Fersk fiskeriminister skrur på trafikklys for oppdrettsnæringa

Fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen skrudde tirsdag på trafikklys i havbruksnæringen. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

Fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen har fargelagt norskekysten i grønt, gult og rødt. To regioner får rødt lys og blir pålagt produksjonsbrems på grunn av for mye lakselus. Organisasjonen Norske Lakseelver og Norges Jeger- og Fiskerforbund skulle gjerne sett flere røde regioner. 

Nærings- og fiskeridepartementet har bestemt hvilke farger de 13 ulike produksjonsområdene for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret får. Beslutningen kan gi en vekst på om lag 23 000 tonn, skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding. 

Fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen. Foto: Regjeringen

Oppdretterne i ni av landets tretten produksjonsområder får grønt lys. Det betyr at de vil få mulighet til å øke produksjonen. To områder får gult lys: Karmøy til Sotra og Andøya til Senja. To områder får rødt lys: Nordhordland til Stad og Stadt til Hustadvika.

 – For første gang får det røde lyset konsekvenser. Dette gjør vi av hensyn til miljøet, sier fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen.

Oppdretterne i ni av landets tretten produksjonsområder får grønt lys. Det betyr at de vil få mulighet til å øke produksjonen. Illustrasjon: Regjeringen.no

Trafikklyssystemet skal sørge for forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Fargen settes ut fra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne i området får lov til å vokse, eller om de får sin produksjonskapasitet redusert. Produksjonskapasitet er den øvre grensen for hvor mye fisk en oppdretter kan ha i sjøen til enhver tid.

Hensynet til villaksen er en viktig del av trafikklyssystemet.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

– Vi har et stort ansvar for å ta vare på villaksen i Norge, og hensynet til villaksen er en viktig del av trafikklyssystemet. To områder på Vestlandet får nå rødt lys fordi påvirkningen fra lakselus på villaks er uakseptabel. Vi vil nå for første gang redusere produksjonskapasiteten i disse områdene for at villaksen skal få bedre forhold, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Ikke imponert

- Fiskeriministeren lytter ikke til ekspertgruppen, kontrer Norske Lakseelver, som organiserer elveeiere over hele Norge, kort tid etter at trafikklysene ble påskrudd. 

Generalsekretær Torfinn Evensen er særlig bekymret for at Hardangerfjorden har sluppet unna det røde lyset.

- Sone 3 (Karmøy – Sotra) har i mange år slitt med massiv dødelighet på vill laksefisk på grunn av lakselus fra oppdrett, men departementet velger å ikke ta ned produksjonen her, trass i at den oppnevnte ekspertgruppen sier at samlet vurdering for 2018-2019 tilsier at sonen skal være rød, sier han i en uttalelse. 

Filmen viser vill sjøørret som er fanget av NORCE LFI som del av Havforskningsinstituttets luseovervåkning våren 2019. Filmen og bildene er fra Masfjorden (Herøyosen) i Hordaland, som ligger i produksjonsområde 4. Film: © Neteland Production. 

Norske Lakseelver mener rødlyset i sone 4 og 5 er korrekt, men er oppgitt over at oppdretterne i Hardanger slipper nedtak, på tvers av ekspertgruppens vurdering. 

Det er kort og godt ingen nåde for villaks og sjøørret i Hardangerfjorden. Nå blir det to år til med lidelse for de allerede hardt prøvede bestandene i Hardanger, sier Evensen. 

At Andøya til Senja får gult lys, er også bekymringsverdig, mener han.

- Vi skal huske på at grenseverdiene i trafikklyssystemet er så liberale at gult faktisk betyr at man kan fortsette produksjon av oppdrettslaks mens lakselusa dreper inntil 30 prosent av villaksen, for ikke å snakke om sjøørret, som foreløpig ikke teller i det hele tatt, avslutter Evensen.

