Nyhetsbrev: Løft blikket

Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde fotografert under Øvelse Nord i april. Foto: Erlend Frithjof Hagenes 

Kjære leser

Noen ganger er det viktig å løfte blikket og forsøke å se verden fra andres perspektiv.

Det er ikke alltid så lett, man er seg selv og sitt nærmest, men desto mer viktig i en verden som blir stadig mer proteksjonistisk og der internasjonalt samarbeid er under press fra flere hold.

Vi som bor, lever og jobber i Arktis har en tendens til å la oss provosere når ikke-arktiske stater blander seg inn i hvordan vi skal forvalte verdiene  «våre» og ivareta naturmangfoldet «vårt». 

USAs utenriksminister Mike Pompeo gikk i Rovaniemi langt i å frata Kina alt av legitimitet og rett til å uttale seg m arktiske forhold. «Du er enten en arktisk stat, eller en ikke-arktisk stat. Det finns ikke noen mellomting» sa han blant annet.

Det angår oss alle

Det er likevel verdt å påpeke at vi alle lever på en og samme klode. Og at klimaendringene og de utfordringene de fører med seg ikke tar hensyn til verken breddegrader eller landegrenser. 

Stadig flere ikke-arktiske land vedtar arktiske strategier. Sist i rekken er Tyskland, som i forrige uke lanserte nye retningslinjer for sin arktiske politikk.

Hvorfor, spør du?

Fordi de ser at økninger i havnivået på grunn av issmelting i Arktis kan få store konsekvenser for Tyskland. Og at klimaendringene allerede påvirker værmønstrene i Europa. 

Men  - i likhet med mange ikke-arktiske lands strategier - differensierer ikke den tyske mellom de arktiske landene.

Ulike perspektiver

Men er det egentlig så rart?

For et par uker siden lot vi oss sjokkere av nyheten om at Brasils president Jair Messias Bolsonaro ikke ville ta imot sekken med penger som ble samlet inn under G7-toppmøtet til å hjelpe med slokkingen av de enorme skogbrannene i Amazonas.

Han snudde riktignok dagen etter, men hvorfor er verdens ønske om å hjelpe Arktis med å få kontroll på klimaet så annerledes?

Det er kanskje sunt å se på oss selv i en mer global sammenheng innimellom, ikke bare som en region.

Og selv om tyskerne skal ha kudos for å fokusere på hvordan de kan bidra, er det liten tvil om at klimaendringene må bekjempes globalt.

Men:

«Dilemmaet oppstår fordi de tyske bekymringene for klimaet i Arktis krever en tilsidesettelse av nasjonale vedtak til fordel internasjonale avtaler. Etableringen av verneområder, avtaler som forbyr gruvevirksomhet og det mer generelle kravet om internasjonale avtaler for bruk av Arktis, griper langt inn i de åtte arktiske staters selvbestemmelsesrett» skriver Arne O. Holm i sin fredagskommentar med tittelen «Alle vil ha Arktis, men ingen vil bo her»

Kina raser videre

I en budsjettlekkasje fra den norske regjeringen fredag, kom det fram at Norge vil  bedre kommunikasjonen i nordområdene med å opprette to mye basestasjoner, en på Svalbard og en på fastlandet.

Dette er også kineserne opptatt av og de fortsetter sin satsing i Arktis. Nest etter Russland har Kina vært det mest aktive landet langs Den nordlige sjøruten (NSR), og det statlige fraktselskapet COSCO har sendt opptil 30 fartøy gjennom NSR i løpet av de siste fire årene.

Denne uka ble det kjent at det kinesiske transportdepartementet sender ut en gruppe som skal måle og optimalisere landets kommunikasjonskapasiteter langs den russiske kystlinja i arktiske farvann.

Mens det offisielle målet er å sikre ubrutt radiokommunikasjon fra det østlige og det vestlige endepunktet for Den nordlige sjørute  til fire steder i Kina, frykter eksperter at denne teknologien også vil kunne brukes militært.

Marc Lanteigne, som er professor ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, sier til High North News at uro for at kineserne skulle utviklet et slags taktisk strandhode på Grønland delvis kan forklare årsaken til at USA gikk ut og sa de ville kjøpe Grønland i august.

USA er bekymret

Mer kinesisk tilstedeværelse i Arktis er en utvikling som USA bruker enhver anledning til å advare mot. Sist under visepresident Mike Pences’ besøkt til Island, der møtene med islandske myndigheter hadde Russland og Kinas inntog i Arktis høyt på agendaen.

For eksempel vil USA vil investere 91 millioner dollar i å utvide fasilitetene på flybasen i Keflavik, der 5000 amerikanske tropper var basert under den kalde krigen. 

Frankrike og Danmark holdt en felles øvelse utenfor kysten av Grønland nylig, og amerikanerne var tilstede også her.

I Russland har et annet viktig møte funnet sted denne uken. President Vladimir Putin møtte den indiske statsminister Modi i Vladivostok. Under besøket vedtok Putin og Modi en bilateral samarbeidserklæring som ytrer ønske om å styrke og videreutvikle russisk-indisk samarbeid når det gjelder handel, investeringer og utenrikspolitikk ytterligere, spesielt rettet mot naturressurser og mineralutnytting i Øst-Russland og Arktis.

Eventyr i det høye nord

Neste fredag legger norske Hilde Fålun Strøm og norsk-kanadiske Sunniva Sørheim ut på en helt unik ekspedisjon. De to skal overvintre på Svalbard, 140 kilometer sør for Longyearbyen, i ei bittelita hytte fra 30-tallet.

Målet er å skape oppmerksomhet om klimaendringene, dele erfaringer og kunnskaper de opparbeider seg gjennom å leve helt isolert og i pakt med naturen og  gjøre målinger for forskere.

High North News ønsker dem lykke til på eventyret og deg en riktig god helg!

Siri Gulliksen Tømmerbakke, nyhetsredaktør

Les også :

 

 

 

 

 

Tags