Forskerportrettet: Charlotte (27) forsker på Arktis: – Det er så mye skjønnhet å ta vare på

Read in English.

Forskeren Charlotte Gehrke er opprinnelig fra Tyskland, men hennes forkjærlighet for Arktis og miljøpolitikk har tatt henne på en reise over hele verden på søken etter kunnskap.

Hun har studert i Wales, New Zealand, Australia, Frankrike, USA, Canada, og sist ved Nord universitet i Bodø hvor hun nylig fullførte doktorgraden sin. Avhandlingen hennes fokuserte på arktiske sjøpattedyr og deres rolle i arktisk forskningsformidling og diplomati.

– Alt koker ned til èn ting, sier hun til High North News. – Dette er et vakkert sted å ta vare på.

Fra forskningsassistent til arktisk formidler

Ved Cardiff University i Wales jobbet hun som assisterte hun Dr. Hannes Hansen-Magnusson med forskning på multilateralt diplomati i Arktis. Dette satte i gang en sterk interesse i alt arktisk, men spesielt arktisk forskningsformidling og diplomati. 

Sammen startet de bloggen Arctic Relations i 2020, hvor de fremhever historier fra det sirkumpolære Arktis. Via bloggen får Gehrke satt sin lidenskap for forskningsformidling ut i praksis.

– Vi har et vidt spekter med historier, fra historie og geografi til filmanmeldelser og reportasjer fra urfolksungdom, sier hun, og legger entuasiastisk til: – Vi har til og med en historie om julenissen!

Arbeidet er frivillig, både for Gehrke og Hansen-Magnusson og bidragsyterne. Bloggen illustrerer Gehrkes interesse for forskningsformidling og hvor viktig det er å faktisk å gjøre arbeidet med formidling og ikke bare snakke om det.

Arktiske sjøpattedyr

Under doktorgraden fokuserte Charlotte på bruken av arktiske sjøpattedyr (isbjørner, seler, hvalrosser og hvaler) i forskningsformidling og hvordan disse dyrene brukes for å formidle bredere problemstillinger knyttet til Arktis.

– Dette er dyrene folk tenker på når de tenker på Arktis, det er dyrene man ville sett i en David Attenborough-dokumentar, forklarer hun. De kalles karismatisk megafauna, som betyr at de er arter som er store i kategorien de representerer og har symbolsk verdi eller vidstrakt popularitet.

– Vi bruker disse dyrene til å formidle bredere historier om Arktis, spesielt når det gjelder konsekvensene av klimaforandringer, sier hun.

Hun fant ut at et av problemene med å være for avhengig av bilder av disse dyrene er at det skaper et gap mellom det virkelige Arktis og medias representasjon av regionen. At urfolk ikke representeres i historier om Arktis er den største konsekvensen av dette.

– Vi har noe som kalles National Geographic-effekten, hvor disse fantastiske karismatiske artene brukes fordi de er så gode på å skape kontakt med folk fordi alle vet hva en isbjørn er, sier hun. 

Men når man lener seg for mye på disse dyrene så glemmer mange at det også bor mennesker på disse stedene. Gehrke sier at en person hun intervjuet sa at folk bryr seg mer om dyr enn om urfolk, derfor skaper dyrene et mektigere bilde når historien om Arktis skal fortelles og miljøpolitikk skal skapes.

– Vi knytter narrativer så tett til isbjørnene at det første folk tenker på når de tenker på klimendringer er en isbjørn på et smeltende isflak, sier hun og legger til:

– Faren er at noen mennesker bruker disse dyrene til å spre klimaskepsis. De sier at hvis isbjørnene har det bra på Svalbard, så kan ikke klimaendringer være ekte.

Altså har medias avhengighet av arktiske sjøpattedyr gjort dem til symbolet på klimaforandringer i Arktis og mange strever med å se forbi klimaendringenes effekt på disse dyrene.

Arktisk turisme

Gehrke har også forsket på turisme i den arktiske regionen, spesielt cruiseturisme.

– Vi så på hva som skjer når et cruiseskip kommer til et lokalsamfunn, spesielt i polare regioner hvor samfunnene ofte er små og uten infrastruktur til å håndtere slik turisme, sier hun og fortsetter:

– Selv om vi har reguleringer for turisme, så mente folk i reiselivet at de ikke er omfattende nok når det gjelder aktører i Arktis. Mange var spesielt bekymrer for aktører som ikke overholdt visse sikkerhetsstandarder.

– Vi ble fortalt om hvalsafari-båter som tok med seg for mange passasjerer og risikoen det innebærer for søk- og redningstjenester, for eksempel.

Arktis har ikke de samme ressursene, sykehusplassene eller helikopterene til å ta vare på alle cruiseturistene hvis noe skulle skje.

– Tallene stemmer ikke.

Et demokratisk prosjekt

Gehrke understreker verdien av forskningsformidling og sier at det er veldig viktig å faktisk gjøre arbeidet og ikke bare forkynne.

– Jeg har hatt besøkstider og Zoom-møter for folk som har deltatt i mine prosjekter for å forklare resultatene med et enkelt språk og uten å bruke akademisk sjargong.

– Jeg har skrevet utdelingsark og laget visuelle abstrakter for å forklare disse 'snobbete' ordene og konseptene, sier forskeren.

Hun skulle ønske at flere ville betrakte forskningsformidling som like mye et resultat av forskningen sin som fagfellevurderte artikler. Likevel erkjenner hun at de fleste forskere ikke har mye tid til overs til å gjøre dette. 

I en perfekt verden ville alle prosjekter hatt en forskningsformidler for å hjelpe forskerne å kommunisere ut, sier hun. 

Hun peker på folk hun har intervjuet, både forskere og journalister, som beskriver det som sin plikt å kommunisere med offentligheten.

– Og det er fordi de ofte er betalt med offentlige midler. Jeg syns det er flott når folk har den bevisstheten og ønsker å leve opp til forventingen om at de er i offentlighetens tjeneste, sier Gehrke.

Utfordringer fremover

Når hun blir spurt om utfordringene for forskningsformidling fremover sier hun at et av hovedproblemene er at det forventes mer av forskerne uten at det følger med noen ekstra midler.

Situasjonen i USA med alvorlige kutt i finansiering og begrensninger på forskning vil også ha konsekvenser for forskningsformidling.

– Forskningsfriheten og forskningssikkerheten er truet for tiden. Jeg tror vi ser en avkjølingseffekt på forskningsformidling nå. Vi ser at folk ikke deltar på konferanser eller eventer så ofte som før, folk veier ordene sine svært forsiktig og kan ikke lengre kommentere på mange saker.

– Vi så noe av dette med den forrige Trump-administrasjonen. Men nå kommer angrepene med en utrolig styrke bak dem, sier hun og legger til:

– Vi har akkurat hatt samtalen om hvordan den russiske invasjonen av Ukraina vil påvirke arktisk forskning og nå har vi den samtalen igjen.

Allikevel, når hun blir spurt om den viktigste beskjeden å formidle om Arktis akkurat nå, så siterer hun en barnefortelling kalt The Boy, the Mole and the Horse:

– Det er så mye skjønnhet å ta vare på.

– Vi må alltid komme tilbake til den viktigste tingen: omsorg for dette stedet, miljøet, dyrene, ofg folkene, sier hun og forklarer at hun ikke endte opp i dette feltet ved en tilfeldighet.

– Vi gjør dette for en grunn. Jeg bestemte meg ikke for å forske på Arktis bare fordi jeg liker isbgjørner, men fordi jeg bryr meg dypt om miljøpolitikk og dette stedet.