Fremtidig uavhengighet, arktisk minister og sosiale temaer på agendaen når grønlenderne går til valg i Danmark

Onsdag 5. juni er det valg på de 179 medlemmene som utgjør parlamentet – Folketinget – i Danmark. To av medlemmene velges fra Grønland. Det fremtidige forholdet mellom Grønland og Danmark har vært et viktig tema i de siste ukenes valgkampanjer på Grønland.

- Med et Grønland som blir stadig mer selvstyrt, og som har et eget grønlandsk parlament så vel som representanter i det danske parlamentet, er det naturligvis mindre interesse i det danske valget enn det er i grønlandske parlamentsvalg, sier Ebbe Volquardsen, førsteamanuensis i Kulturhistorie og avdelingsleder for Kultur og sosialhistorisk avdeling ved universitetet på Grønland i Nuuk.

50,4 prosent av stemmeberettigede grønlandske borgere stemte i det danske Folketings-valget i 2015, mens 72 prosent avla stemmer ved valget til grønlandsk parlament i 2018.

Skaper oppmerksomhet om grønlandske saker i Danmark

Det fremtidige forholdet mellom Grønland og Danmark er et viktig tema i valgdebatten på Grønland, forklarer Volquardsen.

En av hovedoppgavene til de grønlandske representantene i det danske Folketinget er å skape oppmerksomhet om grønlandske temaer i dansk politikk og blant andre danske partier, sier han.

De grønlandske representantene kan gjøre dette gjennom Grønlandskomiteen i Folketinget, som bemannes av de to grønlandske representantene sammen med et medlem fra hvert av de øvrige partiene i parlamentet. Komiteen håndterer en rekke temaer som er relatert til Grønland før disse sakene går videre til parlamentet.

Langsom eller rask uavhengighet?

Danske politikere har også viet noe oppmerksomhet til diskusjonen om det fremtidige forholdet til Grønland. Volquardsen hevder at den økende globale interessen i Arktis som vi har sett de senere år har gjort Danmarks forhold ti Grønland viktigere enn før.

- Når man følger diskusjonen om arktiske spørsmål blant danske politikere, har det blitt tydelig at fremtidig grønlandsk uavhengighet i det minste ses som en mulighet, og det har forandret måten man håndterer dansk-grønlandske relasjoner på, sier Volquardsen.

Det er konsensus blant flertallet av grønlandske politikere om at landet skal kjempe for uavhengighet, men man er uenige om hvor raskt dette skal skje. de to største partiene i det grønlandske parlamentet, Siumut og Inuit Ataqatigiit, mener at økonomisk uavhengighet må komme før politisk autonomi, mens noen av de mindre partiene, som Nunatta Qitornai og Partii Naleraq, jobber for en raskere uavhengighetsprosess.

Sikrer dansk innflytelse i Arktis

Volquardsen sier at danske politikere følger de politiske diskusjonene på Grønland tett mens de samtidig forsøker å finne ut hvordan Danmark kan fortsette å ha et nært forhold til og samarbeid med Grønland for å sikre sin innflytelse i det arktiske området.

De danske partiene har ulike tilnærminger til hvordan landet skal håndtere sitt forhold til Grønland.

- Sentrum-venstres sosialdemokratiske kandidat Mette Frederiksen har vært litt mer åpen for ideen om mer autonomi, for eksempel hva gjelder utenrikspolitikk, uten at hun har vært veldig konkret om dette, sier Volquardsen til High North News.

Mette Frederiksen og sosialdemokratene er i øyeblikket i opposisjon i Danmark, men forventes å gjøre et bra resultat i onsdagens valg.

I følge Volquardsen har sentrum-høyres statsminister Lars Løkke Rasmussen vært mer avmålt til å åpne opp for diskusjoner om alternative modeller for et løsere Riksfellesskap. Rasmsusen har vært svært kritisk til arbeidet som pågår for å lage en Grønlandsk grunnlov og har gjort det klart at det danske blokktilskuddet som betales til den grønlandske regjeringen vil stanses umiddelbart hvis en slik grunnlov implementeres.

I mellomtiden har Mette Frederiksen argumentert for at det kan finnes en mellomvei og sier at det er rom for en tolkning av den danske grunnloven som kan sikre Grønland mer autonomi for eksempel hva gjelder utenrikspolitikk, samtidig som landet forblir en del av unionen med Danmark.

En arktisk minister

Et annet område hvor både danske og grønlandske partier har ulike syn er det som gjelder spørsmålet om en egen arktisk minister.

Det grønlandske partiet Inuit Ataqatigiit (IA), som i øyeblikket er representert i det danske Folketinget, har foreslått å opprette en egen Arktis-minister, og mener også at posisjonen bør innehas av en grønlandsk kandidat.

- Hvis Danmark hevder å være en arktisk stat, burde landet også ha en arktisk minister – og den ministeren bør komme fra Arktis, skriver Aqqalukkuluk Fontain, en av IA-kandidatene, i en pressemelding.

Nåværende statsminister Lars Løkke Rasmussen er imidlertid skeptisk til forslaget og har sagt at det ikke vil bli noen egen Arktis-minister hvis han blir gjenvalgt.

Mange av de grønlandske partiene har også vært kritiske til ideen om en egen ministerpost for Arktis. Volqardsen forklarer at grønlandske politikere heller mot å se en slik ministerpost som et skritt i feil retning.

- De hevder at en arktisk ministerpost ville legge mye av ansvaret tilbake til den danske regjeringen. Etter deres mening vil det å ha en grønlandsk minister i den danske regjeringen være i motstrid med ambisjonen om å innsette en grønlandsk regjering som beslutningstaker for Riksfellesskapets arktiske politikk, sier Volquardsen.

Seksuelt misbruk og forebygging av selvmord på agendaen

Sosiale temaer, særlig seksuelt misbruk av barn og mangelen på handling fra den grønlandske regjeringen så vel som lokale myndigheter, har vært av de viktigste temaene i den pågående valgkampanjen på Grønland.

Temaet har kommet opp etter en dokumentar ved navn "Byen hvor børn forsvinner" på den danske tv-kanalen DR. i byen Tasiilaq i det sørøstlige Grønland skyldes et av fem dødsfall selvmord. Dette knyttes ofte til seksuelt misbruk i barndommen, og dokumentaren viser at flesteparten av ofrene ikke har mottatt tilstrekkelig eller sogar noen form for hjelp fra sosialtjenesten.

Volquardsen sier dokumentaren har ført til at agendaen for valgkampanjene har forandret seg betydelig. De politiske konkurrentenes opprop om øyeblikkelige tiltak har ført til at den grønlandske opposisjonen har beskylt regjeringen for å være for stolt til å be danske myndigheter om hjelp med dette problemet, uten å gjøre klart hvordan slik hjelp eventuelt skulle være utformet.