Arctic Frontiers 2024: – Arktisk råd overlever ikke uten Russland

Read in English

– Det er lett å argumentere for at Arktisk råds overlevelse står i fare. Men det fungerer fortsatt delvis, sa forsker Svein Vigeland Rottem ved Fridtjof Nansens institutt i en paneldebatt under Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø forrige uke.

Fremtiden til Arktisk råd har har fått stor internasjonal oppmerksomhet siden februar 2022.

Det kjølnede forholdet mellom Russland og Vesten har påvirket rådet sterkt. Etter invasjonen av Ukraina satte de sju vestlige arktiske statene alt offisielt arbeid innen rådet på pause helt til Norge tok over formannskapet i mai. 

Hovedarena

Hvis Arktisk råd ikke overlever krisen det er at et av medlemmene er i krig, så kan det nøye oppbygde nettverket kollapse, noe som ikke gjenoppbygges over natta.

– Jeg hørte noen si at det kan bli gjenoppbygd på en annen måte, men man kan ikke forestille seg hvor lang tid det tar for en organisasjon å bygge opp troverdigheten og innflytelsen som er nødvendig for å bli hørt, stadfester Rottem.

Alle de arktiske statene fremhever Arktisk råd som hovedarenaen for samarbeid i Arktis.

Ikke sju, men åtte

Men kommer rådet til å overleve denne krisen? Og er det politisk og moralsk mulig for Vesten å fortsette samarbeidet med Russland?

Solveig Rossebø er den nye norske arktiske representanten i Arktisk råd, ettersom hennes forgjenger, Morten Høglund, nå er leder under det norske lederskapet. Under debatten gjør hun det klart at medlemskap i Arktisk råd ikke avgjøres ved valg, men av geografi.

– Vi er ikke de arktiske sju. Vi er åtte. Vi er Arktis.

I krig

Det er imidlertid utfordrende at et av medlemmene invaderer et annet land.

– Fra Norges perspektiv er Arktisk råd fremdeles betydningsfullt som et samarbeid mellom de åtte statene og urfolksorganisasjoner.

Urfolkene er fordelt annerledes enn statene, på tvers av landegrensene, og har en unik posisjon ved rådets bord.

Langsiktig

Rossebø forsikrer at Arktis råd lever og fortsetter å utvikle seg.

– Vi trenger multilateralt samarbeid for å bekjempe klimaendringer. Vi trenger sirkumpolare data fra hele regionen for å få den fulle oversikten, ikke bare fra halve. Det norske perspektivet er langsiktig, sier den arktiske representanten. 

Rådets overlevelse kan vise seg å være enda viktigere ettersom at Arktis allerede har sett to nordlige organisasjoner endre format: Barentsrådet og Østersjørådet.

Risiko

Rossebø er enig med Rottem i at det vil være vanskelig å reetablere rådet om det skulle gå tapt. Ikke all forandring er god forandring. 

– Å revurdere samarbeidet for mye er å risikere å miste det. Etter at vi tok over lederskapet har vi jobbet for å gjenoppta arbeidet som ble satt på pause etter Russlands invasjon av Ukraina. Dette har vært utfordrende og vanskelig. Vi har fremdeles ikke nådd målene våre, men samarbeidet kan ikke være slik det var. Vi må inngå kompromisser og senke farten, forklarer Rossebø.

Likevel jobber rådet for å øke aktiviteten, forklarer ambassadøren.

Arktisk råd må fortsette å levere resultater for å holde seg relevant og det norske lederskapet jobber for å finne løsninger som fungerer for alle de åtte statene.

– Det viktigste for det norske lederskapet er å sikre at Arktisk råd fortsetter å være det viktigste bilaterale forumet for arktisk samarbeid mellom de åtte medlemmene, sier Rossebø.

Oppfordrer til åpenhet

Utfordringen i tiden fremover er å finne måter å få arbeidsgruppene fra alle åtte landene til å jobbe sammen på en måte som er akseptabel for alle åtte statene.

– Vi bruker all vår kreativitet og fantasi og vi diskuterer det med arbeidsgruppene. Men alle åtte land må være enige om at vi beholder Arktisk råd som det ledende forumet for arktisk samarbeid.

Malgorzata Smieszek, forsker ved UiT, grep muligheten til å oppfordre til større åpenhet gjennom krisen.

– Etter at krigen brøt ut visste ikke mange av observatørene i Arktisk råd hva som skjedde; de ordinære kommunikasjonskanalene var brutt. Og fremdeles kan det kan det være vanskelig å vite hva som skjer i rådet, sa Smieszek.

Lite informasjon

UiT-forskeren mener at større åpenhet også kan være til fordel for rådet når det skal bekrefte sin posisjon på nytt.

– Ellers kan man tenke at det ikke skjer så mye innen rådet.

Rossebø nikker anerkjennende. Lederskapet fikk mange lignende kommentarer fra observatørstater. Hun sier hun forstår at det første året etter Norges overtagelse fra Russland var vanskelig med lite informasjon.

– Observatørene pleide å delta i formelle møter og nå er det ingen flere slike møter. Utfordringen for det norske lederskapet er at vi er i en prosess, så vi vet heller ikke hva som kommer til å skje. Vi jobber med de andre medlemmene og urfolkene for å finne en løsning. Vi har ikke nådd målet enda. Men vi er åpen for å ha flere møter med observatører, forsikrer representanten.

At de åtte arktiske statene må være enige om alt – inkludert Russland – er en balansegang.

Regelmessig russisk kontakt

Rossebø informerer om at de er i kontakt med sine russiske motparter regelmessig.

– Som leder av Arktisk råd har vi diskusjoner med alle medlemmer, inkludert Russland. Vi har regelmessige diskusjoner med våre russiske kolleger.

Da Norge tok over lederskapet i mai i fjor ble det diskutert om Russland ville sabotere rådet eller bruke det for egen propaganda. Så langt har ikke det skjedd, i følge Solveig Rossebø.

Hun sier at Russland har vært "veldig konstruktiv i det arktiske samarbeidet, slik som det alltid har vært."

– Russland ønsker å forbli et medlem av Arktisk råd og det er også derfor de samarbeider.

Død paragraf

Hva skjer om Russland bestemmer seg for å forlate Arktisk råd?

Forsker Svein Vigeland Rotten er ikke i tvil.

– Arktisk råd, i den formen vi kjenner det, vil dø hvis Russland forlater rådet, sier Rottem i en kommentar til High North News.

– Men jeg tror ikke Russland vil trekke seg fra Arktisk råd, selv om de sender blandede signaler iblant. Det er ikke i deres interesse, sier Arktisk råd-eksperten.

Halve Arktis

– Jeg tror arbeidsgruppene fremdeles ville holdt det gående. Men vi må anerkjenne at halve Arktis er russisk og at Arktisk råd er et produkt av slutten på den kalde krigen og dreier seg om sirkumpolart samarbeid. Så hvis det skjer blir Arktisk råd en død paragraf.

– Eller så blir det noe annet, som Barentssamarbeidet som nå er nordisk samarbeid uten Russland, foreslår Solveig Rossebø.

Men det ville likevel vært et stort tap, så det norske lederskapet jobber hardt for å beholde alle de åtte statene i rådet. 

Selv om Arktisk råd hadde gått tapt, så ville arktiske problemstillinger bestått og fremdeles hatt behov for en løsning.

– Det arktiske samarbeidet ville ikke vært dødt, selv om Arktisk råd hadde vært det, stadfester Rottem.

Et stort tap

Halvveis inn i det norske lederskapet av rådet handler alt om å se fremover.

– Nå er det krig og vi ser ingen ende på denne forferdelige situasjonen. Men vi ønsker å tenke langsiktig for å beholde rådet. Vi har beholdt urfolksforumene og har møtt dem to eller tre ganger. Det siste møtet var på mandag, sa Rossebø.

Rådet har seks urfolksorganisasjoner.

– Det ville vært et stort tap for urfolkene.

Danmark er neste

Rådet vil være aktiv i tiden fremover.

– Vi forstår at hvis Arktisk råd skal holde seg relevant og ikke bli en død paragraf, så må vi produsere resultater. Vi forstår også at den skriftlige prosedyren vi startet med ikke er veldig effektiv. Man kan ikke diskutere prosjekter via e-post. Vi er i en prosess hvor vi prøver å finne en mer effektiv måte å jobbe på, men vi vet ikke hvor vi ender opp, sa Rossebø.

Etter Norge skal Danmark ta over lederskapet, og deretter Sverige. Rossebø håper at de nordiske naboene vil fortsette arbeidet som Norge har startet på når lederskapet overleveres til Danmark i mai 2025. 

Umulig å vite

Svein Vigeland Rottem, hvor lenge tror du denne situasjonen vil fortsette?

– Det er umulig å vite.

Arktisk ambassadør Solveig Rossebø ønsker ikke å utdype sine kommentarer til High North News.