Kraftspørsmål i nord: – Vi må unngå å utarme Øst-Finnmark

Paneldebatt om energi i nord

Energispørsmål i nord ble drøftet på konferansen High North Dialogue i Bodø. F.v.: Kjell Giæver, direktør i Arctic Energy Partners; Liv Monica Stubholt, partner i advokatfirmaet Selmer, styreleder Green Ammonia Berlevåg og medlem av Energikommisjonen; Linda Veerme, konsernsjef i Salten kraftsamband; sametingsråd Maja Kristine Jåma; Eirik Franzen, konsernsjef i Nordkraft; Guro Brandshaug, utviklingsdirektør i Varanger kraft – og Berit Kristoffersen, førsteamanuensis i statsvitenskap og Arctic Centre for Sustainable Energy, UiT. (Foto: Hilde Bye).

 

 

 

Å ivareta norsk suverenitet og nasjonale strategiske interesser bør være øverst på prioriteringslista når det kommer til kraft, sier Liv Monica Stubholt, styreleder i Green Ammonia Berlevåg. – Denne regionen må få strømmen og nettet den trenger. 

– Vi står med begge beina i en situasjon der vi rett og slett ikke har tilgjengelig nettkapasitet for videre produksjonen av kraft og etablering av ny industri, forteller Guro Brandshaug, utviklingsdirektør i Varanger Kraft. 

– Dette er samtidig et spørsmål om forsyningssikkerhet til Øst-Finnmark – en region som burde vært av sentral interesse i disse dager, legger hun til.

Sammen med andre sentrale aktører fra kraftbransjen diskuterte Brandshaug energisituasjonen i Nord-Norge på konferansen High North Dialogue i Bodø.

Langs samme linjer som i Energikommisjonens nylige anbefaling til regjeringen, er hovedbudskapet fra nord følgende: Det trengs mer kraft, mer nett, og mer effektiv energibruk.

– En varslet krise

– I Øst-Finnmark er dette en krise som har pågått i lang tid, fortsetter Brandshaug i Varanger Kraft. 

– Hovedutfordringen vår er ikke produksjon. Vi har blant annet en konsesjon som er ferdigbehandlet på utvidelse av Raggovidda vindpark med 100 Megawatt. Denne får vi imidlertid ikke brukt fordi vi mangler nett. For vår del er situasjonen i sentralnettet den store krisen.

Det foreligger planer om utbygging av en kraftledning på 420 kV fra Vest-Finnmark til Øst-Finnmark for styrking av strømnettet i regionen. En av strekningene på linja – mellom Lebesby og Varangerbotn – er ment å forbedre nettkapasiteten i nettopp Øst-Finnmark.

420 kV-linja vil imidlertid ikke være på plass i Øst-Finnmark før tidligst i 2027. 

– Industrien går dit det er infrastruktur. Vi har hengt etter i lang tid – og dét i en region som nå absolutt skriker etter å få ny industri og økonomi, sier utviklingsdirektøren.

Første prioritet må være å ivareta vår suverenitet og nasjonale strategiske interesser.

Liv Monica Stubholt, partner i advokatfirmaet Selmer og styreleder i Green Ammonia Berlevåg.

Prioriteringer 

Under debatten ble et av de store energispørsmålene løftet: Hvordan skal kraften prioriteres? I Nord-Norge kjemper flere aktører om både kraft og tilgang på nettkapasitet. 

En eventuell elektrifisering av Equinors gassanlegg på Melkøya ved Hammerfest vil for eksempel tappe nettet i Finnmarksregionen for store mengder strøm, påpeker administrerende direktør Terje Skansen i Varanger Kraft overfor High North News.

Selv etter at den etterlengtede 420kV-linja østover er bygd ut ser det derfor ut til at kapasiteten i den østlige regionen fortsatt vil være begrenset.

Øst-Finnmark i en egen kategori

Medlem av Energikommisjonen Monica Stubholt trekker fram Øst-Finnmark som et eksempel på en region som burde komme høyt opp på prioriteringslista, sett i et nasjonalt sikkerhetsperspektiv. Stubholt er også partner i advokatfirmaet Selmer, samt styreleder i Green Ammonia Berlevåg.

