Arctic Congress: Arktiske turistdestinasjoner: Fra villmark til Disneyland

Read in English.

Den massive forskningskonferansen Arctic Congress gikk av stabelen i Bodø i forrige uke.

På to sesjoner som omhandlet arktisk turisme diskuterte flere forskere hvordan sosiale media former turisters forventninger til arktiske destinasjoner.

Forsker Ria-Maria Adams presenterte sin forskning på Lappland og spesielt Rovaniemi. Hun argumenterte for at noen arktiske turistdestinasjoner utvikler seg for å kunne matche den forestilte ideen som besøkende ofte har av plassen. Dette kan føre til en 'Disneyfisering' av arktiske destinasjoner, ofte på bekostning av lokalbefolkningens og stedenes behov.

Julenissens hjem

Adams bruker Rovaniemi i Lappland som et eksempel på en slik utvikling.

– Lappland har blitt vist frem som et eksotisk og mytisk fantasiland.

– I løpet av de siste 40 årene har det blitt transformert for å stemme overens med fantasien om en juledestinasjon.

Rovaniemi har etablert seg som julenissens hjem etter et foto fra 1984 som viser landingen av det første Concorde-flyet i Rovaniemi 25. desember. På bakken sto julenissen og ventet.

– Det finske turistrådet etablerte en julenisse-arbeidsgruppe i 1984, med mål om å promotere Lappland som julenissens ekte hjem.

Disneyfiseringen av Arktis

I 2022 sa administrerende direktør for Arctic Economic Council, Mads Qvist Frederiksen, at en slik Disneyfisering var en av hovedutfordringene for bærekraftig utvikling av Arktis:

– Vi har sett en 'Disneyfisering' av Arktis i løpet av årene, som om det er en region med bare isbjørner og folk som bor i igloer som i en scene fra Frost. En slik tilnærming hindrer det ekte potensialet i arktisk utvikling og begrenser interessen fra internasjonale investorer. Arktis er ikke en liten snøball av glass. Det er en region hvor folk bor, studerer og jobber.

Forsker Adams sier at en slik utvikling kan være skadelig for lokalbefolkningen og urfolk.

Hun pekte på situasjoner hvor problematiske samiske representasjoner var blitt brukt for å tilfredsstille turister som søker etter "autentiske" arktiske opplevelser. Disse representasjonene er derimot ikke autentiske, men heller aktiviteter og destinasjoner som er utviklet for å matche turistens egen forestilling om regionen.

– Turistindustrien startet å selge sine egne versjoner av samisk kultur for å tilfredsstille turistenes forventninger.

Adams og to medforfattere utdypet dette i en InfraNorth-bloggpost:

"Promoteringen av fantasifiguren julenissen og andre relaterte prosesser som Disneyfiseringen av Arktis har og fortsetter å gjøre skade på urfolkskulturer og livsstiler. Julenissens viktigste ferdselsårer griper inn i reinbeiteområder. Ny (turist)infrastruktur er ofte bygd for å tilfredsstille fantasien til turister istedenfor å anerkjenne og samskape mer bærekraftige turistpraksiser i nøye samarbeid med lokale urfolkssamfunn og myndigheter."

Glassigloer

Adams viser også til huskysafarier og glassigloer som eksempler på Disneyfiseringen av det europeiske Arktis:

– Huskysafarier har ingen historisk eller kulturell bakgrunn i Nord-Finland. Slike aktiviteter er eksempler på Disneyfiseringen av det europeiske Arktis. Glassigloer er heller ikke autentiske eller lokale boliger, men turister assosierer igloer med Arktis og er villige til å betale mye penger for å bo i dem.

– Her kan vi tydelig se hvordan turiststrukturer forandrer arkitekturen i dette samfunnet ved å skape et skille mellom turistverdenen og dagliglivet til de lokale, sier forskeren.

Sosiale medier former attraksjoner

Adams snakket også om rollen sosiale medier spiller i skapelsen av et arktisk image og hvordan turistindustrien forer denne fantasien gjennom sine egne bilder på sosiale medier.

– En ny trend på sosiale medier er såkalte 'før-bryllup' og frierier i idylliske arktiske landskap. På disse bildene kan vi se hvordan huskyer og reinsdyr blir brukt som rekvisitter for å fremheve stedets arktiske karakter. Turistindustrien fortsetter å aktivt promotere nye muligheter for å tiltrekke seg folk, som bryllupsseremonier i ishoteller.

Forsker Gunnar Thór Jóhannesson fra University of Iceland valgte å fremheve makten sosiale medier har når det gjelder arktisk turisme og hvordan turistene selv kan skape destinasjoner gjennom et Instagram-bilde.

Regionens største offentlige toalett

Jóhannesson pekte på forliste Gardar, Islands eldste stålskip, i Patreksfjordur i Vestfjordene.

Forliset har blitt en turistattraksjon på grunn av sin Instagram-vennlighet, ifølge forskeren.

– Det er veldig lett å ta et bra bilde av det, noe som gjør det enda mer populært.

Skipet har blitt selve symbolet på dårlig infrastruktur i turismen, noe som fremheves av kallenavnet 'det største offentlige toalettet i regionen'.

Siden stedet ikke var ment som en turistdestinasjon er det ikke trygt å besøke og lokale myndigheter er bekymret for helsefare.

– De lokale myndighetene prøver å få kontroll over stedet. De er veldig bekymret for at det er utrygt. Turister har lyst til å ta på og utforske ting, folk prøver å ta seg ombord i skipet, noe som også medfører risiko.

Ria-Maria Adams presenterte også potensielle risikoer og kilder til friksjon mellom lokalbefolkningen og turister i Lappland. Hun nevnte at noen lokale er mer bekymret for å kjøre på veiene under sesongrushet fordi det ikke alltid føles trygt og fordi mange leiebiler kjøres av turister som ikke vet hvordan man kjører i vinterforhold.

KI øker kompleksiteten

Forsker ved Nipissing University, Patrick T. Maher, innledet sin presentasjon med å snakke om Justin Bieber-effekten på Fjaðrárgljúfur-dalen på Island. Etter Biebers musikkvideo fra 2015 for sangen "I'll Show You" ble filmet på Island økte antall besøkende til dalen med 1 million mellom 2016 og 2020.

Patrick T. Maher, Professor at Nipissing University. (Photo: Birgitte Martinussen)

– Det har store konsekvenser for både de besøkende og deres turistopplevelse, men også for de som prøver å regulere dette, sa Maher, med henvisning til hvordan 'Bieber Canyon' har krevd utvikling av infrastruktur og regulering for å beskytte den sårbare vegetasjonen.

Han fortsatte med å understreke hvordan reiselivsopplevelsen har endret seg med omfanget og rekkevidden til sosiale medier.

– Rett etter at du har besøkt et sted kan du fortelle alle vennene dine om det, i tillegg til folk du aldri har møtt.

– Sosiale medier har drevet turistopplevelsen fremover, det er blitt en slags hyperpåvirket forum hvor folk kan dele med hele verden.

Etter spørsmål fra publikum om hvordan KI vil påvirke arktisk turisme svarte Maher: – Det kommer til å bli enda et lag med kaos, et helt annet lag av kompleksitet.