Kronikk: Hva skal til for å styrke bolysten her nord for de unge?

Fylkesråd for kultur, klima og miljø, Kirsti Saxi (SV)
– Kulturavdelingen i Nordland fylkeskommune gjennomførte i vår en egen undersøkelse blant andre- og tredjeårselever ved fylkets videregående skoler, for å avdekke ønsker for framtiden, skriver Kirsti Saxi (SV), fylkesråd for kultur, klima og miljø i Nordland. (Foto: Susanne Forsland).
Nordland fylkeskommune anerkjenner alvorlighetsgraden av utflytting av unge voksne fra fylket, skriver Kirsti Saxi (SV), fylkesråd for kultur, klima og miljø i Nordland. Nå vil hun løfte opp kunst- og kulturs betydning i utviklingen av bærekraftige lokalsamfunn.

«Det å holde på ungdommen har lenge vært Nord-Norges store utfordring. Vi har ikke lykkes spesielt godt med de tiltak som er prøvd til nå. Det trengs derfor en skikkelig gjennomgang av ikke bare hele tiltaksapparatet, men måten vi tenker by- og bygdeutvikling på. Den må være på ungdommens premisser, for det er de som ønsker å dra. Bare 4,8 prosent av de over 45 år planlegger å flytte. På sikt vil det bety en landsdel av nesten bare gamlinger. Det er alt annet enn bærekraftig.»

Slik lyder det i Avisa Nordlands (AN) leder onsdag 16.09, og slutter seg dermed inn i et dystert fremtidsbilde skissert i utallige medieoppslag om befolkningsutviklingen i nordområdene, og kanskje spesielt Nordland, de siste årene.

Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningsframskrivinger er fire av de ti kommunene som vil oppleve størst befolkningsnedgang i Nordland fylke, og folketallet i Nordland fylke er forventet å krympe med 1,6 prosent.

For et fylke som Nordland med mange små tettsteder og bygder vil dette kunne ha spesielt store konsekvenser for evnen til å opprettholde bærekraftige lokalsamfunn. Trenden er også klar, de unge trekkes mot storbyene, mens de eldre blir.

Man kunne nok fortsatt i det vide og det brede å legge frem statistiske tall for denne utviklingen, men det finnes imidlertid håp. Som SSB selv skriver:

«Resultatene av en befolkningsframskriving avhenger i stor grad av hvilke forutsetninger som gjøres».

Altså; dagen vi får i morgen avhenger av hva vi gjør i dag.

Hva sier ungdommen?

I ANs leder hevdes det også at det er et «faktum at unge mennesker trekkes til større steder, der kultur- og uteliv er mer spennende».

Kulturavdelingen i Nordland fylkeskommune gjennomførte i vår en egen undersøkelse blant andre- og tredjeårselever ved fylkets videregående skoler. Undersøkelsen søkte å avdekke kunst og kulturtilbudenes betydning for stedstilknytning og valg av fremtidig bosted.

Resultatene i undersøkelsen ser i stor grad ut til å sammenfalle med påstanden i ANs leder, men også med de andre faktorene som trekkes frem i Amedias undersøkelse. På avkrysningsspørsmål, i undersøkelsen vår, om de tre viktigste faktorene for respondentenes valg av fremtidig bosted svarte 72,5 prosent gode og varierte jobbmuligheter, 53,5 prosent svarte gode utdanningsmuligheter», 17,5 prosent svarte gode, kunst, kultur og underholdningstilbud og 63 prosent svarte et godt sosialt miljø.

Undersøkelsen viser dessverre en negativ trend med hensyn til respondentenes tilfredshet med kunst, kultur og underholdningstilbud i fylket.

Undersøkelsen viser dessverre en negativ trend med hensyn til respondentenes tilfredshet med kunst, kultur og underholdningstilbud i fylket. Dette er det i midlertidig mulig å gjøre noe med, og her kan vi fra fylkeskommunens side bidra.   

Fylkeskommunen som kultur- og samfunnsutvikler

Kunst og kultur har ulike typer verdier og dermed funksjonaliteter i et samfunn. Kunst og kulturuttrykk har selvsagt en egenverdi, men kunst har også en sosial og mellommenneskelig verdi som gir kulturen en samfunnsøkonomisk funksjon.

Forskning viser at kunst og kultur har betydning langt utover sitt eget fagfelt, for eksempel for folkehelse, næringsutvikling, sysselsetting, integrering, bekjempelse av utenforskap, turisme og reiseliv, og ikke minst trivsel, stedstilknytning og identitet.

Undersøkelsen vår viser at 33 prosent av andre- og tredjeklassinger i videregående skole kunne tenke seg å jobbe som kunstnere, og nesten 40 prosent kunne tenke seg å jobbe i en kreativ bransje.

Man vet også fra ringvirkningsanalyser gjennomført i Møre og Romsdal, at kulturaktører skaper samfunnsøkonomiske ringvirkninger langt utover aktørenes egen økonomiske verdiskaping. Kunst og kultur skaper også felleskap, debatt og demokrati.

Les også:

På bakgrunn av egne og andres avdekning av statistiske realiteter ønsker jeg, som fylkesråd for kulturfeltet i fylket, at fylkeskommunens kunst og kulturforvaltning i økt grad skal være med å utvikle og styrke fylkets kunst og kulturfelt i de kommende årene, ikke minst frem mot det som skal bli tidenes kulturbegivenhet i Nord-Norge, Bodø 2024.

En intern gjennomgang har vist at en for liten andel av kulturmidlene fylkeskommunen forvalter tilfaller kunst og kulturprosjekter skapt av, eller utført av unge voksne kunstnere, eller med et ungt voksent publikum som målgruppe. Dette kan vi, og skal vi, gjøre noe med.

I våre søkbare støtteordninger vil vi derfor nå i større grad prioritere kunstprosjekter utført eller skapt av unge voksne kunstnere, eller rettet mot et ungt voksent publikum som primærmålgruppe.

Dette er en sped begynnelse, men representerer likevel en refleksjon av den utfordringen fylket står overfor. Vi vil signalisere at fylkeskommunen anerkjenner alvorlighetsgraden av en utflytting av unge voksne fra fylket, og samtidig vise til kunst- og kulturs betydning i utviklingen av bærekraftige lokalsamfunn.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: