Polarstern-forskere etter et år i isen: – Naturen er fortsatt sjefen i Arktis

Mosaic expedition ship Polarstern trapped in the sea ice. Photo: Mosaic
Mosaic-ekspedisjonens skip Polarstern innefrosset i isen. (Foto: Mosaic)
Beksvart mørke, evige dager, knusende is og et vellykket seilas gjennom et av verdens minst gjestfrie områder for å forberede menneskeheten på hva som vil komme. Mosaic-ekspedisjonen er tilbake med fantastiske historier og unik forskning.

– Vi nådde målene våre, utbryter forsker Markus Rex med et smil.

– Nå har vi en dypere forståelse av hvordan Arktis fungerer. Dette vil føre til mer solid klimaforskning og bedre avgjørelser i fremtiden.

Markus Rex er leder for Mosaic-ekspedisjonen og professor ved Alfred Wegener-instituttets Helmholtz-senter for polar- og havforskning.

Har unike data med seg tilbake

Mosaic expedition. Markus Rex, Jan Gunnar Winther og Antje Boetitus online presentation.
Mosaic expedition  leaders Markus Rex and Antje Boetitus in an online presentation led by Jan-Gunnar Winther from the Centre for the ocean and the Arcic. (Screenshot)
Mosaics ekspedisjonsledere Markus Rex og Antje Boetius under en online-presentasjon ledet av Jan-Gunnar Winther fra Senter for hav og Arktis (Skjermdump fra Arctic Circle-arrangementet).

Polarstern, et forskningsskip med isbryterkapasitet, har nå tilbrakt et helt år frosset inn i havisen, drivende gjennom Polhavet. Det avsluttet seilasen og vendte tilbake til Bremerhaven i Tyskland i midten av oktober 2020.

Med seg har Polarstern unik forskningsdata fra Arktis.

Under et nettarrangement i regi av nordområdekonferansen Arctic Circle delte Rex og hans kollega professor Antje Boetius historier fra et frossent og fremmed landskap.

– Vi opplevde den evige dagen om sommeren, når solen kretser over horisonten dag og natt med farger det er vanskelig å forestille seg. Det var noen uforglemmelige øyeblikk, forklarer Rex.

En smeltekappløp

Men forskerne tar med seg mer enn gode minner tilbake. De raske endringene som skjer i Arktis er nedslående.

MOSAiC. Foto Lianna Nixon. Packing up Met City instruments at met City proper
Mosaic-ekspedisjonens isbryter Polarsterns mannskap pakker sammen instrumentene i Met City. (Foto: Lianna Nixon)

– Havisen forsvinner, og rundt Grønland seilte vi gjennom åpent vann vinterstid. I løpet av Fridtjof Nansens polarekspedisjon ble det ofte rapportert om -50 grader C om vinteren. Under vår reise var temperaturen aldri under -40 C, sier Rex.

Han kaller det et smeltekappløp; et urgammelt økosystem som går i oppløsning.

– Men det er et sted som er enestående vakkert.

20 land involvert

Mosaic er den største arktiske ekspedisjonen i historien. I september 2019 reiste den tyske forsknings-isbryteren Polarstern ut fra Tromsø for å skaffe grunnleggende kunnskap om Arktis som et episenter for global oppvarming, og for at man skal kunne forstå klimaforandringene enda bedre.

Et urgammelt økosystem som går i oppløsning.  
Markus Rex, professor og leder av forskningsekspedisjonen Mosaic

Hundrevis av forskere fra 20 land har vært involvert i denne enestående øvelsen, og data som ekspedisjonen har samlet vil bli brukt av forskere verden over for å heve klimaforskningen til et helt nytt nivå.

Rex hadde følge av kollega dr Antje Boetius. Hun er direktør og dypvannsforsker ved Alfred Wegener-instituttets Helmholtz-senter for polar- og havforskning.

Tilgjengelig for offentligheten

Dette er en forsker som ikke er fremmed for tøffe forhold, og hun har deltatt i mer enn 50 ekspedisjoner om bord på internasjonale forskningsskip.

