Folkerett-ekspert: – Sanksjonene har kun negative virkninger

Geir Ulfstein
Geir Ulfstein, professor i folkerett ved Universitetet i Oslo.
Snart fem år etter at de vestlige sanksjonene overfor Russland ble innført har det oppstått mer konfrontasjon og mindre samarbeid. Vi må spørre oss om sanksjonene bør endres eller bortfalle, sier folkerettsekspert.

Ekspert i folkerett ved Universitetet i Oslo, Geir Ulfstein, støtter langt på vei tidligere Russland-ambassaør Øyvind Nordsletten som råder regjeringen til å løfte sanksjonsregimet overfor Russland.

Ulfstein sier at de vestlige sanksjonene, slik de er innrettet mot Russland i dag, ikke har virket etter hensikten.

Gir ikke plikt til sanksjoner

Han understreker at Russlands invasjon i Ukraina var i strid med folkeretten, og at det medfører en plikt for andre stater å ikke anerkjenne den russiske stats myndighet over Krim.

Men dette gir ingen automatisk plikt til ytterligere sanksjoner.

– Vi har rett til å innføre sanksjoner når Russland bryter forbudet om militær intervensjon. Og det er rettslig fritt opp til statene, også Norge, å bestemme om sanksjonene er nyttige eller ikke. Men deretter må vi spørre oss om de fungerer politisk, eller om de virker motsatt?

– Jeg tenker at vi ikke har sett noen positive virkninger av sanksjonene hittil, men vi har sett diverse negative virkninger. Derfor er det et betimelig spørsmål å stille om sanksjonene bør endres eller bortfalle, sier Ulfstein.

– Hvilke negative virkninger har vi sett?

– Det er økte spenninger mellom Russland og vesten, og det er problemer i samarbeidet mellom Russland og vesten. Dette viser seg på mange områder. Det er i nord at det ser ut til at samarbeidet mellom Norge og Russland fremdeles går bra, men vi vet ikke hvor lenge det varer, sier Ulfstein, som mener tidligere Moskva-ambassadør Nordslettens uttalelser er noe man må merke seg ved.

– Det som Nordsletten sier er opplagt noe man bør lytte til. Han er en person som kjenner Russland godt, sier Ulfstein.

Vi har sett diverse negative virkninger. Derfor er det et betimelig spørsmål å stille om sanksjonene bør endres eller bortfalle
Geir Ulfstein, ekspert i folkerett ved Universitetet i Oslo
Moskva
Forholdet mellom Russland og Vesten er de siste årene gradvis blitt verre. I februar ble det klart at først USA og deretter Russland trekker seg fra INF-avtalen, som regulerer utplassering av landbaserte mellomdistanseraketter med atomvåpen.

Nordsletten kommer med råd

I podcasten «Helt på grensa», utgitt av Barentssekretariatet i Kirkenes, gir tidligere norsk Russlands-ambassadør gjennom åtte år Øyvind Nordsletten sine råd til regjeringen for hvordan forholdet til Russland kan bedres.

Overfor High North News utdyper Nordsletten sine synspunkter, som handler om visumfrihet, fjerning av sanksjoner og mer industri- og økonomisk samarbeid.

– Dette er ikke noe som er realistisk å få til i dag, men må sees på som et ønskemål for norsk russlandspolitikk. Og dette vil bety mye dersom det blir en realitet, sier Nordsletten.

Han peker på at kravet om visum rammer stort sett de fleste innbyggerne i et land, som må betale for å få krysse en landegrense og deretter må stå i kø ved en grensestasjon.

– I det øyeblikket det ikke lenger er et visumkrav mellom Russland og Schengen, så vil det være med på å fjerne skillet som rammer folk flest. Storpolitikken er én ting, men småpolitikken, det som gjelder folks hverdag, er også viktig, sier Nordsletten.

Mener sanksjonene kan bli langvarige

Nordsletten påpeker at det ikke finnes en enkel vei ut av sanksjonsregimet, som han mener er legitimt innført etter Russlands annektering av Krim.

Likevel:

– Sanksjonene etablerer en skillelinje mellom «dem» og «oss». Sanksjonene er satt i gang av det som skjedde på Krim, og det er gode grunner til det. Det er ikke snakk om å kritisere sanksjonene, dette er mer et ønske og målsetting om å komme vekk fra sanksjonsregimet. Det vil kreve at man finner en løsning på Krim og hybridkrigen som nå foregår i Øst-Ukraina, sier Nordsletten.

 

Sanksjonene etablerer en skillelinje mellom «dem» og «oss». 
Øyvind Nordsletten
Øyvind Nordsletten, tidligere norsk ambassadør til Russland.

Han deler ikke professor Ulfsteins uttalelser om at sanksjonsregimet kun har negative virkninger.

– Jeg vil ikke være så kategorisk. Du kan si at sanksjonene slår begge veier. Sanksjonene har vært en vekker for russisk økonomi og finanspolitikk, spesielt innenfor landbruket. Russland er nå tilbake som verdens største kornprodusent – og er nå i stor grad selvforsynt med landbruksprodukter. DDet var ikke situasjonen før sanksjonene ble satt i verk, sier Nordsletten.

Flere former for sanksjoner

Ulfstein forklarer at sanksjoner, eller restriktive tiltak, finnes i flere former. Diplomatiske sanksjoner og økonomisk boikott er de mest vanlige, som sanksjonene overfor Iran og Nord-Korea. 

Deretter har man «smarte sanksjoner» som går på enkeltpersoner, der man fryser midler som personer eller stater har i utlandet eller innfører visumnekt.

– Ved smarte sanksjoner forsøker man å rette sanksjonene mot de som er spesielt skyldige i stedet for å straffe en hel befolkning som økonomiske sanksjoner fører til. Men i tilfellet Russland har man flere typer sanksjoner; mot enkeltpersoner og mot Russland som sådan.

Ved smarte sanksjoner forsøker man å rette sanksjonene mot de som er spesielt skyldige i stedet for å straffe en hel befolkning som økonomiske sanksjoner fører til.
Geir Ulfstein, professor i folkerett

– Hva risikerer man ved å gi slipp på sanksjonene overfor Russland?

– Man risikerer at presset overfor Russland for å finne en løsning på Krim opphører.

– Gir man ikke da opp folkeretten?

– Det finnes ikke noe verdenspoliti, og i sikkerhetsrådet har Russland veto. Sanksjonene er tilgjengelig når du ikke har noe annet å ty til.

Ulfstein påpeker at Norges sanksjonsregime er forankret hos EU, og dels også blant de fleste Nato-medlemstater.

 – Kan Norge alene, utenfor EU- og Nato-fellesskapet, oppheve sanksjonene overfor Russland?

– Jeg vil anta at det ville skapt noen spenninger, sier Ulfstein.

High North News har bedt Utenriksdepartementet kommentere utspillet til Nordsletten.

Statssekretær Audun Halvorsen i Utenriksdepartementet skriver i en epost at: 

– Vi ønsker et tett og nært folk-til-folk-samarbeid over grensen i nord. Dette tilrettelegger vi for både gjennom økonomisk støtte til Barentssekretariatet og annet prosjektsamarbeid, og gjennom oppfølging fra vårt generalkonsulat i Murmansk.

– Når det gjelder spørsmål knyttet til visumregelverk, så sorterer dette under Justisdepartementet, skriver Halvorsen.

Tags