– Det som må prioriteres i fremste rekke er nasjonale sikkerhetsinteresser. Det er vår første prioritet; å ivareta vår suverenitet og nasjonale strategiske interesser. Det vil si at vi må unngå å utarme Øst-Finnmark. Denne regionen må nesten bare få stille utenfor konkurransen – altså få den strømmen og nettet det trenger.

– Etter at man har ivaretatt sikkerheten, som inkluderer forsyningssikkerhet, er det viktig å nå de to overordnede målene som er klima og biomangfold. Deretter må man operasjonalisere dette med sysselsetting, verdiskaping og vekst. Da faller brikkene litt på plass av seg selv, legger hun til. 

Melkøya, Hammerfest

Equinors planer om å elektrifisere gasskraftverket på Melkøya i Hammerfest kommune er svært omdiskutert. Full elektrifisering vil kreve enorme mengder strøm, og flere er derfor bekymret for effekten dette vil ha på annen industriutvikling i Finnmark. (Foto: Olje- og energidepartementet).

 

Kraft til både avkarbonisering og grønn industri

– Tiden for kraftoverskudd [i Norge, journ.anm.] er over. Dette trer inn veldig snart, sier Stubholt og referer til analyser fra både Norges vassdrags- og energidirektorat og Statnett.

I store deler av Nord-Norge har kraftoverskudd vært normalen. Det siste året har situasjonen blitt kraftig forandret også her.

Energikommisjonen mener at Norge trenger mer tilgjengelig kraft i størrelsesordenen 60 TWh innen 2030 enn det som finnes nå. Dette er for å oppnå tre ting, forklarer Stubholt:

– For det første er det nødvendig for å avkarbonisere eksisterende industri. Det andre handler om at vi skal dekke en økt etterspørsel som knytter seg til vekst og verdiskaping. Det siste er at Norge skal bygge en rekke nye, grønne næringer i Norge, som også defineres som eksportnæringer: batteriproduksjon, hydrogen, karbonfangst og ammoniakk. Alle tre gir mening, og derfor gir det høye tallet også mening, forklarer hun.

Dersom Nord-Norge skal være med på å nå klimamålene som Norge har satt seg, nemlig å redusere klimautslippene med 55 prosent innen 2030, så må man avkarbonisere den industrien regionen allerede har, understreker Kjell Giæver, direktør i Arctic Energy Partners.

 En overordnet sak i dette bildet er klimagassutslippene. For å løse dem i nord, må vi elektrifisere. Hammerfest LNG står for Nord-Norges største utslipp. Skal dette utslippet kuttes trenger vi 3 TWh. Dette må vi ha med oss inn i denne diskusjonen, sier han. 

– Jeg er urolig for at det ikke kommer til å skje noe med kraftsituasjonen.

Liina Veerme, konsernsjef i Salten Kraftsamband AS (SKS).
Photo: Svevind

Europas største vindpark på land etableres nå i Markbygden ved Piteå i Nord-Sverige. (Foto: Svevind).

Urolig for at beslutninger ikke tas

Både Liina Veerme, konsernsjef i Salten Kraftsamband AS (SKS), og konsernsjef Eirik Frantzen i Nordkraft trekker fram at man i Norge gjerne kunne sett til den svenske industrikulturen og mentaliteten rundt disse spørsmålene.

– I nabolandet snakker man først og fremst snakker om industripolitikk; deretter er konsekvensen av dette en energipolitikk, sier Frantzen. 

– Det er mange som har jobbet med dette [i Energikommisjonen, journ.anm.], men hva skjer med arbeidet? spør Veerme i SKS.

– Det er bra at det kom noe konkret med Energikommisjonens rapport, men det virker som at dersom man kjenner litt på at målet blir vanskelig å nå, begynner man med å sette spørsmålstegn ved selve målet. Risikoen er stor for alt bare renner ut i sanden. Jeg er urolig for at det ikke kommer til å skje noe med kraftsituasjonen – og at ingen kommer til å peke ut retning eller bestemme veien, sier Veerme.

Les også

Nøkkelord