Antje Boetius. Polarstern Arktis. Photo M. Schiller
Antje Boetius in front of "Polarstern Arktis". (Photo M. Schiller)
Antje Boetius foran Polarstern Arktis. (Foto: M. Schiller)

Men Mosaic-ekspedisjonen var annerledes. Skipet, med besetning og forskere om bord, var helt åpne og tilgjengelige i et helt år og inviterte offentligheten til å delta via appen WhatsApp.

– Vi delte bilder og hadde dataoverføringer hele året. Vi inviterte også representanter fra media for å dokumentere landskapet - som øyenvitner til det evige mørket hvor menneskelig teknologi møter den urgamle isen, beskriver Boetius poetisk.

Et vendepunkt

– Denne vedvarende åpenheten har forandret hvordan vi utøver forskning. Vi spør oss selv hele tiden nå: «Hvordan forsker vi?» «Hvordan håndterer vi pandemien?» og så videre, sier Boetius.

Hun var opptatt av å observere hvordan det internasjonale samarbeidet utspilte seg under isolasjonen, hvordan forskerne ville være motstandsdyktige i denne dynamiske verdenen.

– Det internasjonale forskningssamarbeidet er et vendepunkt. Tusenvis av sjøfolk verden over var tvunget i isolasjon på skipene sine på grunn av pandemien. Men vi – 20 nasjoner samlet – klarte å få forskningen ut til verden i løpet av denne tida. Sammen er vi bedre mennesker, sier Boetius.

– For Arktis´ fremtid er verdens fremtid.

Folk på bakken

Presentasjonen ble ledet av direktøren for Senter for hav og Arktis, Jan-Gunnar Winther. Han var helt klar på at det er viktig å ha "folk på bakken" i Nordområdene.

MOSAiC. Photo Esther Horvath. Yesterday evening again two polar bears came close to our ship. Probably they were the same we saw already a couple of days before our arrival at the floe.
To isbjørner kom nær skipet. Mannskapet tror det er de samme bjørnene de så et par dager før Polarstern ankom isflaket. (Foto: Esther Horvath)

– For Arktis forandrer seg. Og det som skjer i Arktis påvirker hele verden. Det er opp til verdens ledere å handle på grunnlag av dette internasjonale samarbeidet, mot et felles mål, sier Winther.

Han tror den historiske ekspedisjonen vil etterlate seg en arv som varer i mange år.

– Det som er så unikt med denne ekspedisjonen er at vi bragte et moderne skip tett opp til Nordpolen vinterstid. Der isen er for tykk for isbrytere, forklarer Markus Rex.

Derfor er den eneste måten å komme seg inn på simpelthen å følge isen.

Arter beveger seg nordover

Gjennom hele ekspedisjonen var samlet Polarsterns forskere eksemplarer av organismer som lever i isen og vannet. Disse vil bli identifisert senere. Men det som overrasket forskerne mest var observasjonene av ulike atlantiske fiskearter om vinteren.

Les mer

– Det var uventet. Det betyr at atlantiske arter beveger seg nordover, sier Antje Boetius.

Svekker jetstrømmene

Alt i alt var endringene de observerte dramatiske. Nå vil dataene bli brukt til å forbedre klimamodellene for å være bedre i stand til å forutsi hva som vil skje framover.

MOSAiC. Photo Steffen Graupner. Polarstern near the North Pole
Mosaic-ekspedisjonens Polarstern nært Nordpolen. (Foto: Steffen Graupner)

– Arktis varmes opp i et tempo vi ikke kunne ha forutsett. Dette forårsaker lavere temperaturer, som igjen påvirker jetstrømmene og forårsaker ekstremvær som hetebølger om sommeren og kaldere vintere, sier Rex.

Dette fører til langsommere og svakere jetstrømmer, noe som i sin tur knyttes smelting av is på Grønland og ekstreme værsystemer som låses fast og legger lokk på enkelte regioner.

Synkroniserer observasjoner av livet

Rex ønsker like fullt å være tydelig på at ekspedisjonen ikke handlet om å observere klimaendringer, men om å observere Arktis slik det er nå, og også observere prosessen som skjer nå.

– Vi ønsker å forstå prosessen med oppvarming av sentrale arktiske strøk bedre. Nå kan vi se prosessen og legge denne informasjonen inn i klimamodellene for å være i stand til å forutse fremtiden enda bedre. Dette er den siste sjansen vi har til å observere Arktis slik det er nå. Med de raske endringene som skjer vil det være for sent om 20 år, forklarer Rex.

