– Det må være Norge som har kontroll i områdene som er nærmest Russland

Norge og Finland er de eneste nordiske Nato-landene som grenser til Russland med henholdsvis 200 og 1340 kilometer.

Satellittbilder som nylig ble publisert av The New York Times, skal vise utvidelse av russisk militær infrastruktur langs den finske grensen.

Det skal være snakk om flere rader med telt, militære kjøretøy, vedlikehold og modernisering av jagerfly-hangarer, samt utvikling av en tidligere inaktiv helikopterbase.

Svenske SVT melder om flere helikoptre på militærbasen Severomorsk-2, som ligger 180 kilometer fra den finske grensen og 110 kilometer fra den norske grensen i Øst-Finnmark.

Kraftig svekket

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen betrygger med at Russland fremdeles er kraftig svekket av krigen i Ukraina, og at det vil ta mellom tre og ti år å ruste opp igjen i nord, «avhengig av hvem du spør».

Forrige uke meldte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om økt alliert øving i nord. Han kaller det «justeringer av grenser», som i praksis betyr at det lempes på den selvpålagte grensen for alliert øving mot grensen til Russland.

"Norge har besluttet å justere sine retningslinjer for militær aktivitet i Finnmark for å legge til rette for økt trening og samarbeid med Sverige og Finland", heter det i en pressemelding.

– Det er ikke varsel om at det skal komme aktiviteter og øvelser langs grensen til Russland, forsikrer statsministeren til High North News når vi møter ham i Kirkenes, ti mil fra Russlands strategiske atomvåpen.

Norsk ledelse

Det er likevel all grunn til å ta Russland på alvor.

Hvordan møter det norske forsvaret den økte russiske aktiviteten?

– Det må være norske kapasiteter, soldater, fly, og fartøy som har kontroll i områdene som er nærmest Russland. Dette er veldig sensitive og strategisk viktige områder for både Norge, Russland og Nato, og da må vi ha norske kapasiteter der. Derfor bygger vi opp Finnmarksbrigaden, sier Kristoffersen til High North News i Kirkenes.

Sammen med forsvarssjefene fra Finland, Sverige og Danmark, tok Kristoffersen del i debatten om sikkerhet i nord på Kirkeneskonferansen.

Det er det som i dag er Finnmark landforsvar som skal bygges opp til å bli Finnmarksbrigaden. Den nye brigaden skal bli en stående styrke som skal kunne operere på egenhånd over tid.

I tillegg investerer Forsvaret i seks nye undervannsbåter med første leveranse i 2029, fem maritime overvåkingsfly er allerede i aktivitet på Evenes lufthavn og Etterretningstjenesten har fått ansvar for Forsvarets romvirksomhet. Sammen bidrar dette til en bedre situasjonsforståelse.

Haster

– Samtidig ser vi at Russland har planer om å styrke sitt forsvar, og derfor er det vi gjør viktig nasjonalt, men også sett i et nordisk ramme og i et natoperspektiv fremover.

Hvor akutt er aktiviteten og trusselen langs grensa fra Russland?

– Akkurat nå er Russland svekket fordi de har flyttet så mange styrker til Ukraina og gått på store tap. Så er spørsmålet hvor lang tid Russland bruker på å gjenoppbygge etter at kamphandlingene eventuelt stopper i Ukraina. Der varierer anslagene fra tre til ti år. Men for meg haster det med å styrke forsvaret, spesielt i nord. Derfor er det å bygge opp den nye brigaden og få på plass nye fartøy til Sjøforsvaret, som vil ta litt tid, for å møte fremtiden.

Ta på alvor

I etterkant av Russlands angrep på Ukraina var det en jevn oppfatning at vi ikke var forberedt på krig. Er vi forberedt nå?

– Vi er bedre forberedt nå enn vi har vært. Så må vi utbedre alle gapene som er i det norske forsvaret for å gjøre det enda bedre. Vi har akkurat fått en rapport fra Riksrevisjonen som mener at vi må forberede totalforsvaret mer. Det skal vi ta på alvor.

Støre snakker om økt alliert aktivitet i nord. Hvordan utfordrer det Russland?

– Jeg er tilhenger av klare retningslinjer med hensyn til aktivitet nærmest grensen til Russland, så det skal være norske soldater som patruljerer grensen, norske fartøy som seiler med allierte i havet utenfor her og vi skal ha norske overvåkningskapasiteter. Men vi skal også gjøre det godt koordinert med de allierte. Fordi det er sammen med allierte i Norden og Nato vi avskrekker Russland og hindrer krig.

Han er klar på at det er Norge som til slutt sitter igjen med naboforholdet til en krigersk nabo.

