Første britiske atomubåt til kai i Tromsø

Den britiske ubåten HMS Ambush til kai ved Grøtsund havn utenfor Tromsø. (Foto: Royal Navy).
Grøtsund industrihavn utenfor Tromsø har i april tatt imot minst tre allierte ubåter så langt i år, med den britiske ubåten HMS Ambush som den siste i rekken. (Foto: Royal Navy). 

Den britiske marinens atomubåt HMS Ambush ligger til kai ved Grøtsund havn utenfor Tromsø etter å ha operert i norske farvann den siste måneden. Marinen vil etter eget sigende vil gjøre seg kjent med norske fasiliteter for ubåter i Arktis.

HMS Ambush er den første britiske båten som besøker Grøtsund industrihavn utenfor Tromsø. Den er der for å fylle på med nye forsyninger før den snart skal gjenoppta sin patruljering, opplyste den britiske marinen, Royal Navy, på mandag.

Forsvarets operative hovedkvarter bekrefter i dag til High North News at ubåten fortsatt ligger til kai, men kan ikke si noe om hvor lenge den vil bli av operasjonelle årsaker.

Dette er en 97 meter lang reaktordrevet angrepsubåt i Astute-klassen. Den er utrustet med langtrekkende Tomahawk landmissiler og tunge torpedoer av typen Spearfish, og skal representere det fremste ved Storbritannias militærmakt.

Ubåten ble eskortert av kystvaktskipet KV Heimdal fra farvannet ved Vannøya og til Grøtsund havn på lørdag, meldte Nordlys.

Tokt i Lyngenfjorden

HMS Ambush har den siste måneden operert mye i norske farvann, skriver den britiske marinen.

Ubåten har vært med på den norskledede militærøvelsen Cold Response 2022, som pågikk fra 14. mars til 1. april med hovedtyngde i Nord-Norge. Med rundt 30 000 soldater fra i alt 27 land, var dette den største øvelsen i Norge siden den kalde krigen.

Under Cold Response tjente HMS Ambush blant annet som «utskytningsrampe» for britiske marinesoldaters «snikende» tokt med små båter i Lyngenfjorden, øst for Tromsø.

Den var også vertskap for et kommandokurs for framtidige ubåtkapteiner blant britiske og allierte offiserer.

For øvrig er HMS Ambush kjent for å ha kollidert med et handelsskip i 2016 utenfor Gibraltar.

HMS Ambush og fem andre britiske marinefartøy trente under Cold Response 2022 på å operere i kalde arktiske farvann i Nord-Norge, ifølge det britiske forsvarsdepartementet. (Foto: Royal Navy)
HMS Ambush og fem andre britiske marinefartøy trente under Cold Response 2022 på å operere i kalde arktiske farvann i Nord-Norge, ifølge det britiske forsvarsdepartementet. (Foto: Royal Navy)  

Ny britisk satsing på Arktis

Sammen med USA, deltok Storbritannia med flest allierte styrker på Cold Response.

Det britiske forsvaret sendte blant annet sitt største krigsfartøy, hangarskipet HMS Prince of Wales, for å lede Natos maritime innsatsgruppe.

Den britiske forsvarsministeren Ben Wallace (Det konservative parti) besøkte dessuten Bardufoss under øvelsen, og presenterte da en ny britisk forsvarsstrategi for den arktiske regionen.

Som del av denne, vil den britiske marinen ha en periodisk tilstedeværelse i nordområdene. Strategien skisserer også forsterket støtte til arktiske allierte.

Ben Wallace og Odd Roger Enoksen CR22.
Den britiske forsvarsministeren Ben Wallace (Det konservative parti) og daværende norsk forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) på Bardufoss i mars under øvelsen Cold Response 2022. (Foto: Forsvaret)

Flere allierte anløp ved Grøtsund

I etterkant av øvelsen har HMS Ambush tilsynelatende fortsatt med vintertrening i nord, slik styrker fra US Marine Corps har gjort.

I den forbindelse lå det enorme amfibiske angrepskipet USS Kearsarge til kai ved Grøtsund i påsken. Dette skal være det største krigsskipet som noen gang har anløpt Tromsø.

Havna på Tønsnes nord for Tromsø ble i 2020 gjort til anløpshavn for allierte fartøy, og har siden den gang tatt imot flere amerikanske ubåter.

Tidligere i år har atomubåtene USS Washington (januar) og USS Albany (april) anløpt havna. 

Det amerikanske amfibiske krigsskipet USS Kearsarge utenfor Tromsø 11. april. (Foto: US Navy).
Det amerikanske amfibiske krigsskipet USS Kearsarge utenfor Tromsø 11. april. (Foto: US Navy).

Mangelfull beredskap

Før det som var og dels fortsatt er en omstridt beslutning fra regjeringens side om klargjøring av den sivile, kommunale havna til ubåtmottak, hadde anløp av reaktordrevne fartøyer til Norge økt kraftig.

En slik økning medfører høyere risiko for at samfunnet kan bli berørt av en større eller mindre hendelse i denne type fartøy, påpekte Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i sin trusselvurdering for 2018.  

Hendelser som grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann eller alvorlig reaktorhavari vil kreve håndtering fra norske myndigheter, ifølge denne trusselvurderingen.

Beredskap ved eventuelle radioaktive utslipp var et tema under onsdagens kommunestyremøte i Tromsø, melder Nordlys.

Da påpekte representant Gunnar Pedersen (H) mangel på spesialutstyr hos Tromsø Brann og redning i tilfelle en ulykke, og uttrykte ønske bidrag fra Forsvarets Brigade Nord som har slikt utstyr.

LES OGSÅ:

Nøkkelord