Forsvarsministeren om kritikken fra Robert Mood: - Han skyter langt over mål

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fnyser av kritikken fra Robert Mood og Julie Wilhelmsen. Foto: Svein-Arnt Eriksen/Nord universitet
Frank Bakke-Jensen mener Robert Mood utviser manglende og til dels null forståelse for de ulike politiske rollene på Stortinget. - Det er ikke sånn at alle skal ha inngående kunnskap om sikkerhetssituasjonen i Norge, sier han. 

– Russisk etterretning kjenner bedre våre svakheter enn de fleste på Stortinget, sa Robert Mood til High North News i forrige uke. 

- Mood har jo også i bokform dokumentert manglende og til dels null forståelse for den politiske rollen og at der er forskjellige politiske roller på Stortinget, så den fabuleringa han kommer med der, den skyter langt over mål, svarer forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H), men understreker:

- Det er ikke sånn at alle på Stortinget skal ha inngående kunnskap om sikkerhetssituasjonen i Norge. 

- De som trenger å vite, de vet

Den pensjonerte generalløytnanten beskriver også e-tjenestene i både Moskva og andre allierte hovedsteder som dyktige på å finne svakheter hos andre. Og mener denne kunnskapen ikke er god nok i den norske e-tjenesten.

- Alle land har e-tjenester, men å tro at det er kunnskap som skal sitte hos alle stortingsrepresentantene, det forteller aller mest om Robert Mood sin manglende forståelse for hvordan samfunnet er skrudd i hop, sier Bakke-Jensen og forsikrer: 

- De som trenger å vite, de vet. Og de på Stortinget som har den oppgaven, har den kunnskapen.

Robert Mood under Arendalsuka 2019. Foto: Amund Trellevik

Robert Mood frykter det er den norske totale avhengigheten av Nato og USA som eventuelt kan dra Norge inn i en større konflikt.

- Er Norge for avhengig av Nato og USA? 

- Nei, jeg synes vi balansere dette forholdet veldig bra. I 1949 bestemte vi oss for at det å forsvare oss sjøl, det ville vi ikke klare alene. Så ble vi medlem av Nato, verdens mest suksessrike forsvarsallianse, og bygger forsvaret av Norge på to pilarer; et selvstendig norsk forsvar og en troverdig partner i Nato-alliansen. 

God avskrekking

NUPI-forsker Julie Wilhelmsen reagerer på at norske myndigheter stiller seg helt uforstående til økt russisk aktivitet langs norskekysten og mener den økte militære markeringen enkelt kan forklares som et motsvar til en utvikling russerne ikke ønsker og som de har advart mot: Økt militært samarbeid med USA gjennom for eksempel øvelsen Trident Juncture. 

Det er et hvert lands selvstendige rett å velge hva slags forsvarssamarbeid man skal være en del av.
Frank Bakke-Jensen, forsvarsminister

- Det er et hvert lands selvstendige rett å velge hva slags forsvarssamarbeid man skal være en del av. Vi har gjort vårt valg og det er et valg vi er veldig komfortable med. Det er også sånn at vi samtidig pleier en åpenhetslinje overfor Russland for å pleie det gode naboskapet vi har på en måte som også Russland kan lære noe av. Så vi står trygt som en del a av Nato-alliansen, og det er ikke sånn at det er bare USA vi øver sammen med, det er mange allierte som øver sammen med oss. Det er for at vi skal være trygge på at vi kan samhandle i lag og det er også god avskrekking i det. 

Forstår at de reagerer

- Kan du forstå at russerne reagerer på den måten de gjør? 

- Ja, det kan jeg forstå, fra et rent fagmilitært ståsted, men det er også sånn at russerne uten problem kan vise større åpenhet om sitt øvingsmønster og sin måte å øve på. Det vil bygge et bedre naboskap. 

Wilhelmsen kritiserer også norske myndigheter for å ikke lytte nok til hva russerne sier, og sier begge land har en tendens til å "skylde på hverandre". 

Julie Wilhelmsen, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Foto: Amund Trellevik

- Følger vi godt nok med på hva som sies og skrives i vårt naboland i øst? 

- Ja.

- Så du deler ikke NUPI-forskerens bekymringer?

- Nei, jeg er tvert i mot ganske ofte uenig i Wilhelmsens uttalelser.

Bør ikke overraske noen

- Hvordan kan forholdet mellom Norge og Russland bli bedre? 

- Vi har på mange måter et veldig godt forhold, men det bør ikke overraske Russland at vi er nødt til å reagere på brudd på folkeretten. Norge er et lite land og dermed veldig avhengig av en regelstyrt verdensorden. Det at vi, sammen med dem som har som har jobbet frem et felles verdisett etter 2. verdenskrig, reagerer på folkerettsbrudd, bør ikke overraske noen og det har vi gitt beskjed om, sier han men understreker:

Det at vi reagerer på folkerettsbrudd, bør ikke overraske noen.
Frank Bakke-Jensen, forsvarsminister

- Så er det likevel sånn at vi samarbeider veldig godt på de aller fleste områder med Russland. Vi samarbeider om fiskeriforvaltning, om søk og redning i nord, atomsikkerhet, ikke minst på folk-til-folk-nivå. Dermed har vi en dualitet i forholdet som balanserer det at vi har en stormakt som nabo i øst med et godt naboforhold. Og det skal vi fortsette å utvikle.  

Skal vise takknemlighet

25.oktober tar Bakke-Jensen turen til Kirkenes for å delta under markeringen av 75-årsdagen for frigjøringen av Øst-Finnmark.

- Hva blir ditt budskap i markeringen? 

- Det vil være at vi både markerer slutten på 2. verdenskrig, men også et vellykket alliert samarbeid der veldig mange land gikk sammen om å kvitte seg med nazi-regimet. Med alliert så tenker jeg både USA, England, Sovjet og mange andre små nasjoner. Vi markerer også en forferdelig høst for Finnmark, der Finnmark og Nord-Troms ble brent og store deler av befolkninga tvangsevakuert. Vi feirer innsatsen fra store og små, både partisanene og andre motstandsvirksomheter. Og vi feirer at styrker fra Sovjet var med på frigjøringen av Finnmark og skal vise vår takknemlighet for det.

Norges og Russlands utenriksministre legger ned krans på minnesmerket for den sovjetiske frigjøringen av Kirkenes i 2014. Når Finnmark fylkeskommune på 75-årsmarkeringen for frigjøringen av Øst-Finnmark arrangerer historiekonferanse er det uten politisk deltakelse på toppnivå. Foto: Barentssekretariatet

Opprinnelig var Bakke-Jensen også invitert til å åpne en historiekonferanse den 23. oktober i forbindelse med markeringen, men statsråden har andre gjøremål den dagen. 

Putin inviterer statsledere til frigjøringsmarsj

Russlands president Vladimir Putin besøkte Frankrike og president Emmanuel Macron denne uka. Marcron har tidligere bekreftet at han vil stille til seiersmarsjen som skal holdes i Moskva 9. mai 2020, skriver tass.com.

Også USAs president Donald Trump har fått invitasjon til marsjen. 

- Frank Bakke-Jensen, skal du? 

- Det har jeg ikke tatt stilling til. 

Vi har en dualitet i forholdet til Russland som balanserer det at vi har en stormakt som nabo i øst med et godt naboforhold.
Frank Bakke-Jensen, forsvarsminister

Tags