Nyhetsbrev: Med kunnskap som våpen skal Arktis reddes. Eller?

Kjære leser

Norges største nordområdekonferanse, Arctic Frontiers, samlet denne uka deltakere fra nesten 40 land i Tromsø og har selvsagt også preget spaltene i High North News.

Og de arktiske dilemmaene sto i kø da allerede da konferansen åpnet mandag. 

Åpningspanalet besto blant annet av australske Bobo Lo, som mener det må nye mekanismer til for å få bukt med klimaendringene, og lanserte likeså godt ideen om intet mindre enn en ny arktisk traktat.

«Det er ingen tvil om at klimautfordringene må løses internasjonalt. En reduksjon av klimautslippene i Australia ville for eksempel ha stor betydning for issmeltingen i Arktis, men ingen ville i ramme alvor tro at det var mulig å styre den politiske utviklingen i Australia gjennom overnasjonalitet», skriver Arne O. Holm i kommentaren «Arktis og de gode hjelperne».

Selektivt kunnskapsbegrep?

- Kunnskap kommer, men visdom blir, uttalte den engelske poeten Alfred Tennyson.

«Kraften i kunnskapen» var slagordet til den 14. utgaven av Arctic Frontiers. Men hvilken kunnskap er det vi etterspør for den videre og bærekraftige utviklingen vi ønsker oss her i det høye nord? Og kan det hende vi allerede besitter en del kunnskap som vi ikke bruker?

I sin åpningstale minnet sametingspresident Ailo Keskitalo om at kunnskap om Arktis ikke er noe man bare leser eller måler seg til. At kunnskap om arktiske forhold har gått i arv blant nordlige urfolk gjennom hundrevis av år og ligger som en forutsetning for hvordan mennesker i nord har levd i noen av verdens hardeste klimatiske områder. Hun mener flere kontroversielle utbyggingssaker, som for eksempel Nussir-saken, beviser at Norge bruker kunnskapsbegrepet selektivt og for å oppnå bestemte politiske mål:  

«Urfolkskunnskap blir tilsidesatt, bagatellisert og til tider latterliggjort», sier hun i et intervju med High North News.

Demografi og emografi

«Nær ti prosent av Norges befolkning bor i Arktis og store deler av ressursgrunnlaget vårt er i nord. For oss er det opplagt at vi må arbeide for kompetanse, bærekraft, sterke samfunn og et innovativt næringsliv i nordområdene. Det vil også stå helt sentralt når regjeringen legger frem den nye stortingsmeldingen om nordområdene til høsten», skriver  Erna Solberg, statsminister i Norge, i en kronikken «Vi satser i nord».

Kronikken fra Solberg, samt en pubsamtale med distriktsminister Helleland og utenriksminister Søreide, fikk spaltist og artist Håvard Lund til å kaste seg over tastaturet og skrive:

«Vi basker og baler her oppe langs iskanten, og leter etter definisjoner. Hvem vi var, er og hvor vi skal. Konferanse etter konferanse fastslår at det går bra med oss i Nord, men likevel trenger vi forsikringer sørfra hva fremtiden angår».

Historisk dom i Sverige

I Sverige har Girjas sameby hatt all grunn til å feire denne uka. I over ti år har det pågått rettsaker mellom Girjas sameby og den svenske staten. Tvistens kjerne er spørsmålet om det er det samiske reinbeitedistriktet eller den svenske stat som har rett til å forvalte småviltjakt og fiske i området. Svensk høyesterett, Högsta domstolen, avgjorde nylig at det er samebyen Girjas som har enerett til å tillate hvem som får drive småviltjakt og fiske innenfor dens forvaltningsgrense.

I etterkant av dommen har spørsmålet om hvilken betydning avgjørelsen i den svenske domstolen vil ha i andre deler av Sápmi blitt tatt opp. Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø (UiT) kaller dommen banebrytende og historisk og tror saken kan få betydning også for norske rettsavgjørelser.

Banebrytende forskning

Forskere har lenge slitt med å finne en fullstendig forklaring på hvorfor temperaturene i Arktis stiger dobbelt så raskt som i resten av verden. Den økende temperaturen har ført til en drastisk nedgang i mengden havis de siste tjue årene. En fersk studie publisert i tidsskriftet Nature Climate Change forrige uke konkluderer med at ozonskadelige stoffer (ODS) som for eksempel klorfluorkarboner (KFK) kan være ansvarlige for opptil halve temperaturøkningen observert i Arktis fra 1955-2005.

En annen studie, denne fra International Council on Clean Transportation (ICCT) konkluderer med at bruk av flytende naturgass (LNG) i internasjonal skipsfart, et visstnok renere alternativ til tradisjonell tung fyringsolje og destillatdrivstoff, faktisk kan føre til mer klimagass ( GHG) utslipp enn tidligere antatt. «Gitt dette er det rettferdig å stille spørsmål ved fortsatt investering i LNG-infrastruktur på skip og på land, da disse kan gjøre det vanskeligere å gå over til lav- og null-karbon brensel i fremtiden», skriver forskerne bar rapporten.

Brennaktuell hundreåring

9. februar 2020 er det 100 år siden Svalbardtraktaten ble signert. Forhandlingsleder Fritz Wedel Jarlsberg hadde neppe sett for seg at han skulle skape furore blant snøkrabbefiskere i Latvia eller hodepine for kinesiske forskere på Svalbard - en mannsalder og vel så det senere. Men det illustrerer på godt vis at den 100 år gamle avtalen som gir Norge suverenitet over Svalbard, er like viktig i dag som den var da.

Traktatens lange og spennende historie er tema for ukas langlesing: En reise fra «terra nullius» til «allemannsland»

Fredag ble historiens lengste sakte-tv-sending sparket i gang på NRK, som i løpet av de ni døgnene fram mot selve jubileumsdagen tar seerne med rundt Svalbard – eller «terra nullius» (ingenmannsland) som øya ble omtalt som for 100 år siden.

High North News har fått lov til å strømme sendingen direkte på våre nettsider.

En kjærlighetshistorie

Med om bord er også vår egen sjefredaktør Arne O. Holm, som har et nært og kjært forhold til Svalbard, noe som gjenspeiler seg i en svært personlig fredagskommentar:

«Det må ha vært tilbake i 1986, tror jeg, at jeg første gang entret et skutedekk i Longyearbyen. En skårunge, resten av passasjerene trodde jeg var matros, på besøk i det som skulle åpenbare seg som et arktisk paradis. Siden har det egentlig bare fortsatt. A never ending love story».

Så da er det bare å benke seg foran pc-skjermen og nyte reisen rundt Norges arktiske smykke.

God helg!

Siri Gulliksen Tømmerbakke, nyhetsredaktør

Les også:

• Russland stenger grensen mot Kina for å hindre spredning av Wuhan-viruset
• Stort mineralfunn nær Svalbard
• Vil bryte tausheten om arktiske kulturer
• Krever svar fra forsvarsministeren om USA på Jan Mayen
• Ungdom aksjonerer for iskanten på Arctic Frontiers
• Havforskningsinstituttet: Iskantsonen flyttes sørover på grunn av kaldere hav
• Helseministeren har satt punktum for en langvarig strid om sykehuslokalisering på Helgeland