Kinas ambassadør: – Trussel har vært et obligatorisk ord for enkelte amerikanske representanter når de snakker om Kina

I mai advarte representanter fra det amerikanske utenriksdepartementet mot kinesiske og russiske forsøk på å utfordre amerikanske og vestlige alliertes interesser i nordområdene.

De amerikanske tjenestemennene advarte blant annet mot nasjonale sikkerhetsimplikasjoner som følge av kinesiske investeringer i området og mot økt kinesisk aktivitet utenfor kysten av Nord-Norge.

Uttalelsene om kinesisk og russisk aktivitet i den arktiske regionen følger et mønster av bekymringer som har blitt uttrykt de siste årene. I den nyeste arktiske strategien fra det amerikanske forsvarsdepartementet tegner departementet et bilde av regionen som en mulig korridor for strategisk engasjement og konkurranse blant stormaktene.

High North News har hatt en omfattende dekning av reaksjonene fra både politikere og forskere på bekymringene som har blitt uttalt av amerikanske representanter.

I et epost-svar på de amerikanske uttalelsene sier Kinas ambassadør til Norge, Yi Xianliang, til High North News at «i en periode nå har ordet ‘trussel’ vært nærmest obligatorisk for enkelte amerikanske representanter når de snakker om Kina, enten det gjelder militæret, handel, 5G eller nå Arktis – hva som helst.»

I 2018 kom den kinesiske regjeringen med en utredning om Kinas arktiske politikk. Ambassadør Xianliang sier utredningen gjentar at Kina ønsker å bidra til fred, stabilitet og bærekraftig utvikling i Arktis basert på prinsippene om «respekt, samarbeid, resultater som tjener alle og bærekraft.»

Ulike syn

Kenneth J. Braithwaite, USAs ambassadør til Norge var en av sju paneldeltakere.

I en høring for å kunne bekreftes som amerikansk marineminister snakket den tidligere amerikanske ambassadøren til Norge, Kenneth J. Braithwaite, om omfattende kinesisk aktivitet utenfor den nordnorske kysten.

– Du ville blitt skremt av omfanget av kinesisk aktivitet utenfor norskekysten i nordområdene. Og vi må være årvåkne overfor dette. Vi må forstå hvorfor, forklarte Braithwaite.

Hvilke aktiviteter driver Kina med i nordområdene?

– Geografisk sett er Kina en nær-Arktisk stat. Kina har ikke territoriell suverenitet i Arktis, men vi har rettigheter hva gjelder vitenskapelig forskning, navigering, overflyvning, fiske, legging av undervannskabler og rørledninger på åpent hav og i andre relevante havområder, og rettigheter til utforsking og utvinning av ressurser i området, i tråd med traktater så som Havrettstraktaten (UNCLOS) og offentlig internasjonal lov, sier Xianliang.

Han legger til at Kina i den sammenheng nå er involvert i multidisiplinært forskningsarbeid inkludert «arktisk geologi, geografi, is og snø, hydrologi, meteorologi, havis, biologi, økologi, geofysikk og marin kjemi med det formål å fremskaffe bedre kunnskap om Arktis, å beskytte det økologiske miljøet bedre og å håndtere klimaendringene.»

Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for Forsvarsstudier (IFS) sa til High North News at det vil være overraskende dersom de amerikanske uttalelsen om kinesisk aktivitet refererer til militært nærvær i området. Tunsjø ser ingen tegn til kinesiske militæroperasjoner i Arktis, ei heller i Norges nordlige nabolag.

Han bemerket dog at det er korrekt at den kinesiske aktiviteten i nordområdene øker generelt sett, blant annet gjennom investeringer og infrastrukturprosjekter. Han la til at slike aktiviteter ikke har blitt tilstrekkelig kartlagt av Norge.

Kinesiske investeringer

 Da generalløytnant Morten Haga Lunde som øverste leder for etterretningstjenesten presenterte etterretningstjenestens offentlige rapport om aktuelle sikkerhetsutfordringer for Norge, Fokus 2020, pekte han på at «de faktorene som i størst grad preger trusselbildet for Norge og norske interesser er nært knyttet
til Russland og Kina.»

Generalløytnant Morten Haga Lunde presenterte Fokus 2020 mandag. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Ifølge Fokus 2020-rapporten er Norge også et ledd i Kinas nye silkevei-strategi, og Kinas interesse for Arktis vil fortsette å øke. "Kinesiske direkteinvesteringer viser bredden i de virkemidlene som er tilgjengelige for Beijing.»

I mai advarte amerikanske representanter mot de nasjonale sikkerhetsimplikasjonene av kinesiske investeringer i Arktis under en særskilt briefing om USAs interesse i Arktis.

Hva er ditt svar til advarslene fra amerikanske representanter mot de nasjonale sikkerhetsimplikasjonene som følger av Kinas investeringer i den arktiske regionen?

– Som jeg har vektlagt; Kina har i lang tid overholdt rettigheter og plikter stipulert i traktaten og har engasjert seg i vitenskapelig forskningsaktivitet i Arktis i tråd med FN-konvensjonen, havrettstraktaten og andre traktater så vel som internasjonale lover som omhandler saker som gjelder Arktis.

– Kinas politiske mål i Arktis er å forstå, beskytte, utvikle og delta i styringen av Arktis for å sikre alle lands interesser og det internasjonale samfunnet i Arktis, og å fremme bærekraftig utvikling i Arktis. Kina har ingen skjult agenda eller bakenforliggende motiver i Arktis, sier ambassadøren.

Han legger til at «spørsmålet om hvorvidt kommersielt samarbeid mellom Kina og Norge, Russland eller andre arktiske land utgjør et sikkerhetsspørsmål bør besvares av landene selv, ikke USA.»

Tror du at den økende globale spenningen mellom USA og Kina vil påvirke Arktis i større grad i de kommende årene?

– Å opprettholde vennlig samarbeid mellom Kina og USA er en fordel for begge parter og hele verden, sier Xianliang.

– Vi håper oppriktig at USA vil gå bort fra sin tankegang preget av den kalde krigen og en ensidig tilnærming, og heller arbeide med andre land, inkludert Kina, for å opprettholde varig fred og bærekraftig utvikling i Arktis og å sammen fremme fred og utvikling i verden.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.