Forsvarssjefen: Er Russland en sovende bjørn som er i ferd med å våkne?

Podkastserien "Krig og sånn" er laget av Forsvarets Forum og andre episode har fått navnet "Hvor farlig er egentlig Russland?". Et spørsmål High North News har viet mye plass til de seneste ukene. 

Her kan du høre hele episoden

For selv om det ikke levner noen som helst tvil om vi ser økt militær aktivitet langs norskekysten fra Russland, er det delte meninger om årsakene til dette og om Norges "svar" på denne aktiviteten faktisk er med på å eskalere konflikten. 

Sovende bjørn

I podkastepisoden fra Forsvarets Forum, diskuterer forsvarssjef Bruun-Hanssen og  Hedda Bryn Langemyr, daglig leder i Utsyn - forum for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk den nye sikkerhetspolitiske situasjonen som Norge befinner seg midt oppi. 

Begge er enig i at Forsvaret skal og bør bry seg om hva Russland driver med, uansett hvor usannsynlig en konflikt kan virke, men Bruun-Hansen er forsiktig i sine formuleringer når han får spørsmålet: "Er Russland farlig?"

- Måten Russland har brukt militærmakten de siste årene for å nå utenrikspolitiske målsetninger, det bekymrer oss og det bekymrer Nato-nasjonene. Men derfra til "farlig" er et steg for langt, sier han. 

Forsvarssjefen erkjenner likevel at begrepet "sovende bjørn" fremdeles er passende på Russland. Og viser til at det er verdens største land, med betydelige ressurser og en stor militærmakt som de evner å bruke når de ønsker det. 

Det trappes opp på begge sider 

Russernes aktiviteter er mer tilspisset mot Norge enn før, har Bruun-Hanssen uttalt i et intervju tidligere.

- De har ved et par anledninger brukt jagerfly og simulert angrep, blant annet på norsk infrastruktur og allierte som har vært på trening i og nær Norge, sier han i podkasten. 

Langemyr påpeker på sin side at man må ha spillet mellom stormaktene i mente når man ser på utviklingen av samarbeidet. 

- Det er ikke bare russerne som trapper opp i aktiviteten. Det gjør vi også, både med øvelser som Trident Juncture i fjor, og med utstasjoneringen av den amerikanske "second fleet"-basen til havs lenger nord. I tillegg til at vi har fått en ny  regional aktør på banen: Kina, sier hun. 

En second fleet-base er en flåtestyrke som er organisert som en enhet og samlet rundt et eller flere hangarskip. 

Ny typer krig

Så hva slags "krig" kan man eventuelt forvente fra Russland? 

Hedda Langemyr mener det blir en forenkling å snakke om en ny kald krig, fordi så mye har endret seg siden 80-tallet, både når det gjelder samfunn og virkemidler. 

Les også: Storpolitikken inntar Nordområdene: Sover Norge?

Bruun-Hanssen tør ikke spå hvilken type "krig" man kan forvente, fordi russernes metoder forandrer seg fra år til år og konflikt til konflikt. 

- I Georgia i 2008, brukte Russland militærmakten mer tradisjonelt, krysser grensen med stridsvogner og tok kontroll over landet. Det vi så i Krim, var en typisk spesialoperasjon med luftstyrker som gikk veldig hurtig. Mens vi har sett mye av det vi kaller hybrid krigføring i Øst-Ukraina, der man bruker alle mulige virkemidler for å påvirke politikere, beslutningstakere og befolkningen, motpartens militære styrker -uten å bruke makt. 

Heterogene nord

Langemyr er også veldig opptatt av at forholdet til Russland ser ganske annerledes ut i Nord-Norge, enn fra sør. 

- Folk i nord mener at "søringer" ofte forenkler og overforenkler når de snakker om Russland. Russerne kom jo faktisk Finnmark  til unnsetning under 2. verdenskrig. Når det er sagt, er det åpenbart at en skjerpa russlandspolitikk fra norsk side, med en vegring mot å anerkjenne Sovjets posisjon i Finnmark under 2. verdenskrig, også bidrar til å skape en splittelse mellom nord og sør i Norge, sier hun i podkasten. 

Les mer: Skal markere partisanenes mørke historie. Ingen fra regjeringen kan delta

Og mener man i større grad må være bevisst på at virkelighetsforståelsen kan se annerledes ut regjeringsbygget enn i Kirkenes. 

