- Ikke risiker en oljeulykke ved iskanten

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) fastsatte i januar en ny grense for iskanten, som nå går lengre mot nord enn tidligere. Det er gode nyheter for oljeindustrien, men ikke for miljøorganisasjonen Greenpeace. (Foto: Paul Gierszewski/Wikimedia Commons)

KRONIKK: - Kjære Norsk olje og gass. Det er nok ingen som drømmer om en iskant full av oljesøl. Det vi ønsker er at ingen trenger å bekymre seg for at en oljeulykke kan ramme den sårbare iskanten nord i Barentshavet, skriver Erlend Tellnes, ampanjeleder for Arktis i Greenpeace.
Kjære Norsk olje og gass. Det er nok ingen som drømmer om en iskant full av oljesøl. Det vi ønsker er at ingen trenger å bekymre seg for at en oljeulykke kan ramme den sårbare iskanten nord i Barentshavet. Vi vil at miljøhensyn settes høyere enn den spekulative jakten pånye leteområder i nord.

Først: takk for at dere trekker fram iskanten. Da kan vi få litt klarhet i hvordan den krøp like nord for der dere vil lete etter olje.

Iskanten har nemlig ikke flyttet seg kun fordi isen smelter. Den har flyttet seg fordi statsminister Erna Solberg og resten av regjeringen er villig til å ta større risiko i nord enn det fagkunnskapen tilsier at er forsvarlig. De lyttet kanskje litt mye til dere?

Så sent som i 2014 frarådet Norsk Polarinstitutt å tildele alle områder i 23. konsesjonsrunde nord for der det har forekommet is de siste årene. Erna og Regjeringen valgte likevel å "flytte" iskanten nordover, til et sted der det teoretisk sett er “bare” 30 prosent sjanse for å støte på is. Altså, like nord for der dere vil lete etter olje. Dette gjorde regjeringen ved å børste støv av en rapport fra 2003, i stedet for å bruke siste tilgjengelig kunnskap fra Polarinstituttet fra i fjor. Det er kunnskapsforakt fra kunnskapspartiet Høyre.

Flyttingen av iskanten var derfor en politisk beslutning, ikke faglig begrunnet. Når Norsk olje og gass da jubler for nye leteområder i områder hvor oljeriggene kan støte påsjøis, samtidig som vi vet at tilfredsstillende teknologi for å rydde opp olje fra is ikke finnes, er norsk olje og gass sin drøm om oljeboring mellom isflakene i Barentshavet, også muligheten for et mareritt av oljetilsølt sjøis.

Heldigvis skal Stortinget behandle iskanten i løpet av våren. Gjør de jobben sin da, blir iskantområdene som ble utlyst i 23. konsesjonsrunde trukket tilbake. Dermed kan Stortinget sørge for at oljebransjens drøm om olje i ishavet aldri blir virkelighet. 

Dere påstår også i innlegget at oljebransjen er rede for oljeboring i Arktis. Det tror jeg rett og slett ikke på

Oljeselskapet Shell sa de var klar for Arktis når de sendte oljeriggen Kulluk mot Alaska. Den slet seg i en storm og blåste på land i 2013. Heldigvis hadde den ikke mye olje om bord. Det russiske selskapet Gazprom sa de var klar for Arktis og sendte oljeriggen Kolskaya opp til ishavet. Den kom ut for en storm og sank i 2011. Sist men ikke minst: oljeriggen GSP Saturn hadde store problemer like over grensen til Russland i Barentshavet i høst etter at den kom ut for en storm. Vi dokumenterte skadene og jeg er sikker på at de hadde griseflaks. Det kunne gått riktig ille.

Går vi lenger tilbake kan vi trekke frem flere hendelser. ExxonValdez-tragedien er kanskje den verste og en tragedie jeg tror dere er enige i at vi bør gjøre alt vi kan for at ikke gjentar seg. Metodene for å rydde olje eller vaske sjøfugl er ikke blitt mye bedre siden den gangen.

Derfor er en god tommelfingerregel at den beste oljevernberedskapen er å ikke bore i områder hvor en ulykke kan være ekstra ille, og hvor risikoen for en ulykke er stor. Altså ikke i Arktis.

Det er også feil å påstå at forholdene nord i Barentshavet er sammenlignbare med forholdene lenger sør. Det bekreftet blant andre Seniorrådgiver Odd Akselsen i SINTEF nylig, da han uttalte at materialene vi i dag bruker til oljeboring ikke er gode nok til å takle utfordringene med kulde og ising så langt nord. I tillegg har industrien gjennom Barents 2020-studiet erkjent at det ikke finnes en holdbar standard for arktisk oljevirksomhet, altså forhold som Norsk Olje og Gass møter nord i Barentshavet.

Men så skriver dere at norsk petroleumsnæring har lang erfaring med leting, utvikling og drift i områder med ulike klimatiske forhold“. Hvilke områder sikter dere til da? Vi er klar over at norsk oljebransje har lett etter olje sør i Barentshavet lenge, men aldri før har bransjen begitt seg ut i isfylte farvann nord i Barentshavet, tett opp mot iskanten og naturreservatet Bjørnøya.

Til slutt. Du skriver det er bransjens ansvar å foreta vurderinger om lønnsomhet. Når dere får 78 prosent av letekostnadene tilbakebetalt av Norge og er satt til å skape gevinst av våre felles oljeverdier, er lønnsomhet et spørsmål som angår flere enn bransjen selv.

Dere tar åpenbart ikke miljørisikoen i dette ekstremt sårbare området på alvor. Det ser heller ikke ut til at oljebransjen har tatt innover seg klimarisikoen. En studie nylig publisert i Nature slår fast at all arktisk olje og gass må bli liggende hvis verden skal unngå farlige klimaendringer. Derfor kan ikke oljen nord i Barentshavet utvinnes om verden skal lykkes i klimapolitikken. At Norsk olje og gass vil vedde i mot ansvarlige klimamål, i svært sårbare områder med ekstreme utfordringer og kostnader, får være deres egen sak.

Nøkkelord