Island reagerer på EU-tiltak

Den islandske utenriksministeren Þorgerður Katrín Gunnarsdóttir (Reformpartiet) reagerer sterkt på at EU innfører beskyttelsestiltak på import av jernlegeringer, også kjent som ferrolegeringer. 

EUs medlemsstater vedtok tirsdag å innføre slike tiltak, som rammer både Norge og Island som tredjeland. Hovedmålet er å beskytte den europeiske industrien mot global overproduksjon. 

Til den islandske kringkasteren RUV uttrykker utenriksministeren skuffelse over EUs beslutning om å ikke unnta Island fra beskyttelsestiltakene. 

Utsetter signering av forsvarserklæring

– Vi og Norge forstår vanskelighetene i EU, men vi er ikke en del av problemet, snarere løsningen, sier hun.

Statsminister Kristrún Frostadóttir (Samfylkingin) sier den islandske regjeringen ikke vil gi opp kampen for Islands interesser.

– Det er helt klart at vi vil søke å få dette omgjort på en eller annen måte, sier Frostadóttir, samtidig som hun presiserer viktigheten av å beskytte EØS-avtalen.

Utenriksministeren legger imidlertid til at EUs grep vil få noen umiddelbare konsekvenser, og sier at hun vil utsette signeringen av en sikkerhets- og forsvarsavtale med EU, som var planlagt til torsdag. 

– Jeg har gjort det klart at jeg ikke vil signere sikkerhets- og forsvarserklæringen. Det er den første reaksjonen, uttaler hun til RUV. 

Stor eksport til EU 

Jernlegeringer omfatter blant annet ferrosilisium, som er et kritisk råmateriale for stålindustrien. 

På Island driver industrikonsernet Elkem produksjon av ferrosilisium ved selskapets anlegg i Hvalfjörður, vest på Island, cirka 40 kilometer fra hovedstaden Reykjavik.

Ferrosilisium er både hovedproduktet der – og ved selskapets anlegg i Rana i Norge. Cirka 75 prosent av Elkems ferrosilisiumsproduksjon i Norge og Island selges til EU. 

– Vi holder fortsatt på å lande etter avgjørelsen, og nå må vi se hvordan markedene vil reagere på dette, og så planlegge deretter. Det er det vi fokuserer på for øyeblikket, sier verksdirektør Álfheiður Ágústsdóttir ved Elkem Island i et intervju med den islandske avisen mbl.is. 

Hun uttrykker også at det er mye usikkerhet om hva som vil skje i markedene. 

– Vi må rett og slett overvåke denne nye virkeligheten, og prøve å forstå hvordan vi skal operere innenfor den, legger hun til. 

– Den positive nyheten er kanskje at avgjørelsen inneholder en klausul som gir rom for dialog med oss ​​når konsekvensene begynner å vise seg. Det gir i det minste et vindu åpent for diskusjoner etter hvert som ting blir klarere.

Inge A. Grubben-Strømnes, konserndirektør for Elkems divisjon for silisiumsprodukter, sier beskyttelsestiltakene kan føre til en reduksjon i salgsvolumet av ferrosilisium til EU-markedet fra produksjonsstedene i Rana, Bremanger og Bjølvefossen i Norge, og fra Island. 

– Dette vil bli kompensert av salg til andre regioner. Vi forventer også at reduksjonen i salgsvolum til EU vil bli kompensert av økte markedspriser i EU. Nettoeffekten på Elkems inntjening avhenger av hvor mye markedsprisene i EU vil øke på grunn av dette beskyttelsestiltaket, sier Grubben-Strømnes.

Han presiserer imidlertid at Elkem beklager EU-kommisjonens beslutning om ikke å unnta Norge og Island fra beskyttelsestiltakene som er innført for ferrolegeringer, slik det tidligere ble gjort for stål. 

– Ikke vanlig toll, men minstepris

Til tross for at Islands utenriksminister reagerer på EU-tiltakene, viser hun samtidig til at EU har gjort noen tilpasninger som kan dempe effekten for norske og islandske selskap. 

– Det gis en tollkvote på 75 prosent. Det anvendes en viss minimumspris, slik at dette skal ha så liten innvirkning som mulig på vårt selskap, sier hun. 

Under en tale til LO Stats Kartellkonferanse, gjengitt i VG onsdag, utdyper Norges finansminister Jens Stoltenberg (Ap) rundt dette punktet, selv om også han er tydelig på at Norge er uenig med EU.

– Kommisjonen innfører beskyttelsestiltak i form av kvoter, minstepris og toll. Innenfor kvoten kan norske eksportører selge tollfritt til markedspris – utover kvoten har EU fastsatt en minstepris, sier han.

– EU bruker toll for å håndheve denne minsteprisen – hvis noen selger utover kvoten til en lavere pris enn minsteprisen, får importøren en ekstra toll som løfter prisen opp til minsteprisen.