Kina vil bygge ny isbryter og tunglastskip for bruk i Arktis

Polar Class icebreaker

Modell av en foreslått kinesisk tung isbryter. (Bilde: China Shipbuilding Industry Corporation, gjengitt med tillatelse)

I et ferskt notat beskriver Kina skrittene landet vil ta for å bygge en ny tung isbryter, forbedre redningskapasitet i Arktis og bygging av et delvis senkbart skip for tung last. Offisielle talspersoner ønsker at designplanene skal være klare om tre til fem år.

Det kinesiske transportdepartementet publiserte i oktober et notat som detaljert beskriver planene om en ny tung isbryter. Dokumenter skisserer også behovet for et 100 000 tonns tunglastskip som skal være delvis nedsenkbart, et skip av samme type som ble brukt til å levere prefabrikerte moduler til LNG-anlegget i russisk Arktis. Et slikt skip ville plassere seg blant de største delvis nedsenkbare tunglastskipene som finnes i verden i dag.

Disse skipene kan ses som en grunnleggende del av Kinas nyeste femårsplan for utvikling som ble offentliggjort tidligere i år. Planen tar til orde for å styrke utforskingen av polare strøk gjennom å bruke spesialiserte fartøy inkludert solide isbrytere og tunglasteskip.

– [Disse planene] tyder på at Kina fortsatt ser Arktis som en politisk prioritet og ønsker å fortsette å utvikle den polare silkeveien, til tross for mange tilbakeslag i Norden, inkludert på Grønland, så vel som vedvarende usikkerhet omkring økonomien etter pandemien, forklarer Marc Lanteigne, professor og forsker i politikk, sikkerhet og internasjonale relasjoner ved universitetet i Tromsø.

Marc Lanteigne

Marc Lanteigne (Courtesy of Marc Lanteigne)

Professor og forsker Marc Lanteigne ved UiT. (Foto: Privat)

– I tillegg til den tunge isbryteren tyder også tunglastskipet på at Peking i de kommende årene forventer betydelig oppsving i kinesisk skipstrafikk så vel som økt etterspørsel etter fossile brennstoffer fra Russlands nordområder.

Større arktisk kapasitet

I dag har Kina to konvensjonelle isbrytere til rådighet, en som landet har bygget selv og en som de har kjøpt fra Ukraina for så å tilpasse og pusse opp. Eksperter på sjøfartssikkerhet har tidligere antydet at Kina er på vei til å utvikle en atomdrevet isbryter som potensielt kan brukes som prøveprosjekt for atomdrevet fremdrift, som igjen kan brukes i landets neste generasjon av hangarskip.

Det nye dokumentet fra departementet tar til orde for større samarbeid innenfor departementet for å forske på nøkkelteknologien bak tunge isbrytere og for å styrke kinesisk krisehjelpskapasitet langs «den polare silkeveien». Anmodningen om å standardisere og serie-utføre design av tunge isbrytere er et nøkkelaspekt, noe som hinter om muligheten for at Kina har planer om å bygge flere fartøy av samme type i tråd med den tilnærmingen Russland har praktisert i lang tid.

Departementet forventer resultater av denne prosessen i løpet av de neste par årene. På det tidspunktet ønsker det også at den foreløpige forskningen med tanke på redningskapasiteten langs NSR samt de tunge isbryterne er fullført. Departementet forventer at designplanene for isbryteren skal være klart i løpet av tre til fem år.

– Disse fartøyene vil bli brukt for å understreke Kinas oppfatning om at landet ønsker å være en utviklingspartner for Arktis, så vel som for å dra fordeler av det de oppfatter å være et mulighetsvindu i og med at USA vil møte utfordringer når landet forsøker å oppdatere sin egen isbryterkapasitet i løpet av det neste tiåret, utvider Lanteigne.

En ekstra isbryter vil også gjøre det mulig for Kina å utføre en rekke ulike tokt også i Antarktis.

Ifølge notatet skal nød- og redningsenheten omfatte særskilt kapasitet for å håndtere et eventuelt utslipp av farlige kjemikalier i sjøen i forbindelse med forlis eller skader påført av havisen.

Planene for et delvis nedsenkbart tunglastskip har en lignende tidsplan hvor rapporter fra de innledende studiene og de grunnleggende planene skal være klare i løpet av ett til to år, og hvor de tekniske tegningene skal være ferdige i løpet av tre til fem år.

semi-submersible

Et delvis nedsenkbart tunglastskip fra GPO transporterer togmoduler til Arctic LNG 2-prosjektet fra verftet Zhoushan i Kina til Gydan-halvøya i russisk Arktis. (Foto GPO Heavylift, med tillatelse.)

Ny utredning om Arktis

Arktisk og shipping i Arktis langs Den nordlige sjørute har vært fremtredende i Kinas ambisjoner helt siden utredningen som kom i 2018, og konseptet med «den polare silkeveien» som ble introdusert senere samme år.

Kina fremhevet sin stilling som en nær-arktisk stat, en kategori som USA kategorisk avviser skal eksistere, og uttalte at landet vil fremme sitt engasjement i Arktis gjennom investeringer i infrastruktur, kommersielle prøveseilaser og vitenskapelige forehavender.  Landet offentliggjorde også planer om å plassere en satellitt i polar bane for å forbedre sin evne til å overvåke havisforholdene og spore skipstrafikk langs Den nordlige sjørute i Russland.

Forskere forventer også at Kina vil publisere en revidert Arktisk strategi neste år, og at denne vil omtale endringer i den politiske situasjonen, sikkerhetssituasjonen og miljømessige situasjonen i området i løpet av de siste fire årene.

– Selv om Kina fortsetter å betone sin støtte til multilateralt samarbeid og vitenskapsdiplomati i Arktis, er Xi-regjeringen – delvis som svar på mottiltak fra USA – mindre tilbakeholden med å beskrive sine økonomiske og strategiske mål i Arktis, samt tettere regionale relasjoner med Moskva, konkluderer Lanteigne.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.

Also read

Nøkkelord