Vinn-vind? Med arbeidsplasser og klima som alibi lokkes vindkraftmotstandere over på «den andre siden»

Arve Ulriksen i Mo industripark,Tomas Kåberger i InnoEnergy, Kjell-Børge Freiberg, olje- og energiminister (Frp) og Torstein Dale Sjøtveit, Freyr-gründer under Arendalsuka. Foto: Mo industripark. 
Freyr har solid medvind på ferden mot å skrive et nytt kapittel i norsk industrihistorie. - Halleluja, roper olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg. 

I et litt bortgjemt lokale i Arendal sentrum står Freyr-gründer Torstein Dale Sjøtveit i døra og håndhilser på gjestene til presentasjonen av Det Store Energiprosjektet i Mo i Rana og på Nesna.

Det serveres kaffe i bambuskopper, økologisk rabarbralemonade og wraps med reinkjøtt, neppe tilfeldig. 

Les mer: Planlegger storstilt batteriproduksjon og vindmøllepark i Nordland

En nødvendig sjarmoffensiv, skal vi tro statistikken. For mens et klart flertall av befolkningen i Norge at det var en god idé å bygge vindkraft på land i Norge i fjor, er færre positive i år.

Og klart flere er blitt negative, viser CICERO sin årlige klimaundersøkelse blant folk flest.

Vinn-vind?

Vindkraft har blitt en stor valgkampsak i flere norske kommuner. Men til forskjell fra andre prosjekter, er Freyrs vindmølleplaner på Mo og i Nesna direkte koblet til battericellefabrikken, noe som kompliserer bildet og får tradisjonelle vindkraftmotstandere til å vende tommelen opp for milliardprosjektet. 

Prikken over i-en når prosjektet selges inn til investorer, er nemlig at nullutslippsfabrikken skal være "selvforsynt" av grønn energi  - og ikke avhengige av å importere strøm fra for eksempel kullkraft.

Batterier laget av vindkraft og vannkraft, samt 100 prosent resirkulerbare, vil også være mer attraktive i markedet, tror Freyr-gründerne.

Slik ser daglig leder Tom Jensen (t.v) og gründer og styreformann Torstein Sjøtveit (t.h) for seg at battericellefabrikken på Mo skal se ut. Foto: Pressefoto/Illustrasjon

Politikerne i Rana er delt i synet på vindkraftanlegg på Sjonfjellet i Nesna, men de fleste er positive til den delen av prosjektet som handler om å bygge en battericellefabrikk i Mo i Rana, som vil bety 2500 nye industriarbeidsplasser. 

Ikke engang Miljøpartiet De Grønne, som har programfestet at “fremtidige vindkraftkonsesjoner på land i Norge bør forbeholdes områder med eksisterende inngrep og infrastruktur og skal ikke redusere områder med urørt preg eller andre natur- og friluftslivsverdier,”, sier blankt nei til vindparkplanene på Sjonfjellet. Også Rana Frp, som har vært svært skeptiske, har tvilt seg fram til et annet standpunkt, skriver Rana Blad

Spør du folket, er over halvparten positive til å bygge vindpark på Sjonfjellet, mens 31,8 prosent er negative, ifølge en undersøkelse utført av InFact på oppdrag fra Rana Blad.

Torstein Dale Sjøtveit, som er initiativtaker til prosjektet, forklarer valget av Mo i Rana som base slik:

– For å få realiserte et prosjekt av denne størrelsen kreves det kraft, tomt og entusiasme. Da jeg kom til Mo i Rana fant jeg alt dette. 

Enormt marked

Og at det er et marked for battericeller til for eksempel el-biler, levner det liten tvil om:

Elbilmarkedet forventes å tidobles innen 2030. Etterspørselen i Europa vil i 2025 tilsvare 400 gigawatt timer. Og Volkswagens planer alene vil i denne perioden kreve kapasiteten av fem fabrikker i den størrelsesorden som planlegges i Mo i Rana.

I dag dekkes behovet fra fabrikker i Asia. En fabrikk er under bygging i Sverige, men ut over det er det ingen planlagte batterifabrikker i Europa.

