Hannbjørner har herjet i Finnmark – store saueflokker drept

Det antas ikke at bjørnebestanden i Finnmark er større i år enn i fjor, men en dårlig bærsommer kan være årsaken til at tapene til bjørn er betydelig større enn i 2014. (Foto: Per Harald Olsen/NTNU)
I Øst-Finnmark har det vært en krevende bjørnesommer i år. Sauebønder i Tana, Nesseby og Sør-Varanger har opplevd store tap, og har til sammen mistet 86 dyr bare til bjørn. Til sammenligning var det ingen påviste tap til bjørn i 2014.

I Øst-Finnmark har det vært en krevende bjørnesommer i år. Sauebønder i Tana, Nesseby og Sør-Varanger har opplevd store tap, og har til sammen mistet 86 dyr bare til bjørn. Til sammenligning var det ingen påviste tap til bjørn i 2014.


- Enkelte år kommer det en eller flere hannbjørner inn i saueflokkene. Og i år har det vært lite blåbær og krøkkebær, noe som har gjort at bjørnene har vandret inn i kjerneområdene for sau, sier seksjonsleder for fisk- og vilt Geir Østereng, hos fylkesmannen i Finnmark.

Områdene bjørnene har oppsøkt er utenfor det prioriterte forvaltningsområdet for bjørn. Tall fra Organisert beitebruk for beitesesongen viser betydelige tap i enkeltbesetninger i de berørte områdene.  I besetningen med høyest tap er 26 prosent av søyene og 42 prosent av lammene tapt.
Bjørnedrept søye i Nesseby i sommer. (Foto: SNO Finnmark)
Seks bjørner skutt

Siden tapene har skjedd utenfor forvaltningsområdet for bjørn, har Fylkesmannen gitt i alt seks skadefellingstillatelser i de berørte områdene. To bjørner ble felt på skadefelling. I tillegg er to bjørner felt på lisensfelling, en er skutt i selvforsvar, mens en nærgående bjørn har blitt felt.

- Det første som skjedde var at tre sauer ble tatt i inngjerdet utmarksbeite. Vi ga skadefellingstillatelse, og en bjørn ble felt. Noen uker senere fant vi bjørneskader igjen, og vi regnet med at det hadde dukket opp en til. Da hadde bjørnen gjort massive skader i en trang dal, hvor 20-30 sauer ble tatt, forteller Østereng.

Underveis mens skadene pågikk, dro fylkesmannen, en representant fra beitenæringa og Statens Naturoppsyn (SNO) ut med helikopter for å finne flere kadaver. Dette for å se på omfanget av skader og finne ut kor de ferskeste skadeområdene var, slik at man kunne rette et fellingsforsøk med fellingslag på bakken der bjørnen var.

- Situasjonen har vært svært utfordrende, ikke minst for sauebønden som samtidig skulle holde tilsyn med sau, delta på skadefellingene selv og også gjøre slåtta nede i bygda , medgir Østereng.

 

Måtte jakte selv


Det interkommunale skadefellingslaget som dekker de berørte kommunene ble lagt ned i vår, fordi det ikke finnes midler til å dekke kommunenes administrative kostnader ved jakt. Dette har gjort situasjonen ekstra krevende for bøndene, som har måttet sette sammen lokale fellingslag selv.

- Bønder har måttet skrape sammen penger selv, spurt jegere om hjelp og blitt med på jakt selv. Rovviltnemda sjekket med klima- og miljødepartementet om å få tilskuddsmidler til å dekke kommunenes administrative kostnader i forbindelse med skadefelling, men det ble presisert at kommunen skulle dekke dette selv.  Kommunen er offentlig viltmyndighet og kan danne kommunale fellingslag når det er behov, og dette arbeidet prioriteres innen de ordinære statlige overføringer som kommunene får, sier Østereng.

Han forteller at situasjonen blir ekstra krevende når det ikke finnes profesjonelle jaktlag for å felle bjørnen. Resultatet er at det tar lengre tid å finne, felle og hindre flere skader.

- Skadefellingslag er et viktig sikkerhetsnett for næringa, sier Østereng.Konfliktdempende tiltak

I tillegg til skadefellingstillatelser har Fylkesmannen gitt tilskudd til akutte forebyggende og konfliktdempende tiltak til bønder i de berørte områdene. Eksempler på tiltak det er gitt tilskudd til er akutt tidlig nedsanking, og kortvarig intensivt tilsyn med kadaversøkshund.

- Gjennom akutt nedsanking fikk en del bønder dyrene raskt ned fra beitet, for å verne dem mot angrep. Det er noen år siden sist bjørnen har tatt så mange sau, sier Østereng.

Han forteller at Miljødirektoratet nå har prioritert området for ekstraordinære tiltak til våren, og eventuelt i høst om aktivitet av bjørn skulle dukke opp.


- Da blir det felling fra helikopter på sporsnø, sier Østereng.

 I følge Rovbasen er i alt 86 sau og lam dokumentert og antatt drept av bjørn.

- Å få bjørn i saueflokken er ille, den slår i hjel og tar jursett og brystsett. Men ulven kan være hakket verre. I 2014 var den inne i fylket og skadet endel rein, sier Østereng.
I følge Rovbasen er i alt 86 sau og lam dokumentert/antatt drept av bjørn i Finnmark. Til sammenligning var det ingen påviste tap til bjørn i 2014. (Foto: Jean Babtiste/Flickr)

Nøkkelord