Forventer effekt

- Flere grønne soner vil skape mer vekst og inntekter, men vi må få de to røde over på rett farge, kommenterer havbruksdirektør Jon Arne Grøttum i Sjømat Norge om regjeringens trafikklyssystem for havbruksnæringen.

Sjømat Norges medlemmer består av omlag 650 bedrifter med 14.000 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon, biomarin industri, teknologi og service.

Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge. Foto: Sjømat Norge.

– Vi er selvsagt positive til grønnfargen i ni soner, én mer enn ved forrige vurdering. Samtidig er to røde soner er to for mye. I de neste to årene skal vi jobbe videre for å nå målet om at sone fire og fem skal bli grønn. Havbruksnæringen har de siste årene gjort store investeringer i teknologi som skal få bukt med lakselus-utfordringene, og vi forventer å se effekt av investeringene i tiden som kommer, fortsetter Grøttum.  

To røde soner er to for mye.
Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge

Sjømat Norge støtter en trafikklysordning, men har ved flere anledninger vist til reguleringen kan og bør forbedres.

- Dagens trafikklysordning baserer seg på modeller som ikke kvantifiserer hvilken populasjonsregulerende effekt lus fra oppdrett har på vill laksefisk. Med tanke på hvilke store samfunnsøkonomisk effekter konklusjonen fra denne modellen har så er det et stort behov for å gjennomføre en uavhengig evaluering av modellen. Fremover er vi nødt til å se på hvordan trafikklysordningen kan videreutvikles for å gjøre den mer treffsikker, sier Grøttum avslutningsvis. 

Grønt lys gir en svart dag

Slik oppsummerer Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF) dagen. 

- Dessverre ble dette en svart dag for de ville laksefiskene langs store deler av kysten. NJFF mener regjeringens forsøk på å styre produksjonen innen oppdrettsnæringen med trafikklyssystemet framstår som både tafatt og fargeløst. Dette er skuffende, da trafikklyssystemet i seg selv kunne vært et viktig virkemiddel på veien mot en mer miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring, skriver de i en pressemelding. 

NJFF roser departementet for å kutte produksjonen i to områder, men det er - etter deres syn - dette langt fra tilstrekkelig. 

Dette er så nær en spiker i kista en kan komme både for sjøørret og laks i dette området. 
Norges Jeger- og fiskerforbund

I likhet med Norske Lakseelver, mener NJFF at Hardangerfjorden burde fått rødt lys: 

- Politisk har regjeringen nå bestemt at det står greit til i produksjonsområdet som omfatter Hardangerfjorden. Dette er i realiteten et av de hardest rammede områdene i form av sterkt reduserte og direkte truede bestander av både laks og sjøørret, skriver de og fastslår:  

- Dette er så nær en spiker i kista en kan komme både for sjøørret og laks i dette området. 

Hva med ørreten?

De understreker avslutningsvis at trafikklysvurderingene ikke tar hensyn til sjøørreten, den sterkest utsatte arten.

- Undersøkelser viser at denne sjøørreten er sterkt truet fra Rogaland til godt opp i Nordland, og særlig som følge av lakselus fra oppdrettsnæringen. Dette ser en altså helt bort fra når lyset settes på. Sjørøya i nord vil kunne lide samme skjebne.
Regjeringen har ansvaret for alle de ville laksefiskene. Vi stiller oss mildt sagt undrende til at de kan forsvare en slik bruk av trafikklyssystemet som vi nå ser, så lenge ikke alle artene blir ivaretatt i et nytt forvaltningsregime, skriver de. 

Nærings- og fiskeridepartementet skriver at de har basert fargeleggingen på naturfaglige råd.

- I områder der påvirkningen av lakselus har vært ulik i 2018 og 2019 har departementet gjort en samlet vurdering hvor også samfunnsøkonomiske konsekvenser har spilt inn. Dette er i tråd med HavbruksmeldingenVi har lagt særlig vekt på utviklingen i områdene når vi har tatt avgjørelsen om hvilken farge områdene skulle få, sier Sivertsen i pressemeldingen. 

Nøkkelord