Ny studie vil sette arktisk mat på den globale menyen
Eksempel på arktisk matinnovasjon: Lofoten Seaweed håndplukker søl (en type rødalge) i Nappstraumen. Foto: Caitlin Long.
Et nytt initiativ mellom Canada og Norge har som mål å løfte frem arktisk matinnovasjon – med potensial til å styrke matsikkerheten og skape arbeidsplasser i nord.
Hva innebærer matinnovasjon i Arktis?
Maria Kourkouli koordinerer prosjektet fra Bodø. Foto: Markus J. Thonhaugen / Nordområdesenteret.
Det er et sentralt spørsmål i et nytt arbeid som ledes av Nordområdesenteret ved Nord universitet i samarbeid med University of Saskatchewan i Canada.
Initiativet samler eksperter fra begge land for å utforske nye måter å produsere, merke og distribuere mat i arktiske regioner.
– Vi ønsker å kartlegge hva som allerede skjer og hva som er mulig fremover, sier Maria Kourkouli, som leder prosjektet fra Bodø.
Bygger videre på tidligere arbeid
Prosjektet bygger på det kanadisk-initierte Arctic Food Innovation Cluster (AFIC), som hadde som mål å knytte sammen aktører i den arktiske matsektoren.
Første fase ble gjennomført fra 2020 til 2025 under Arktisk råd.
David Natcher er den canadiske fagansvarlige i prosjektet og er basert ved University of Saskatchewan. Foto: University of Saskatchewan.
Det nåværende prosjektet er en mulighetsstudie som skal undersøke hvordan AFIC-konseptet kan realiseres i praksis.
Professor David Natcher ved University of Saskatchewan representerer den kanadiske siden. Han mener arbeidet er viktig.
Selv om Nord-Canada eksporterer mat til over 130 land, sliter mange lokalsamfunn fortsatt med manglende matsikkerhet, forteller han.
– Mye mat blir produsert i nord, men havner sjelden på bord lokalt. Vi ønsker å endre dette ved å finne måter å beholde mer av maten i regionen, sier Natcher.
– Dette prosjektet kan bidra til å skape arbeidsplasser, støtte innovasjon og styrke matsikkerheten for folk på tvers av Arktis.
Kvalitetsmerke for mat fra nord?
Prosjektet ser også på om arktisk mat kan tjene på en tydeligere identitet.
Et forslag er å innføre et felles merke – for eksempel «Made in Arctic» – som binder sammen produsenter på tvers av landegrensene. Lignende arbeid finnes allerede, som «Sámi Made» i Norge og urfolksdrevne merkevarer i USA.
Om noe slikt kan fungere på tvers av Arktis, er et av spørsmålene studien ønsker å se på.
– Merkevarebygging er interessant, men vi ser også på bærekraft, entreprenørskap og samfunnseffekter, legger Kourkouli til.
– Det handler ikke om å produsere mest mulig mat. Det handler om å gjøre det på smarte måter som får lokalsamfunn til å blomstre og tiltrekker seg unge talenter.
Høsting av tang fra Nappstraumen
Et eksempel på arktisk matinnovasjon finner vi i Lofoten og bedriften Lofoten Seaweed.
De lager produkter med tang og tare som kjøpes av alt fra hobbykokker til profesjonelle kjøkkensjefer.
Medgründer Tamara Singer fra Lofoten Seaweed. Foto: Morten Munthe.
Medgründer Tamara Singer deler dette bildet som viser hvordan de håndplukker søl – en type rødalge, fra Nappstraumen.
– Verdens fjerde raskeste tidevannsstrøm. Vi kan bare høste dette under de laveste tidevannene og når lys- og værforholdene er riktige. Det er en av de mest krevende artene å høste, sier hun.
For Singer og teamet hennes representerer Arktis et område med store muligheter.
– Vi har noen av verdens reneste, mest næringsrike farvann. De unike lysforholdene her er perfekte for dyrking av tang og tare.
– Vi håper at vi er en av mange produsenter som bidrar til å øke bevisstheten rundt de unike og bærekraftige matvarene fra dette fantastiske økosystemet.
For Singer og teamet hennes representerer Arktis et område med store muligheter. (Foto: Caitlin Long)
Hva er matinnovasjon?
Så hva betyr egentlig arktisk matinnovasjon?
Kourkouli forklarer:
– Det kan være å dyrka grønnsaker i drivhus på avsides steder.
– Men også hvordan maten blir brukt i videre forstand. For eksempel ved å nytta avfallsprodukt til fiskefôr, eller ved å utvikla nye typer virksomheter som inkluderer lokalsamfunn.
Teamet er særlig interessert i løsninger som fremmer bærekraft, nullutslipp og regional motstandskraft.
Veien videre
Andrey Mineev leder Business Index North (BIN) ved Nord universitet, et prosjekt som fokuserer på bærekraftig økonomisk utvikling i Arktis.
Han forklarer at utredningen skal munne ut i en ny BIN-rapport med tittelen «Arctic Food Innovation». Rapporten kommer høsten 2025.
– Altfor ofte blir Arktis sett på som et sted der råvarer hentes ut og sendes bort, sier Mineev.
– Men vi mener matinnovasjon kan bidra til en smartere og mer robust økonomi – med sterke lokale røtter og global relevans.
Når rapporten er klar, er målet å samle aktører – fra politikere og forskere til bedrifter og klynger – for å diskutere veien videre.
Teamet ser dette som et pilotprosjekt for noe større.
– Arktis kan bli et eksempel for resten av verden. Men først må vi synliggjøre potensialet.
Mulighetsstudien handler om å kartlegge muligheter og løfte fram gode eksempler, forklarer Andrey Mineev i Business Index North-prosjektet, her fotografert under et BIN-møte i Reykjavik. Foto: Markus J. Thonhaugen / Nordområdesenteret.