Beskytte og bevare Tyskland vil ta mer ansvar og innføre flere begrensninger i Arktis. Den nye strategien får både ris og ros

De politiske retningslinjene fra Tyskland peker på at de endrede miljøforholdene gjør det lettere å få tilgang til regionen.  Nordøst- og nordvestpassasjene blir stadig mer tilgjengelige - særlig i sommerhalvåret. 
Noen frykter at de nye tyske retningslinjene for arktisk politikk, hvis de blir tatt inn av EU, kan få konsekvenser for virksomheter som opererer i Arktis. Andre applauderer tyskerne for å forplikte seg og adressere hvordan de kan bidra til å løse globale problemer. 

Tirsdag i forrige uke møttes de fem nordiske statsministrene ogTysklands forbundskansler Angela Merkel i Reykjavik og lanserte et nytt og tettere samarbeid mellom landene. Samme dag ble Tysklands nye arktiske politiske retningslinjer offentliggjort.

Stadig flere nasjoner banker altså på døra til Arktis og vil være med å bestemme over regionen. 

Merkel sa på en pressekonferanse som ble sendt på islandsk tv i forbindelse med ministermøtet at "Tyskland så langt har vært involvert i forskningsprosjekter, men i fremtiden vil observere områdets strategiske betydning." Og innrømmet at Tyskland ikke de siste årene viet nok oppmerksomhet til den strategiske utviklingen av det arktiske området.

Men i de nye retningslinjene er det i hovedsak bevaring av miljøet og kampen mot klimaendringene som adresseres. 

Nødvendigheten av flere restriksjoner i Arktis vektlegges tungt, men tyskerne erkjenner samtidig at landet er avhengig av naturgass fra regionen, selv under et sterkt klimaregime, og inneholder forpliktelser om hvilke endringer som skal forfølges i Tyskland.

Strategien innføres med en uttalelse om at Tysklands forbundsregjering påtar seg et større ansvar for den arktiske regionen “med tanke på å forme den for fremtiden”.

Men hvorfor er det viktig for Tyskland å ha en arktisk politikk?

Arne Riedel, stipendiat ved Ecologic Institute i Berlin, kaller det et tegn på en intensivert koordinering om temaet mellom Tysklands ulike departementer og byråer. 

Arne Riedel, stipendiat ved Ecologic Institute i Berlin

- Tidligere dokumenter fra utenrikskontoret og forskningsdepartementet har allerede fanget opp viktige elementer i sine respektive verdener, men ikke med samme rekkevidde eller dybde. Den arktiske politikken har som mål å gi et mer sammenhengende og omfattende bilde av Tysklands partnere i utlandet, de fleste av de arktiske statene og Arktisk råd, og gjør det mulig for Tyskland å demonstrere vilje til å engasjere seg ytterligere med de arktiske stater og urfolk, etter en regelbasert tilnærming og med respekt for deres rettigheter, "sier han i en kommentar til High North News.

Begrensninger

Imidlertid ser det ut som om Tyskland tar til orde for flere begrensninger for selskapene som opererer i Arktis og totalforbud mot aktiviteter i noen områder. 

For eksempel krever den tyske strategien "overholdelse av juridisk bindende forskrifter om bruk og utforskning av Arktis".

Videre er tyskerne forpliktet til "den videre betegnelsen av beskyttede områder og stille soner" og "juridisk bindende forskrifter om leting og utvinning av mineralressurser".

Når det gjelder internasjonalt samarbeid og skipsfart, inkluderer den tyske arktiske politikken anbefalinger for å utvide regelverket i polarkoden.

Forebyggende tiltak for å sikre beskyttelse mot oljesøl i den følsomme arktiske regionen og et fullstendig forbud mot tung fyringsolje - som i Antarktis - er andre viktige prioriteringer av den føderale regjeringen.

Posisjonerer seg

Deres strategi kan ha konsekvenser for økonomien hvis den implementeres i EU, ifølge Erling Kvadsheim, nestleder i Arktisk økonomisk råd (AEC) og internasjonal direktør i Norsk olje- og gass.

Han er ikke i tvil om at Tyskland, med disse retningslinjene, posisjonerer og forbereder seg på EUs nye arktiske strategi som er ventet neste vår.

- Europakommisjonen har utarbeidet et dokument der de argumenterer for at det er behov for en ny strategi. I dette dokumentet understreker kommisjonen ikke bare behovet for å beskytte Arktis, men også en mer forsvarlig ressursforvaltning i regionen, sier han til High North News.