Forsvarssjefen innrømmer at Norge kanskje ikke har vært flinke nok til å erkjenne historien, noe man er svært opptatt av i Russland. 

- Samarbeid med Russland i nordområdene går lang tilbake i historien. Det fellesskapet ser vi fortsatt i dag, gjennom folk-til-folk-samarbeidet, et økonomisk og kulturelt samarbeid, som fungerer veldig godt på mange måter. Men vi må skille mellom de folkelige relasjonene og en statsmakt som bruker alle tilgjengelige ressurser for å sikre nasjonen i en global kontekst, understreker han. 

Les mer: Vi trenger de overordnede diskusjonene om hva Norge kan og vil i nord

Motsetninger 

NUPI-forsker Julie Wilhelmsen er blant dem som reagerer på at norske myndigheter stiller seg helt uforstående til økt russisk aktivitet langs norskekysten. Hun viser til russiske offisielle uttalelser som framstiller den økte militære markeringen som et motsvar til en utvikling russerne ikke ønsker og som de har advart mot, som defensive tiltak mot Nato og USA.  

(*i en tidligere versjon av denne saken, framsto det som om Wilhelmsen selv betegner russernes opptrapping som defensive tiltak. HNN understreker at hun viser til russiske offisielle dokumenter som bakgrunn for uttalelsene) 

Les mer: Mistenkeliggjøring, konspirasjonsteorier og strategier på kollisjonskurs skaper trøbbel

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mener på sin side at det er en selvfølge at Norge har øvelser som Trident Juncture, også sammen med USA. 

- Det er for at vi skal være trygge på at vi kan samhandle i lag og det er også god avskrekking i det, sier han i et intervju med High North News. 

Forsvarssjef Håkon Bruun-Hanssen sier i podkasten at han er enig i at handlingene i Vesten, med USA og Nato i spissen, følgelig må ses i sammenheng med russisk opptrapping. 

- Vi lever i en globalisert verden og det er handlingene, interessene og måten vi forholder oss til disse interessene som påvirker hverandre. Russland lever ikke i noen isolasjon og det gjør ikke vi heller, så det er jo utviklingen i relasjoner mellom stater som påvirker oss. 

Provokasjoner

På spørsmål om ikke en amerikansk "second fleet"-base må ses på som en provokasjon, svarer han med et spørsmål: 

- Hva er mest provoserende? At det er et amerikansk hangarskip i Norskehavet, tusen kilometer fra Russland, eller at det står atomraketter 16 kilometer fra grensen som peker på oss? 

Han går ikke rundt og frykter at disse skal avfyres, men påpeker at Russland nylig har brutt en avtale med USA fra 1989 om å ikke ha mellomdistanse kjernevåpen.

- Det er med på å skape en økt bekymring for hva Russlands intensjoner er. Vi håper jo at de ikke har til intensjon om å trykke på knappen, men de har skapt betydelig usikkerhet rundt det. 

Vanskelig balansekunst

Langemyr sier det er en selvfølge at Norge også må reagere på denne typen trusler, men tror heller ikke man bør underspille Norge som aktør. 

- Veldig ofte diskuterer vi hva vi må gjøre fordi andre gjør sånn og sånn. Det må jo være ting vi kan gjøre for å maksimere vårt handlingsrom og det ligger mye i diskusjonsmakt og retorikkbruk også, tror jeg. 

Å balansere et god naboskap til Russland og rollen som Nato-alliert har vært og er en vanskelig oppgave for Norge.

- Det er jo politikerne som setter retningen for hvordan vi jobber, men Forsvaret bidrar også inn i politikken og har kommet med en rekke forslag som skal bidra til å redusere risikoen for at makt blir brukt, sier Bruun-Hanssen i podkasten. 

Og peker på at utenriksminister Ine Eriksen Søreide ofte snakker om Norge som "Nato i nord"

- Norge er ment å være stabiliserende for sikkerhetssituasjonen i nordområdene. Vi tar jobben med å overvåke og følge med på hva russerne foretar seg og deler den informasjonene. Det er mye mindre provoserende at en nabo og en liten nasjon gjør det, enn en stormakt. 

Les også: Totalforsvar i nord