Boetius utdyper:

– Vi ønsket å synkronisere observasjoner av livet i Arktis. Å observere alt samtidig både fra isen og fra satellitter.

Umulig om fem år

– Vil det i det hele tatt være mulig å gjenta denne ekspedisjonen om fem år? spør Jan-Gunnar Winther.

MOSAiC. Photo Michael Gutsche. Arctic ice dominating the picture in the front with small Polarstern on the horizon
Arktisk is dominerer foran i bildet, mens Polarstern er lenger bak mot horisonten. (foto: Michael Gutsche)

– Nei. Det neste som kan gjøres nå, er å skape en pan-arktisk observasjon der vi bruker data både fra Mosaic og fra andre. Men dette er et arbeid i stadig utvikling, sier Antje Boetius uten å nøle.

Forskerne tegner et dramatisk mentalt bilde av beksvart mørke og en moder jord som er i beredskap.

– Skipet vårt var en tungt bygget isbryter. Besetningen stolte på at Polarstern skulle holde stand mot isens krefter. Men lydene og kreftene i isen er imponerende, sier Markus Rex.

Naturen er fortsatt sjefen

Forestill deg at du våkner til lyden av gråtende barn eller hylende katter, når du vet at du er helt alene, omgitt av knusende havis. Ifølge Rex er dette lyden av isen som skrur fast skipet.

– Og du kan føle at skipet beveger seg. Naturen er fortsatt sjef i Arktis, sier forskeren – fortsatt full av ærefrykt.

Det betyr at atlantiske arter beveger seg nordover  
Dr Antje Boetius

Rex tror fortsatt det finnes en mulighet for å beholde sommerisen i Arktis. Hvis verden endrer kurs nå.

– Om noen få tiår vil det være for sent. Men hvis vi reduserer utslippene nå, kan vi beholde sommerisen. Men mer pessimistiske scenarioer ser for seg isfrie vintre så vel som somrer.

Ingen arktisk beredskap

Denne sommeren traff hetebølgene Arktis med så mye som 30 grader C i Sibir. Så hvis alt går galt og disse prosessene kombineres på feil måte, kan det skje.

Mosaic expedition. Polarstern trapped in ice.
Mosaic-ekspedisjonens Polarstern fanget i isen. (Foto: Mosaic)

Betyr det at tidsrammen for skipstransport i Arktis kan utvides til fem måneder i året?

– Hvis smeltingen fortsetter, kan tiden fra mai til september bli den nye fraktesesongen. Men husk at det finnes ikke noen infrastruktur i Arktis. Ingen redningstjeneste eller beredskap. Vi må diskutere sikkerhet i Arktisk før vi åpner opp mer for transport der, advarer Boetius.

Og tilkoblingsmulighetene er få i Nordområdene.

– Vi har fortsatt ikke god telekommunikasjon i Arktis.  SpaceX fra Elon Musk var heller ikke til noe hjelp, sier Boetius.

Bedre klimamodeller

Når de nye klimamodellene basert på Mosaic-forskningen er klare, vil de bli brukt til forberedelsene for de raske endringene som er på vei, for eksempel i lokalsamfunn i Arktis.

– Jorden skaper menneskeheten. Vi ville ikke vært her vi var det ikke for et noenlunde stabilt klima. Nå må Europa som helhet bruke vitenskap, teknologi og innovasjon i felleskap, sier Markus Rex.

Tilbake på landjorda med fast grunn under føttene, tenker han mye over året under en arktisk himmel.

– Vi delte den samme innstillingen. Vi visste vi var alene der ute. Vi visste å bry oss om hverandre, å følge med hverandre og se etter hverandre. Noen ganger hadde vi interessekonflikter, men alt ble løst på en god måte, sier Rex.

– Vi hadde også god medisinsk hjelp og råd fra psykologer. Det hjalp, avslutter Antje Boetius.

Hvis du ønsker å lese mer om Mosaic-ekspedisjonen kan du finne oppdaterte data og informasjon på ekspedisjonens nettside.

 

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNN's Elisabeth Bergquist.

Tags