Langt fram til fred i Europa – isfronten mellom øst og vest fortsetter

Hjelpeorganisasjoner rydder miner i det krigsutsatte området øst i Ukraina høsten 2017. Selv om Ukraina og Russland har møttes for første gang siden 2016 for å diskutere framtiden for Øst-Ukraina, er det langt fram til en fredelig løsning. Foto: Roberto Maldeno.
Ukraina og Russland skal utveksle krigsfanger og tunge våpen skal trekkes bort fra frontlinjen. Men fremdeles er det langt fram til løsning i konflikten som har skapt en tillitskrise mellom Russland og vesten.

Frankrikes president Emmanuel Macron har gjort det til sin store politiske kamp å normalisere forholdet mellom Russland og Europa.

Det var derfor stor spenning til hva som ville komme ut av møtet i det såkalte Normandie-formatet i Paris i går, der lederne av Frankrike, Tyskland, Frankrike og Russland skulle diskutere situasjonen øst i Ukraina – der væpnede kamper har tatt livet av 13.000 mennesker siden 2014.

Konflikten mellom Ukraina og Russland har ført til en politisk isfront mellom Russland og vesten. De EU- og USA-ledede sanksjonene på russisk forsvarsindustri og bankvesen har gjort at Russland har innført importstopp på en rekke vestlige varer, blant annet norsk fisk.

– Vi har oppnådd mye, men jeg ville mer, sier Ukrainas president Volodymyr Zenjenskij etter et sju timers langt møte med Russlands president Vladimir Putin i Paris mandag.

Enighet om noe, mye gjenstår

Normandie-formatet er betegnelsen på det diplomatiske samarbeidet som ble etablert da den væpnede konflikten i Donbass startet for mer enn fem år siden.

Navnet skriver seg fra det halvoffisielle møtet på Château de Bénouville mellom statslederne for Frankrike, Tyskland, Russland og Ukraina under feiringen av 70-årsdagen for landgangen i Normandie i 2014.

Lederne for de to utbryterrepublikkene, folkerepublikken Lugansk og Folkerepublikken Donetsk inngår ikke i dette samarbeidet.

Russland og Ukraina er enige om å løslate alle fanger på hver side av konflikten innen 31. desember. Tunge våpen skal også trekkes tilbake fra noen frontavsnitt. Men spørsmålet om ukrainsk militær kontroll over Ukrainas grense mot Russland og valg i de østlige Donbass-regionene står ubesvart.

Les også: Russland ser mot Kina, men vil tilbake til Europa

En talsperson for president Zelejenskij fortalte at spørsmålet rundt Krim ikke ble diskutert under møtet, melder nettavisen gazeta.ru.

Den ukrainske presidenten sa også at han aldri vil tillate en føderalisering av Ukraina, eller et press på landets utenrikspolitikk. Zelejenskij bemerket også at han ikke helt forstod hvordan Ukraina skulle klare å overvåke våpenhvileavtalen i Donbass, all den tid dette området er kontrollert av prorussiske separatister.

Russlands president Vladimir Putin understreket viktigheten av at Minsk-avtalene blir gjennomført. Putin sa at han anså diskusjonene i Paris som «nyttige».

– Er forholdet varmere? Ja, jeg tror det, sa Putin som en reaksjon på sitt første møte med en sittende ukrainsk president på fire år, ifølge gazeta.ru, som fulgte pressekonferansen mandag kveld.

Reuters' journalist som var tilstede under starten av møtet bemerket at det ikke var noen offisiell håndhilsing mellom Putin og Zelejenskij, og at de to statslederne unngikk øyekontakt med hverandre.  Etter møtet takket også Putin Macron og Merkel varmt i plenum, og ikke den ukrainske presidenten.

Minsk-avtalene fra 2014 og 2015 tar sikte på å stanse voldshandlingene i Øst-Ukraina. Avtalene kom i stand under ledelse av Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE), men ingen av partene i avtalen har oppfylt sine forpliktelser.

Donbass' selvstendighet er nøkkelen

For den russiske presidenten har det vært viktig å få på plass en løsning for Donbass-området i tråd med Minsk-avtalene fra 2014 og 2015. Alternativt er status quo å foretrekke for Russland, melder den russiske avisen Kommersant denne uken.

Avisen beskriver selve møtet i seg selv som en begivenhet, all den tid lederne av de slaviske nabolandene ikke har møttes på toppnivå siden 2016.

– Ukrainske myndigheter forstår at å gjennomføre Minsk-avtalene vil gjøre Donbass til et politisk alternativ for innflytelse på innenriks- og utenrikspolitikk i Ukraina – uten kontroll for Kyiv. Derfor ønsker Ukraina å forhandle om dette, mens Russland ser for seg en full implementering - eller å fortsette som i dag, skriver Kommersant.

På spørsmål til den ukrainske presidenten om hvem som hadde vunnet i forhandlingene, svarte Zelejenskij:

– Jeg vet ikke hvem som slo hvem. Jeg tror det kan være på sin plass å være diplomatiske siden vi akkurat har startet samtalene. La oss si at det er uavgjort per nå, ifølge Reuters.

 

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: