Klar melding fra rektorene i nord: - Ro ned, Torbjørn!

Rektorene ved høgskolene i Harstad, Narvik og Nesna reagerer på at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har hastverk og vil endre utdanningstrukturen i nord, før den varslede stortingsmeldingen skal legges fram til våren. 

- Vi kan jo stille oss spørsmålet om hvorfor vi skal ha en så annerledes behandling enn alle de andre, sier Bodil S. Olsvik, rektor ved Høgskolen i Harstad (HiH).

For få dager siden ble det kjent at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ønsker å "legge ned" høgskolene i nord. Nærmere bestemt høgskolene i Harstad, Narvik og Nesna.

Dette ble kjent gjennom et brev som kunnskapsdepartementet har sendt til Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Premissene er lagt

I etterkant har Røe Isaksen i flere medier gitt uttrykk for at departementet på ingen måte har konkludert, men at alle skal få si sitt. En ting er han likevel klar på, og det er at det vil bli endringer.

I brevet - som High North News har fått tilgang til – levner departementet liten tvil om at det først og fremst er spørsmålet om et eller to universiteter som bør være utgangspunkt for det planlagte dialogmøtet i Bodø, fredag 5 september.

I brevet skriver departementet at de anser universitets- og høgskolesektoren i Nord-Norge "for å være noe mer moden for strukturelle endringer enn en del andre steder i landet".  Dette, mener de, kan gjøre det aktuelt å gjøre endringer - uten å vente på stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning - som først skal legges frem våren 2015.

- Det mest interessante her er jo at man ønsker å ta noen grep som gjør at man i Nord-Norge kan hoppe bukk over politiske innspill, og at man vil skynde seg slik at man kanskje ikke trenger å vente på stortingsmeldingen, sier rektoren ved Høgskolen i Harstad.

Struktur uten innhold

Hun reagerer ikke bare på at høgskolene i nord kan ligge an til å få det hun beskriver som en særegen behandling. Hun synes også det er vanskelig å diskutere den fremtidige utdanningsstrukturen uten å kjenne til hva innholdet blir.

- Dersom høgskolene i nord skal underlegges Universitetet i Nordland (UiN), Tromsø – eller et felles nordnorsk universitet – må det være med utgangspunkt i at aktiviteten på de nye campusene enten blir på dagens nivå eller høyere, mener Olsvik.

Hun har lest brevet departementet har sendt til UiT - Norges arktiske universitet:

- Det er vel ikke akkurat slik som Fremover og andre aviser vil ha det til, at vi skal legges ned. Men departementet sier jo at de på dialogmøtet ønsker å diskutere om vi skal ha et eller to universiteter i Nord-Norge. Med det tenker de jo på en fusjon, og at det ikke nødvendigvis skal bli færre studiesteder, men færre institusjoner, sier rektoren, før hun legger til at dette langt fra var noen overraskelse for HIH.

Må vite mer

- Hva blir det viktigste på dialogmøtet, sett fra deres ståsted? 

- Vi har foreløpig ikke fått noen dagsorden for møtet. Men nå har jo alle institusjonene i nord spilt inn hva de ser for seg, og ønsker å diskutere. Det går på struktur og mulige konstellasjoner. De aller fleste er vel der at det er vanskelig å diskutere struktur uten innhold, sier Olsvik.

- Hvis høgskolene skal bestå som studiesteder må det jo være noe innhold der. Man kan ikke bare kaste om på alt. Nå har ikke styret hos oss fattet noe vedtak på dette, men vi i Harstad ser jo helt klart for oss at vi vil gå for en løsning som gir - det som eventuelt blir campus Harstad - tilsvarende aktivitet eller økt aktivitet, sier hun.

Det er viktig å sikre den faglige kvaliteten, mener HIH-rektoren, som ønsker mer aktivitet ved høgskolen hun selv leder.

Heller mot Nordland

- Jeg tenker jo at for de små høgskolene, være seg Narvik, Nesna eller Harstad, så handler det jo om at løsningen faktisk må gi en merverdi, både for de ulike stedene, studiestedene, og aktiviteten som foregår. Det er ikke interessant å bli integrert i noe hvis ikke man kan legge grunnlag for at det skal være en vel så god faglig aktivitet som det som er i dag.

- Dere foretrekker UiN?

- Ja, styret har jo ikke fattet noen beslutning ennå - verken den ene eller den andre veien - så foreløpig er det jo bare UIN som har vist kortene, og sagt hva de kan tenke seg. Universitetet i Tromsø har jo bare sagt «et universitet i Nord-Norge», uten at det er noen som vet hva det skal bety. Det er jo en av de innspillene vi har gitt til departementet; skal vi diskutere et universitet i Nord-Norge må vi diskutere hva det betyr av merverdi for de enkelte aktørene som skal inn i det, sier HIH-rektoren.

