Kommentaren: Plastic fantastic!

95 prosent av plasten som havner i sjøen synker til bunns. I forbindelse med de årlige Forskningsdagene prøver vi å vise dette ved å bruke dykkere for å se hva de finner på bunnen i Tromsøysundet rett utenfor Framsenteret. Resultatet er nedslående. (Foto: Helge M. Markusson)
Tenk hvis vi om 30 år kan slå oss på brystet og si at vi har funnet løsninger på plastproblematikken!


Tenk hvis vi om 30 år kan slå oss på brystet og si at vi har funnet løsninger på plastproblematikken!

Før jeg begynner. Inngangen på det du nå skal lese er publisert før, men som et klokt menneske en gang sa: alt henger sammen med alt. Så ha meg tilgitt, men alt har en mening, derfor noen gjentagelser.

Det sitter en mann rett mot meg. Han tar tak i ei vannflaske laget av plast. Han ser på flaska vender litt på den, så sier han:

- Vet dere, jeg har reist rundt i verden i over en mannsalder. Og jeg sitter ved slike bord som dette, og snakker. Og snakker, om de samme greiene. Så drar jeg hjem, og de fleste tenker jeg har vært med på noe viktig. Så spør mine barn om hvilke viktige ting jeg har snakket om. Jeg forteller dem om at jeg har vært på en konferanse som handler om å begrense omfanget av plastsøppel i havet. Vet du hva de har svart i det siste?

- Jo, fortsetter mannen, de sier: Vi hører hva du sier, men i stedet for å være nok en av de gråhårede mennene som reise rundt og prater bullshit burde du heller gjøre noe. Vi har fått nok av bullshit, vi vil gjøre noe som bidrar til at det blir bedre.

På denne måten tok hele samtalen en ny vending. Barry Costa-Pierce, som mannen heter, er styreleder og direktør ved Marine Science Center ved University of New England i Maine. En fyr som kan sitt fag, og som kanskje burde ha løsninga. 

Stedet var Reykjavik i oktober, og vi var på Arctic Circle Assembly.

Egentlig var det en midt i trynet.

Hele debatten tok en vending, fra bærekraftig utvikling i marinbiologisk næring til at det var alt for få kvinnfolk og alt for mange gråhårede menn som snakka bullshit. Siden jeg var satt til å lede samtalen ved bordet, var det i min oppgave å legge fram en slags konklusjon.

- Vi trenger flere kvinnfolk og færre gråhårede menn som snakker for mye bullshit, sa jeg og overlot ordet til en annen gråhåra mann. Folk flirte, og så var vel det glemt.

Men, jeg har tenkt på hva denne Barry sa i Reykjavik.

Det går en vekkelsesvind over landet. Vi går manngard i fjæra langs hele kysten, for å plukke søppel. Flinke folk og ren kyst. 

Men det er på langt nær nok.

Men det finnes håp. Norge er i ferd med å danne eksempler som inspirerer hele verden til å redusere utslipp av plast.

I januar finansierte Framsenteret en paneldiskusjon under Arctic Frontiers i Tromsø. Blant annet med en todagers fersk Klima- og miljøminister, Ola Elvestuen fra Venstre. Ja, han er grå i håret han også. Men det er faktisk viktig at vi har statsråder som fronter denne saken, og som gjør det på en troverdig måte.

Elvestuen kom med budskap som nok var tuftet på det som egentlig skulle sies av hans forgjenger, Vidar Helgesen. Sistnevnte tapte stol-leken da den nye regjeringa skulle settes sammen.

- Norge skal ta en ledende global rolle i jobben for å løse problematikken rundt plastavfall i hav, sa Elvestuen i Tromsø. Sammen med andre understreker han galskapen i at store ressurser går tapt når 95 prosent av plastavfallet som havner til sjøs synker til bunns.

Og da er vi inne ved sakens kjerne. Så lenge vi ikke ser problemet finnes det ikke. Vi kan feie støvet under teppet, men bare for en periode. Til slutt snubler vi i teppet.

Rydding av strender for plast er vår tids avlat. Vi har gått på tombola slik at det kunne bli bygd ei ny redningsskøyte. Vi har solgt røde fjær til støtte for blindesaken, vi har putta penger på bøssa slik at bombeofre i Laos skal få behandling, og vi samla inn underskrifter og sunget sanger for å slippe Nelson Mandela fri. Nå rydder vi strender. Stakkars kvalen!

Det letter selvfølgelig på samvittigheten, kvite strender så langt øyet ser. Men fortsatt ligger det store problemet på havbunnen.

Jeg tror vi må trykke på andre knapper, og her er Elvestuen inne på noe. Vi må begynne å snakke om hvor mye vi kan spare – og dermed hvor mye vi kan tjene, på å resirkulere plast. Plast er nemlig bra! Hadde vi ikke pakket mat inn i plast ville svinnet for mange matvarer vært på over 40 prosent. Er det noe vi ikke bør gjøre i denne verden, så er det å kaste mat.

Norge har laget et fantastisk system for panting av plast- og aluminiums-bokser. Så bra er det at BBC kommer til Norge for å lage innslag om dette. Ikke bare er det bra for naturen, det er god økonomi i det, er budskapet som når ut til verden.

Det er bare et lite eksempel. La oss fortelle om de blå posene i Tromsø: som har ført til at vi resirkulerer 30 prosent av all plastsøppelet i kommunen, og det er bare starten. La oss bruke forskerne til noe som virkelig vil monne!

Norge har råd, og vi har kompetanse til å spille en rolle. Tenk hvis vi om 30 år kan slå oss på brystet, og si at vi har funnet løsninger på plastproblematikken, og som attpåtil er lønnsom. Det vil overskygge alle OL-gull vi har vunnet!

 

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: