Frostadóttir.