Et alternativ som ikke er utredet

- Departementet peker jo på at det har vært gjort så mange utredninger at Nord-Norge er mer enn klare. Men det alternativet - med ett universitet i Nord-Norge - er meg bekjent ikke utredet noe særlig, påpeker hun.

 - Når fatter styret ved HiH en beslutning?

- Styret hos oss trer ikke sammen før 16. og 17. september, så det blir først i etterkant av møtet i Bodø, sier hun.

Olsvik bekrefter at det i disse dager er tett kontakt mellom høyskolene i nord:

- Vi møttes senest torsdag og fredag i forrige uke, både Bodø, Nesna, Narvik og oss, og hadde et to-dagers møte, så vi holder hverandre løpende orientert både om innspill og ståsted, sier hun.

Foretrekker to
 
- Hva mener du personlig vil være den beste løsningen?

- Personlig mener jeg Nord-Norge ikke er tjent med å ha bare et universitet. Skal vi tenke en strukturendring i Nord-Norge handler det om to universiteter. Så får vi finne ut hvordan de skal se ut. Nord-Norge består jo stort sett bare av distrikter, ikke store byer. Jeg tror to universiteter klarer å ivareta særegenhetene og distriktene på en bedre måte enn det et universitet klarer å gjøre.
 
Til dialogmøtet i Bodø – fredag 5 september – kommer både kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, ledelsen ved de to nordnorske universitetene, og ledelsen for de aktuelle høgskolene.

Får støtte fra Narvik-rektor

Rektor ved Høgskolen i Narvik (HiN), Arne Erik Holdø, synes også kunnskapsdepartementet har det for travelt, slik det er nå. Han er enig med HiH-rektor Bodil S.Olsvik.

- Her er vi forente. Vi synes det er trasig og trist at departementet vil bruke en annen fremgangsmåte i Nord-Norge i resten av landet. Spesielt når man tenker på de store avstandene her oppe, så er jo struktur og geografi viktigere her enn sørpå, mener han.

- En annen side av saken er jo at vi sitter på store uutvunnede naturressurser her oppe i nord, som burde forvaltes på best mulig måte, for hele Norge.  Da trenger vi kanskje mer en oppbygging av høyere utdanning og forskning her oppe i nord, enn vi trenger en reduksjon, sier Holdø. 

På forespørsel om han har noen teori på hvorfor departementet har det så travelt, svarer han følgende:

- Jeg er jo teknolog, så jeg vet jo at det er farlig å sette opp teorier uten at man har empirisk resultat for det. Det skal man være forsiktig med. Men at det er en forskjellsbehandling, det er det.

Dersom det er slik at kunnskapsdepartementet vurderer strukturdebatten i nord annerledes enn i sør er det trist, mener Holdø.

- Debatten er et sidespor

- Hva er det viktigste for HiN nå?

- Det som er det viktigste for oss - vi har jo et samfunnsoppdrag som gjelder teknologi i Nord-Norge - det er at vi har et mål om å bli en vitenskapelig høyskole i løpet av noen år, og vi har jo et mål om å øke studenttallet til det som trengs av teknologer i Nord-Norge, sier HiN-rektoren.

Strukturdebatten er nesten et sidespor, mener han.

- Men styret vårt har sagt at vi går for et universitet i Nord-Norge, og på den måten er det jo greit.  Men det i seg selv - debatten om et eller to universiteter - skygger over at det trengs en oppbygging av forskning og høyere utdanning i Nord-Norge. Ikke minst for å ta vare på de store naturlige resursene vi har tilgjengelig, er den klare meldingen fra Holdø.

Uverdig, mener Nesna-rektor

Sven Erik Forfang, rektor ved Høgskolen i Nesna, er enig med rektorkollegaene i Narvik og Harstad:

- Jeg har kalt dette for et hurtigtog i nord. Vi kan ikke være noen andresortering, eller annenrangs institusjoner; det er uverdig og uforsvarlig. Her må departementet ta rev i seilene, og kjøre alt sammen frem i en felles stortingsmelding, er den klokkeklare beskjeden fra Helgeland.

i likhet med HiH-rektor Bodil S. Olsvik trekker han frem at det ikke foreligger noen utredning på bare et universitet i nord:

- Vi må ha tid til å utrede. Vi forvalter såpass store ressurser. Her må utredningsplikten følges, sier den engasjerte Nesna-rektoren.

Debatten om hvor vidt det skal være ett eller to universiteter i nord har pågått i flere måneder. 

Her kan du lese hva tre nordnorske avisredaktører mener om saken.