Den forrige EUs arktiske strategi er samlet sett fokusert på bevaring av Arktis. Kvadsheim er sikker på at debatten de neste månedene vil vende seg mot å veie beskyttelsesbehovet opp mot behovet for utvikling og forretningsmuligheter.

Erling Kvadsheim, direktør I Norsk Olje og Gass, er arkitekten bak organiseringen av AEC. (Foto: Arne O. Holm)
Erling Kvadsheim, direktør I Norsk Olje og Gass, er arkitekten bak organiseringen av AEC. (Foto: Arne O. Holm)

- Tysklands holdning i disse retningslinjene antyder at Arktis bør sees på som en region som trenger spesiell omsorg og beskyttelse, og at all aktivitet må utføres med største hensyn til miljøet og dets sårbarhet, mener han, og påpeker at dette er en vanlig holdningen i europeiske land. 

- Men dette er noe bransjen er uenig i. Det er ingen bevis som tyder på at industrien gjør mer skade i Arktis enn andre steder. 

Vanskelig å forutsi konsekvensene

Når det gjelder mulige konsekvenser den tyske arktiske politikken vil ha for virksomheter som opererer i Arktis, er han mer usikker.

- Det er vanskelig å forutsi. Dokumentet er godt skrevet. Den lukker ingen dører. På den ene siden argumenterer de for at mennesker i Arktis har rett til et godt liv. På den annen side tar de til orde for strenge forholdsregler og et totalforbud mot aktiviteter i visse områder. Det de ikke diskuterer i retningslinjene, det at det er mange områder i både kanadisk arktisk, russisk arktisk og skandinavisk arktisk med enorme aktiviteter verden trenger, spesielt i fremtiden, sier han og advarer:

Hvis dette er synspunkter som også blir vedtatt av EU neste år, vil det bli enda vanskeligere og dyrere å drive forretning og leve over polarsirkelen. 
Erling Kvadsheim, nestleder i Arktisk økonomisk råd (AEC) og internasjonal direktør i Norsk olje- og gass

- Hvis dette er synspunkter som også blir vedtatt av EU neste år, vil det bli enda vanskeligere og dyrere å drive forretning og leve over polarsirkelen.

Arne Riedel er uenig:

- Et viktig aspekt som den tyske arktiske politikken tar til orde for, er en konsekvent anvendelse av føre-var-prinsippet. Det betyr å utforske potensielle effekter og iverksette beskyttelsestiltak før menneskelige aktiviteter vil skade miljøet, kanskje til og med irreversibelt. Dette prinsippet utelukker ikke i seg selv noen aktiviteter og bør være selvfølge for bærekraftig utvikling. I tillegg krever "forurenser betaler" -prinsippet å ta et klart ansvar for skader på miljøet, kommenterer han.

Mange nordmenn ser det som et stort problem at europeiske land og deres politikere ikke anerkjenner Arktis som åtte forskjellige land med åtte forskjellige behov, men som en homogen region.

For eksempel: Det er arktiske forhold langs østkysten av Canada helt ned til Newfoundland, en region på samme breddegrad som Paris, mens det norske Arktis ligger lenger nord.

- Dette er noe AEC og Norsk Olje og Gass bruker mye tid på å forklare i Brussel, og det vil vi fortsette med i de kommende månedene, forsikrer  Kvadsheim overfor High North News.

Preker og praktiserer 

Elana Wilson Rowe er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Hun applauderer Tyskland for å forplikte seg til endringer, både i og utenfor landet, og ikke bare preke om "hva Arktis må gjøre". 

Oljeboring utenfor Alaska 

- Miljøhensyn er drivkraften i politikken, men ikke bare hva som må gjøres for å beskytte Arktis regionalt, men hvordan Tyskland kan bidra globalt og innen egne grenser. De understreker for eksempel sitt engasjement for Parisavtalen om å redusere utslipp av klimaendringer, sier hun. 

Rowe synes også det er viktig at Tyskland fremhever sin rolle i å redusere det totale volumet av avfall produsert nasjonalt for å løse det globale problemet med maritim plastforurensning.

Hun bemerker også at Tyskland finansierer mye av vitenskapen i den arktiske regionen, og finansierer et større antall forskningsprosjekter enn både Sverige eller Finland gjør, ifølge en studie fra 2017 fra UArctic*.

             *Vurderingen var basert på finansiering av forskningsprosjekter fra 2006-2015.

