Tre redaktører - tre ulike syn på universitet i nord

Ansvarlig redaktør i Nordlys, Anders Opdahl, mener lokaliseringsdebatten er gammeldags. (Foto: Nordlys)

Sjefredaktør Anders Opdahl i Nordlys mener det er galimatias å ha to universiteter i nord, mens redaktørkollega Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland mener UiT Norges arktiske universitet har hatt 40 år på å favne også den sørlige delen av Nord-Norge, uten at de har lykkes med det.

Debatten om en eventuell ny universitetsstruktur i nord fortsetter for fullt.

UiT-rektor Anne Husebekk er åpen for at det i fremtiden kanskje vil være nok med ett nordnorsk universitet, mens det er et scenario rektor Pål Pedersen ved Universitetet i Nordland (UiN) mener vil være svært usannsynlig. 

Uenige er også de nordnorske redaktørene High North News har snakket med:

- Jeg mener det vil være galimatias å ha to konkurrerende universiteter. Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke kan legge alt under det som allerede er etablert, sier ansvarlig redaktør Anders Opdahl i Nordlys.


- Vil stå sterkere under en fane

- Man må legge lokaliseringsdiskusjonen til side, og heller se på hvilken effekt en sammenslåing vil få, mener han.

Det er riktignok flere innbyggere i Nordland enn i Troms, sier han, og det er viktig å satse på utdanning. Men dette handler ikke om bykamp, mener Nordlys-redaktøren. Snarere om en markedsøkonomisk tankegang:

- Vi vil stå sterkere under en fane. Den gode, gamle lokaliseringsdiskusjonen er gammeldags, og er bare tull. Jeg er bare 35 år gammel og har ikke den med meg. Den handler bare om tull og følerier.

- Vi må se på hva som er det ytterste målet, og glemme lokalisering- og navnediskusjoner. Vi er bare noen få hundre tusen mennesker her oppe, og vi skal konkurrere med Vestlandet, Midt-Norge og Øst-Norge. I den store sammenhengen er Tromsø en liten by, og Bodø enda mindre. Vi må stikke fingeren i jorda, sier Opdahl, før han legger til at han er enig med UiT-rektor Anne Husebekk:

- Jeg vet at det er en ektefølt agenda om å få dette til å fungere, for hele regionen. Konkurrerende virksomhet mellom institusjonene vil bare være ødeleggende.

- Vi kan gjerne diskutere både hvor ledelsen og administrasjonen skal være. Men hvorfor skulle vi ikke få dette til å fungere, spør han.

- Vi har jo teknologien til det, legger han til.



Dårlig ide å slå sammen

Sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland (AN) har følgende mening om saken:

- Jeg mener - klart og tydelig - at det er behov for å samle noen tråder, slik kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har gitt uttrykk for. Men vi må utnytte de vekstmotorene vi har på en best mulig måte. De to vekstmotorene er Bodø og Tromsø, sier han. 

AN-redaktøren  tror imidlertid det er en meget dårlig ide å slå de to nordnorske universitetene sammen til ett, og hevder at to sterke universitetsmiljøer i de to største nordnorske byene er den beste løsningen for å løfte hele landsdelen:

- Universitetet i Tromsø har løftet Tromsø, men i liten grad vært en «driver» for utviklingen i Nordland. Det ser vi eksempelvis på Helgeland som med sin befolkning på størrelse med Finnmark er et næringsmessig tyngdepunkt i landsdelen innenfor områder som olje, gass, kraft, industri og sjømat. Likevel er utdanningsnivået lavere her enn i andre deler av landsdelen.

 

Har hatt muligheten

- Universitetet i Tromsø har hatt over førti år på seg til å bli en viktig institusjon for utviklingen av Nordland. Det har de ikke klart. For Nordland, som er større enn Troms og Finnmark til sammen og som representerer den største verdiskapingen i landsdelen, vil et selvstendig universitet med nærhet til mennesker og marked forløse økt verdiskaping i nord. Det ser vi allerede, mener han.

- Det er derfor viktig at det ambisiøse Universitetet i Nordland får utvikle seg fritt og faglig også i fortsettelsen, uten å få en tung og klam hånd fra Tromsø over seg, legger han til.

- Hvorfor skal det bare være en sterk stemme fra nord? Hvorfor ikke flere, spør AN-redaktøren.

- Jeg vil sitere verftsindustrien på Møre, når de ble spurt om hva som er suksessfaktorene der; rivalisering og samarbeid. Jeg tror den kombinasjonen vil være viktig. Konkurranse er sunt og drivende for utvikling,  oppsummerer han.

I et intervju i Fremover i går gikk rektor ved Høgskolen i Narvik (HiN), Arne Erik Holdø, ut med at styret der ønsker at det bare skal være ett universitet i Nord-Norge. 

På spørsmål om hvordan styret ser for seg organiseringen av et slikt felles nordnorsk universitet, svarer styreleder Åge Danielsen at en verdig måte å gjøre det på, er at det blir opprettet et helt nytt universitet, som de andre institusjonene fusjoneres inn i. 

- Se til Australia, og legg ledelsen for et felles nordnorsk universitet til Narvik, foreslår HiN-rektor Arne Erik Holdø.

 

Redd arbeidsplasser flyttes 

- Høgskolen i Narvik ser jo ikke for seg at det vil være gunstig å bli innlemmet - eller tvangssammenslått - med noen av de to nordnorske universitetene, sier Tone Angell Jensen,ansvarlig redaktør i Fremover.

- Personlig klarer jeg ikke helt å se hvorfor alt skal slås sammen. Vi har jo de faglige miljøene likevel, sier hun.

- Jeg er skeptisk til konserntankegangen om at "bare vi blir store, blir alt så bra". En sentralisering vil føre til flytting av arbeidsplasser, og jeg er skeptisk til om det vil føre oss fremover. Det må gå an å ha et variert og mangfoldig utdanningstilbud.

På spørsmål om hvordan hun vurderer utsiktene for at Høgskolen i Narvik får stå på egne ben - også i fortsettelsen - svarer hun:

- Det er vanskelig å si, for spillet som foregår nå er jo i full gang.

 

 

 

Jan-Eirik Hanssen, sjefredaktør i Avisa Nordland.
Jan-Eirik Hanssen, sjefredaktør i Avisa Nordland.

Nøkkelord