Den svenske fabrikken Northwolt annonserte 12. juni at de hadde fullfinansiert trinn én av byggeprosessen. Samme dag ble det kjent at Freyr har sikret seg 7,25 millioner euro fra EIT InnoEnergy til å bygge fabrikken på Mo.

7,25 millioner euro tilsvarer cirka 71 millioner norske kroner.

En representant for InnoEnergy, som er en motor for bærekraftig energi i Europa, var også tilstede under Freyrs presentasjon i Arendal og slik forklarte Tomas Kåberger interessen for å investere i to store batterifabrikker på en gang: 

– Den utviklingen som skjer er av en slik størrelse at det kommer til å trenges veldig mange fabrikker av den størrelsen som Northwolt er gang med å bygge og den Freyr planlegger, ikke bare en eller to. Hvis man er rask nok og bygger nå, kommer man til å tjene masse penger, men hvis man er for sent ute, er det ikke så mye å hente lenger. 

Halleluja

Tom Jensen, som er administrerende direktør i Freyr AS, hevder Norges  første gigafabrikk for battericelleproduksjon, basert på fornybar energi, vil bidra til en reduksjon av det norske Co2-fotavtrykket på mellom 4 og 5 millioner tonn i året, sammenlignet med hvor batteriene kommer fra i dag. 

Adm.dir Tom Jensen i Freyr presenterte sine planer om vindmøllepark og batteriproduksjon i Nordland under High North Dialogue i Bodø.

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg sier like så godt «halleluja» til Freyrs planer på Helgeland. Også han var tilstede i Arendal og holdt et innlegg der han påpekte viktigheten av at man får til en kobling mellom fornybar kraft og arbeidsplasser.

– Jeg heier på dere i Rana. Dette er et spennende prosjekt. Vi skal fortsette å legge til rette for utvikling av fornybar kraft i Norge. Og det at vår fornybare kraft også skaper arbeidsplasser lokalt blir viktig, sa olje- og energiministeren fra scenen på Arendalsuka. 

Han pekte også på det overordnede spørsmålet i debatten: Hvordan skal vi løse klimautfordringene?

– Det er dette perspektivet dette prosjektet har, uttalte han og mener Freyrs planer er kroneksempelet på hvordan man kan innfri forpliktelsene i Paris-avtalen og samtidig skape arbeidsplasser. 

Hand i hand

I mars overleverte NVE sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land til olje- og energiministeren og til klima- og miljøministeren. I forslaget peker NVE ut 13 områder i Norge som de mest egnede for utbygging av vindkraft på land.

I Nord-Norge er det kun Vest-Finnmark som er utpekt, i tillegg til et område i Namdal som ligger helt på grensa til Nordland. 

Bildet er fra vindemølleparken på Lista i Farsund kommune. (Foto: Veidekke.no)

Freiberg understreket at han ikke kan konsesjonsbehandle vindkraftsøknaden fra Freyr fra scenen i Arendal, men gikk likevel langt i å gjøre nettopp det. 

– På generelt grunnlag kan jeg si at jeg forstår at vindkraft skaper debatt og den nasjonale rammen for vindkraft i Norge, som er ute på høring nå, beviser det, sa han og fortsatte: 

– Men jeg vil understreke at NVE sitt forslag er nettopp det – et forslag. Og jeg vil oppfordre Rana-miljøet til å komme med sine innspill innen 1. oktober. Vindkraft vil komme der det finnes bedrifter som vil bygge, der naturmangfoldet blir ivaretatt og der det er lokal aksept, sa han. 

Ren energi til lavest mulig kostnad er og vil fortsatt være et konkurransefortrinn, mener olje- og energiministeren.

– Energi en forutsetning for industri. Og industri er en forutsetning for energi. Prosjektet til Freyr er et godt bilde på akkurat det og svarer også godt på den enorme etterspørselen etter batterier globalt. 

Innertier

Ordfører i Rana kommune, Geir Waage, er veldig optimistisk:

– Rana kommune har som visjon at vi skal være Norges grønne industrihovedstad og at framtida er fornybar, sier han, og kaller prosjektet en innertier. 