Elana Wilson Rowe er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Rowe beskriver politikken som "fornuftig" på mange måter, men mener den reflekterer et syn på Arktis som en enhetlig region som deler problemer og utfordringer.

- Men Arktis varierer jo masse, og politikken skiller ikke mellom landene i regionen eller hva noen av dem gjør eller ikke gjør for å sikre en god økonomisk utviklingspraksis. Norge har for eksempel skrevet mye av "regelboken" om dette, og politikken kunne gjerne anerkjent den pågående dialogen og innsatsen som allerede gjøres av de arktiske statene selv, knyttet til både miljøregulering, bærekraftig bruk og forvaltning av beskyttede områder. 

Hun kan forstå at språket som brukes kan oppfattes som en "lærer som skjenner på elevene", spesielt av de arktiske nasjonene som allerede er aktive i å implementere strenge miljøregler og forskrifter.

- Men jeg tror ikke budskapet er rettet mot for eksempel Norge. Og det er jo ikke spesielt strategisk å navngi spesifikke aktører i denne typen dokumenter, argumenterer hun.

Ulike perspektiver 

NUPI-forskeren peker som en forklaring på at arktiske og ikke-arktiske stater har forskjellige syn på regionen. 

- Ikke-arktisk stater ser på Arktis som en del av et globalt system, mens de som bor der ønsker at det skal behandles som en region i stedet for et globalt rom.

Hun bruker de nylige tvistene om Amazons som et eksempel.

- Verden ser Amazonas som en global arv, og den naturlige reaksjonen når det brenner, er å hjelpe, instruere og engasjere seg. Mens i Brasil anser de Amazonas som deres nasjonale territorium. Til tross for forskjellene mellom disse to stedene, ser verden et Arktis som går gjennom en dramatisk endring på grunn av klimaendringene og de ønsker å hjelpe.
 

Verden et Arktis som går gjennom en dramatisk endring på grunn av klimaendringene og de ønsker å hjelpe.
Elana Wilson Rowe, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Arne Riedel ved Ecological Institute mener derimot at det regionale mangfoldet i Arktis og mellom de arktiske statene landene forstås godt av tyske arktiske forskere og eksperter, men at dokumentet ikke nødvendigvis gjenspeiler denne forståelsen. 

- Som et strategisk politisk dokument for en ikke-arktisk stat, tar den tyske arktiske politikken en mer forenklet tilnærming som dekker den arktiske regionen som helhet. Det er ikke dermed sagt at alle sider av politikken gjelder på samme måte for eller har samme relevans i alle arktiske regioner, sier han. 

Lobbyvirksomhet

Arktisk økonomisk råd, etablert av Arktisk råd i 2014, benytter enhver anledning til å fremme sine interesser og gi innspill til eurokrater og politikere, enten i form av høringsinnspill eller direkte til beslutningstakerne

- Vi hadde møter med forfatteren av utkastet til en ny EU-arktisk strategi. Og antallet forespørsler om å tale under arrangementer, ikke bare i Brussel, men også andre steder i Europa, øker, sier Erling Kvadsheim til High North News.

Over 30 prosent av verdens uoppdagede fossile brensler, som olje og naturgass, antas å ligge nord for polarsirkelen. Spesielt store mengder naturgass blir allerede trukket ut i Russland, Norge og USA (Alaska).

Norsk olje og gass har et bredt nettverk som tillater god gammeldags lobbyvirksomhet, og de er forberedt på å bruke det.

- Det som er mest presserende for Norsk olje og gass, er at EUs arktiske politikk er basert på kunnskap, ikke myter. Vi setter pris på at Arktis står høyt på dagsordenen i store og viktige europeiske land, men vi bekymrer oss for at den vanlige synspunktet bøyer seg mot å beskytte og bevare, ikke hvordan vi kan utnytte og bruke ressursene i regionen på den mest bærekraftige måten. Ressurser verden ikke bare trenger i dag, men vil avhenge av i fremtiden. 

Det som er mest presserende for Norsk olje og gass, er at EUs arktiske politikk er basert på kunnskap, ikke myter.
Erling Kvadsheim, internasjonal direktør i Norsk Olje og Gass

De politiske retningslinjene peker på at de endrede miljøforholdene gjør det lettere å få tilgang til regionen - både i forskningsøyemed, men også når det gjelder ressursutnyttelse. 

