Forsinket russisk gassleveranse til Kina avslutter rekordår

President Putin and President Xi

President Putin og president Xi diskuterte tettere samarbeid mellom de to landene under forrige ukes møte. (Kilde: Kremlin)

Kraftrelasjonen mellom Russland og Kina vokser seg sterkere. Kina mottok et rekordhøyt antall leveranser fra gassprosjektet Yamal i 2022, inkludert to vinterleveranser via Nordøstpassasjen på tampen av året.

Mens europeiske land betydelig reduserte kraftimporten fra Russland i 2022, har Kinas import av olje og flytende naturgass (LNG) fra Russland nådd rekordhøye nivåer de siste tolv månedene.

Tallene bekrefter at Russland fortsatt finner kjøpere som ikke er underlagt vestlige sanksjoner og erstatter dermed noe av volumet som tidligere ble eksportert til EU med nye kjøpere i Asia, spesielt i Kina og India. 

I 2022 passerte Kina Japan som verdens største importør av LNG med et betydelig mengde LNG fra Russlands arktiske og fjerne østlige regioner. Av omtrent 30 LNG-forsendelser fra Novateks arktiske LNG-prosjekt Yamal til Asia, var Kina den største mottakeren.

I løpet av første halvdel av 2022, økte Kinas LNG-import fra Yamal LNG i det russiske Arktis og Sakhalin-2-prosjektet i det fjerne østen med 22 prosent til 1,84 millioner tonn. Og bare i november alene importerte Kina 852 000 tonn LNG, først og fremst fra Yamal LNG og Sakhalin-2.

Også Kinas oljeimport fra Russland nådde rekordhøye nivåer i 2022. Råoljeleveranser fra Russland steg med 50 prosent i løpet av året, noe som gjorde at Russland gikk forbi Saudi-Arabia som Kinas største leverandør.

Sist i forrige uke leverte Arc7 LNG-skipet Vladimir Voronin en sen sesongleveranse til den kinesiske havnen Tangshan den 20. desember, etter å ha brukt 19 dager på å krysse den isdekte Nordøstpassasjen. Søsterskipet Boris Vilkitskiy ankom rundt en uke senere med en leveranse til Tianjin i det nordøstlige Kina.

Disse leveransene avslutter et rekordår for LNG-import fra det russiske Arktis til Kina.

Voronin in China

Arc7 LNG-skipet Vladimir Voronin ved Tangshan LNG-terminalen 20. desember 2022. (Kilde: Leviaton)

Russisk kraft når rekordhøyder

Mens europeisk import av russisk kraft hadde en nedgang på rundt 50 prosent i 2022, har Kinas innkjøp av russisk energi økt jevnt i løpet av 2021 og 2022, også etter Russlands invasjon av Ukraina. Siden begynnelsen av krigen har Kina brukt 68 milliarder dollar på kraftimport, rundt 50 prosent mer enn i 2021.

China energy imports Russia

Verdien på kinesisk kraftimport fra Russland i 2021 og 2022. (Kilde: Chinese Customs Data)

I tillegg til å øke kraftimporten til Kina har Russland også med suksess fulgt en strategi om å erstatte lavere priset gass fra rørledninger med LNG av høyere verdi, og sende leveranser fra Arktis til både Europa og Asia. I noen tilfeller kan LNG-prisene være fem til ti ganger så høye som gass levert via rørledning.

Den russiske regjeringen kommer til å dra direkte nytte av økt LNG-salg. Den hevet nylig skattesatsen på LNG-eksportører fra 23 til 34 prosent. Det er anslått at dette vil bringe inn ytterligere 3,5 milliarder dollar til det føderale budsjettet i 2023. 

I 2022 sto Russland for 13 prosent av LNG-leveransene til Europa og økte tonnasjen med rundt tre millioner tonn. Det meste av LNG går til Belgia, Frankrike og Spania.

EU LNG imports.

LNG-leveranser fra Russland til Europa 2020-2022. (Kilde: Independent Commodity Intelligence Services)

Noe av den russiske flytende naturgassen som kommer til Kina selges også videre til markeder i Europa. I løpet av sommeren og høsten 2022 reeksporterte Kina en rekke LNG-leveranser til Europa som følge av lav kinesisk etterspørsel etter naturgass på grunn av korona-nedstengninger. 

Nå som Kina åpner helt igjen etter slutten på Zero Covid-politikken, forventer eksperter en rask reversering av videresalg av LNG, som potensielt kan føre til mer konkurransedyktige forhold for LNG i Europa i 2023 og også ytterligere styrke Norges rolle som Europas største leverandør av naturgass.

Denne saken ble først publisert på engelsk og har blitt oversatt av Birgitte Annie Molid Martinussen.

Les også:

Nøkkelord