Det er ikke til å komme unna at vindkraft på land-debatten feier over landet. Og, tross at det er er valgkamp, mener Waage, som representerer Ap, at det er altfor tidlig å ta stilling eller konkludere med om man er for eller mot dette spesifikke prosjektet. 

– Vi sørge for gode konsekvensutrednigner og gode prosesser når det gjelder reguleringsplaner. Utfordringer i en slikt prosess er å finne balansen mellom natur og industri, og, ikke minst, reindriftsnæringa. Denne prosessen skal vi nå gå gjennom og den må være basert på kunnskap, sier han. 

Motstandsbevegelse

Men Freyr-gründerne opplever ikke bare medvind og hallelujarop. Både naturvernere og samer som driver reindrift i området, har uttrykt skepsis til prosjektet.

Facebook-gruppa "Nei til vindkraftverk på Sjonfjellet" har nærmer 2000 medlemmer. Den nasjonale gruppa "Vindkraft: Nei til vindindustri i norsk natur" har over 77.000. 

Skjermbilde fra Facebook. 

– Disse folkene må ut og skaffe disse pengene i finansmarkedet. Og det eneste som en håndgripelig er vindkraftkonsesjonen. Får de kloa i den ved å love Rana og Nesna arbeidsplasser, har de skutt gullfuglen, sa Frode Solbakken i Naturvernforbundet til NRK i slutten av mai.

Han frykter at konsesjonen selges videre og at det ikke blir noe av fabrikken, noe Freyr har avvist.

Det som er ankepunktet for motstanderne av vindkraftanlegget, er hensynet til naturmangfoldet. Og hvis vindparken droppes, er Naturvernforbundet  positive til fabrikken.

Førstkommende lørdag arrangeres det en markering mot den planlagte vindutbygginga på Sjonfjellet, i regi av Naturvernforbundet i Rana og Omegn. 

To av tre er usikre

CICEROs klimaundersøkelse viser også at to av tre nordmenn er usikre på hva de mener om vindkraft: De er enten «ganske positive» eller «ganske negative» i spørsmålet om vindkraft.

– At et flertall er nyanserte, og ikke har en svart-hvitt-oppfatning, er kanskje noe vi bør være glade for. Media viser fram en polarisert debatt om vindkraft. Men nordmenn flest har altså et nyansert forhold til spørsmålet, konkluderte CICERO-forsker Kristin Linnerud under en presentasjon av forskningen sin på Arendalsuka. 

Ifølge Linnerud har mange av oss nå et syn på vindkraft som kort kan oppsummeres slik:

  • Vi er generelt positive til vindkraft.
  • Men en stor del av oss er samtidig imot vindkraft i uberørt natur

Med bakgrunn i denne forskningen, kommer forskeren med et klart råd: 

– Senk tempoet i vindkraftutbyggingen. Slik reduserer vi konfliktnivået. Slik får vi også tid til å høste erfaringer. 

Veien videre

Freyr har støtte fra politikere, en forskningspartner i Sintef og én tung investor som har åpna lommeboka. Men prosjektet trenger mer penger. Mye mer, for å realisere planene.

– Dette jobber vi med hver dag, men den støtten vi opplever å ha, både nasjonalt og regionalt, gjør oss enda mer optimistiske når det gjelder å få dette til.Vi ser at flere toneangivende investorer begynner å røre på seg. Jeg tror ikke dette blir noe problem når alle delene av prosjektet faller på plass. Den økonomiske caset er så robust at det ikke vil trenge subsidier. Vi er allerede i dialog med et femtitalls ulike institusjoner i hele Norden, fra kommersielle aktører til statlige organer som ønsker å spille en rolle. 

Men hvordan skal Freyr konkurrere mot batterifabrikkene som allerede finnes, i all hovedsak i Asia? 

– Bærekraft, lav kost og nærhet til markedet, fastslår direktør Tom Jensen. 

Per nå består Freyr-organisasjonen av 30 mennesker som jobber med de ulike delene som må på plass for å få prosjektet realisert, innen for eksempel teknologi og råvaretilgang. 

Høsten 2020 er det ventet en investeringsbeslutning, og planen er at fabrikken skal stå ferdig i 2023.

De har enda ikke søkt konsesjon for vindparken, men håper å være klare for å søke i løpet av høsten.

Tags