– Norge må ha et ord med i laget. Fordi det er vi som bor her som sitter igjen med forholdet til Russland. Også etter at de allierte har reist fra en øvelse, og derfor må vi ha god kontroll og styrke det norske forsvaret i Norge.

Lengre øst

Når Støre varsler om økt alliert aktivitet i nord, betyr det i praksis at «24-graderen», som handler om Norges ønske om å begrense Natos militære tilstedeværelse i nærheten av grensen mot Russland, skrotes.

Ordningen stammer fra 1950-tallet og Kristoffersen har tidligere tatt til orde for at linjen må ligge lenger øst enn den gjør i dag siden militærbasene Porsangermoen og Banak ligger øst for den.

Nå åpner altså Norge opp for å la Nato øve lengre øst mot russegrensa enn før.

– Vi går ikke ut med de detaljene på det, men dette er beslutninger Norge tar for å ha gode, effektive øvelser med våre allierte på en måte som er fortsettelse av det Norge har gjort; forutsigbart, stabilt og ingen overraskelser.

Øst i Barentshavet

– De nye retningslinjer gjør at Nato kan øve lengre øst enn det som var 24 grader som gjaldt for noen år siden, sier Kristoffersen.

Hvor mye lengre øst?

– Det vil være avhengig av hva som skal øves og trenes på. Det flys for eksempel fly lengre øst i Barentshavet enn 24 grader.

Respektert av Trump?

Respekterer Trump Norges regler i nord?

– USA respekterer dette og er flinke til å koordinere med oss når de har aktivitet i det høye nord, og vi ønsker også mer alliert aktivitet med USA, Frankrike, Storbritannia og Tyskland, som eksempler på nasjoner som også seiler mer i nord enn de har gjort før, og som bidrar til norsk sikkerhet.

Statsminister Jonas Gahr Støre; ligger en risiko i å gi USAs statsminister Donald Trump økt tilgang til Norges arktiske nærområder når det åpnes for mer alliert øving i nord?

– Det var en veldig fjern problemstilling. Vi har alliert øving i Norge med allierte fra Europa og USA som trener med oss i hele landet, men også i nord. Og det blir ikke noe mer eller mindre av det, men det blir en tilpasning av grensene som passer med den situasjonen vi har når vi nå har Finland og Sverige som naboer i Nato.

Så du ser ingen økt trussel fra en ustabil Trump?

– Nei, det bilaterale allierte samarbeidet vi har med USA i nord handler veldig mye om at vi følger med på den militære utviklingen i nord, og det fortsetter vi med. Og det er det det veldig godt etablerte rutiner for, sier Støre til HNN.

Profesjonelt i nord

Enn så lenge mener Kristoffersen situasjonen er stabil i nord.

– Vi må ha evnen til å være ute med norske fartøy der det er mulig, og vi må vi være flinke til å koordinere med de allierte. Men vi opplever fortsatt at russiske fartøy og grensevakta opptrer profesjonelt og med respekt i møte med norske styrker og det er skal vi også ta med oss videre. Krigen i Ukraina er helt uakseptabel. Samtidig opplever vi at det fortsatt er en profesjonell opptreden i Norden.

Noe statsministeren bekrefter.

– Nå står vi overfor mest sammensatte trusler. Grensene mellom det som ble oppfattet som krig og for eksempel sabotasje eller andre aktiviteter, er mer uklare. Det må vi være ærlige om, og en av de truslene vi står overfor er at vi kan bli rammet av krig. Men jeg har vært på grensa og møtt patruljene som går langs grensen, og vi ser ikke vi ikke står overfor en militær trussel i nord i dag.

Kan øke risikoen

Hvilken respons har Russland gitt på varslingen om økt aktivitet i nord?

– Jeg har ikke hørt noe til det, men det er jo vanlig at Russland pleier å markere mot alt det som kommer av slike utspill fra Norge. Men jeg gjentar; i Norge bestemmer vi hvordan vi innretter vår aktivitet. Det skal skje på en måte som ikke provoserer eller uroer andre, og det er rettigheter hvert land har, sier Støre.

– Trusselen akkurat nå ligger i det som kalles hybrid krigføring, altså angrep på kraft- og vannforsyning, blant annet. Så må vi være ærlige og snakke grundig om det og forberede oss på at det også kan treffe oss. Vi truer ingen, men det er vårt ansvar å innrette slik at ingen kan trues, avslutter statsminister Støre.

Til det russiske nyhetsbyrået Ria Novosti, advarer den russiske ambassaden i Norge om at manglende tillit og kommunikasjon på det militære området mellom Russland og Nato, kan øke risikoen for «farlige hendelser».

– Vi er overbevist om at intensiv militarisering av norske nordområder ikke vil føre til økt sikkerhet, men tvert imot bare vil øke den militærpolitiske spenningen og risikoen for eskalering i Arktis, melder ambassaden.