Arktis i på G7-toppmøte

Nordøst- og nordvestpassasjene langs de nordlige strandlinjene i Europa, Asia og det amerikanske kontinentet blir stadig mer tilgjengelige - særlig i sommerhalvåret. En isfri nordøstpassasje ville være den korteste fraktveien mellom havnene i Europas nordlige rekkevidde og Øst-Asia.

"Mindre havis muliggjør en mer intensiv bruk av skipsveier gjennom arktiske farvann, og dermed legges en økende belastning på dem", heter det i den tyske strategien, som videre mener at "fordelene ved en kortere rute må veies mot flere faktorer: havisens uforutsigbarhet, det faktum at det foreløpig ikke er tilstrekkelig nødredningskapasitet og mangelen på kapable lasteskip".

Dette fenomenet og Arktis' fremtid nådde helt ned til G7-toppmøtet i Biarritz i Frankrike forrige uke.

Som High North News skrev forrige mandag, kunngjorde CMA CGMs administrerende direktør og styreleder Rodolphe Saadé at selskapet ikke vil bruke Russlands nordsjørute for å sende varer mellom Europa og Asia.

Dermed blir de den første store skipsfartsoperatøren som går bort fra arktisk skipsfart.
 

Container Ships at Yangtzekanaa
CMA CGM and COSCO Container Ships at Yangtzekanaal, Netherlands. (Source: Kees Torn on Flickr.com under CC BY-SA 2.0)  

Selskapets avgjørelse følger oppfordringen fra Frankrikes president Emmanuel Macron om å unngå å bruke nye arktiske rederier:

- Denne ruten vil drepe oss til slutt, fordi denne ruten godt kan være raskere, men det er konsekvensen av vår uansvarlighet fra tidligere, hevdet Macron.

Vi finner mange av de samme argumentene i den nye tyske strategien. "Forsiktighetsprinsippet er grunnleggende for all miljøpolitikk og økonomisk aktivitet i Arktis. En utvikling som kan føre til miljøforurensning i fremtiden må unngås fra begynnelsen av, ”påpeker den.

Likevel erkjennes det at Den nordlige sjørute gir betydelige muligheter for tysk skipsfart, takket være kortere reisetid, redusert drivstoffbruk og lavere kostnader. Men den føderale regjeringen understreker at de er forpliktet til "en uhindret, trygg og fredelig passasje av fartøy gjennom arktiske farvann som hensyntar strenge miljøbestemmelser og urbefolkningens interesser".

Påvirker Tyskland

Det er imidlertid ingen tvil om at tyskernes intensjoner er gode. Eller at deres arktiske politikk har som mål å hjelpe arktiske nasjoner med  å bekjempe sin største fienden gjennom tidene; Klimaforandringene.

Ikke bare av hensyn til den arktiske region og dets folk. Tyskland erkjenner at endringer i omfanget av havis, volumet av isdekke og permafrost har globale konsekvenser.

"Endringene som er observert i Arktis, påvirker hele jordsystemet via tilbakemeldingsprosesser. Allerede nå er atmosfærens sirkulasjon over den nordlige halvkule i endring, og dette påvirker værmønstrene i Europa og Tyskland ”, heter det blant annet. 

I tillegg til den temperaturavhengige ekspansjonen av havene, bidrar smeltingen av den grønlandske isen til å øke havnivået globalt.

"Ved slutten av dette århundret forventes havnivået å stige med opptil en meter eller muligens enda mer, noe som vil ha alvorlige konsekvenser i Europa."
 

Tysklands forbundskansler Angela Merkel. (Foto: European People's Party/Wikimedia Commons)

De nye retningslinjene oppsummert i fem punkter: 

  • Tyskland ønsker å jobbe mot verdensomspennende klima- og miljøbeskyttelse i tråd med Paris-klimaavtalen.
  • Den tyske regjeringen ber om utplassering av miljøvennlig teknologi samt anvendelse av de høyeste miljøstandarder og utpeking av beskyttede områder for å bevare biologisk mangfold i Arktis.
  • Urfolksinteresser og ivaretakelse av deres rettigheter til frihet, god helse og selvbestemmelse i deres habitat bør styrkes.
  • Tyskland er forpliktet til gratis og ansvarlig forskning for å lære mer om Arktis.
  • For Arktis fremtid er et tett og regelbasert samarbeid med andre land innenfor en styrket internasjonal juridisk ramme nødvendig. Tyskland jobber derfor i Arktisk råd så vel som innen EU og NATO for å beskytte Arktis som en i stor grad konfliktfri region.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: