Arne O. Holm mener Midt inne i nasjonalparken på Svalbard møter jeg russiske trålere

Det gamle hurtigrute-skipet MS Nordstjernen, bygd samme år som jeg ble født, hadde i noen dager manøvrert innenfor Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Det var sterk vind fra øst, med kraftige regnbyger som gjorde sikten dårlig.

Fabrikktrålere

Seilasen handlet disse dagene mye om å finne «nødhavn» for å slippe unna bølgene som ville gjort det ærverdige skipet til et uutholdelig sted å være for de som fryktet for sjøsyke, en tilstand hvor de som er verst rammet først er redd for å dø. For så i neste omgang er redd for ikke å dø.

Men skipperen på MS Nordstjernen visste å finne ly. Helt tilbake til 1838 har Recherchefjorden vært kjent som ei god og trygg havn for datidens hvalfangere og eventyrlystne.

Nå også for russiske fabrikktrålere.

Med den mektige Recherchebreen som kulisse hadde 65 meter lange Kholmogory, med hjemmehavn i Murmansk, kastet anker. Inne i den strengt regulerte nasjonalparken lastes torsk fangstet i området rundt Svalbard.

Noen sjømil lenger vest, antakelig utenfor nasjonalparkgrensene, lå et russisk supplyskip. Sammen med tre-fire andre trålere, som leverte fisk og fylte drivstoff og annet nødvendig utstyr, et helt lite russisk samfunn mellom majestetiske breer og fjell på Svalbard.

Ifølge seilere som ferdes ofte i disse farvannene et helt vanlig syn på nesten 78 grader nord. Og åpenbart helt legalt og innenfor regelverket for både nasjonalparken og håndhevelsen av norsk suverenitet på Svalbard.

Overvåkes nøye

Den russiske trafikken overvåkes tett av Norge og Nato. Blant annet gjennom et jevn og tett tilstedeværelse av Kystvakten, men også jevnlige besøk av Sjøforsvaret.

Uansett en påminnelse om hvor nært krigen i Ukraina er oss som bor og ferdes i nord. Torsken som fanges i Barentshavet og etter hvert lander i Russland, eksporteres for en stor del, og er sånn sett med på i finansiere russernes krig i Europa.

Jeg tenkte på dette synet også etter at jeg har tilbrakt et par dager i Oslo i møte med internasjonale forskere. Temaet var hva som kan utløse en konflikt i Arktis og nordområdene. Dyktige forskere fra et titalls land med en stort sett teoretisk tilnærming til temaet.

For noen av oss er dette en del av hverdagen.

Også når det kommer rapporter om en økende amerikansk motstand mot våpenhjelp til Ukraina.

Også når Polen sender tydelige signaler om at våpenstøtten til Ukraina er under politisk press, helt oppe på statsministernivå.

Høyreradikale grupperinger

Også når høyreradikale grupperinger, med sterke bånd til Russland, vokser og får stadig bedre fotfeste i Nato-land.

Også når krigen drar ut i tid, og kan vare helt til Donald Trump, måtte noen forby, kan bli valgt som president i USA.

Spørsmålet om hva som kan utløse en konflikt i Arktis er ikke nødvendigvis riktig stilt.

Konflikten er på mange måter allerede i gang.

For Longyearbyen på Svalbard forberedes en stortingsmelding som, om enn i vage vendinger, vil understreke at lokalbefolkningen er et virkemiddel, ikke innbyggere i et ordinært norsk lokalsamfunn. De er brikker som kan flyttes dersom omstendighetene krever det. Folketallet skal ned, er den klare beskjeden.

Det er en kraftig omstilling fra de siste drøyt 20 års normalisering av et familiesamfunn i Arktis.

Øst i Finnmark er strategien motsatt. Tunge, om enn ikke tunge nok, investeringer skal sørge for en robust befolkning på grensa mot Russland. Ikke som nå, en aldrende, fraflyttende befolkning.

Vi innretter oss

Vi innretter oss med andre ord på en eskalering av krigen, også når den militære tilstedeværelsen i nord øker for hver dag som går. Der denne aktiviteten er nyhetsbulletenger for politikere og forskere, er den for den nordlige delen av Europa utsikten fra et stuevindu eller en lugar om bord i et gammelt, ærverdig hurtigruteskip.

Nå er det på ingen måte noe nytt at russere slår seg til i Recherchefjorden. Allerede i 1764 slo den russiske Cicagov-ekspedisjonen seg ned her. Målet var å finne en nordlig seilingsrute til Stillehavet.

Den gang lyktes de ikke.

I dag er Nordøst-passasjen en av Russlands viktige sjøveier for eksport av olje- og gass.

Også det en viktig del av krigsøkonomien.