Konsernsjefen i SpareBank 1 Nord-Norge bekymret for beredskap i nord

Matsentralen Nord-Norge får 200.000 kroner i tilskudd for å etablere flere matstasjoner og utleveringssteder i Nordland.

Det kommer fram i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.

Matsentralen henter overskuddsmat fra grossister og produsenter, og fordeler maten videre til organisasjoner som deler ut mat til mennesker som trenger en håndsrekning i hverdagen.

– Dette handler om noe så grunnleggende som å ha nok mat på bordet. For mange er ikke det en selvfølge. Vi ser at det er et stort lokalt engasjement for å få på plass slike ordninger flere steder i Nordland, sier fylkesrådsleder Marianne Dobak Kvensjø (H).

Matsentralen Nord-Norge er én av åtte matsentraler i Norge. Nå ønsker de å bygge opp tilbudet i flere steder i landsdelen.

– I en tid der matprisene og renta øker, opplever mange at hverdagsøkonomien blir vanskeligere og vi vet at flere og flere sliter med å få pengene til å strekke til. Derfor er det viktig å støtte tiltak som gir konkret hjelp til folk, sier Kvensjø.

Det er allerede etablert kontakt med Bodø matstasjon og Kirken Bymisjon i Bodø. I tillegg har Matsentralen fått henvendelser fra Narvik, Leknes og Stokmarknes.

I første kvartal 2026 gikk 60 bedrifter i Nord-Norge konkurs, noe som er det nest laveste antallet på 20 år. Konkursraten var kun lavere i pandemiåret 2021 med betydelige støtteordninger for næringslivet. Det melder Kunnskapsbanken i SpareBank 1 Nord-Norge.

Nedgangen er på 9 prosent sammenliknet med første kvartal i fjor, og kommer etter et fall i konkursraten på hele 25 prosent i 2025. Tre næringer skiller seg ut med størst nedgang i antall konkurser: Bygg og anlegg, varehandel, samt overnatting og servering.

Nordland fylkeskommune kaller inn til et ekstraordinært møte i Regionalt kraftforum, tirsdag 28. april. Det skjer etter at Statnett varslet at all ny kraftkrevende aktivitet over 5 MW settes på vent i store deler av Nord‑Norge.

Tiltaket skaper uro i næringslivet og reiser spørsmål om framtidig utvikling og investeringer i regionen, heter det i pressemeldingen.

På møtet skal Statnett redegjøre for situasjonen og begrunne behovet for tiltaket. Fylkesråd for næring Svein Øien Eggesvik (Sp) sier målet er å få klarhet i konsekvensene og sikre et bedre grunnlag for videre arbeid. Også stortingsrepresentanter og fylkesrådsleder er invitert for å sikre bred politisk forankring.

Fem departementer møter fylkeskommunene i Nord-Norge og Sametinget for å drøfte totalberedskap.

– Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Aldri før har det vært viktigere at vi får et bærekraftig, sterkt og motstandsdyktig nord i møte med en stadig økende geopolitisk usikkerhet, sier statssekretær Sigrid Ina Simonsen i Kommunal- og distriktsdepartementet, i en pressemelding.

Torsdag 23. april møttes sentrale aktører i Bodø i regi av Regionalt nordområdeforum for å diskutere problemstillinger og forventninger til det videre beredskapsarbeidet i regionen. Det overordnede temaet for møtet var totalforsvar, sikkerhet og beredskap.

På deltagerlisten var Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner, Sametinget, Justis- og beredskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Møtet ble regnet som en viktig arena for felles arbeid med å støtte opp om samfunnets motstandskraft og beredskap i Nord-Norge.

– Den russiske aktiviteten i nordområdene har vært relativ stabil til tross for at krigen i Ukraina pågår.

Det sier sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, til High North News.

Gunnerud deltok denne uken på Øvelse Nord ved Nord universitet, en av Norges største møteplasser for beredskap og sikkerhet.

– Vi ser imidlertid endringer i russisk luftmakt, legger han til og utdyper:

– Tar man Ukraina som et eksempel, ser man i hvilken grad det brukes langtrekkende våpen som ballistiske missiler og kryssermissiler.

– Vi følger med på det og tar det innover oss i hvordan vi utvikler vårt eget forsvar, avslutter han.

Regjeringen foreslår at kommuner som har særlig stor belastning fra reiselivet kan innføre en moderat avgift for cruisepassasjerer.

Forslaget om cruiseavgift sendes nå på høring, skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.

Departementet foreslår i høringsnotatet at kommuner som velger å innføre besøksbidrag fra cruisevirksomhet, kan ilegge en avgift på 100 kroner per passasjer per påbegynte 24-timersperiode cruiseskipet ligger i havn, eller passasjerer blir satt i havn, i kommunen.

– Regjeringen ønsker at reiselivsnæringa kan vokse bærekraftig, og da vi er avhengige av tillit og samarbeid mellom lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og de besøkende. Med dette forslaget vil også besøkende som bor på cruiseskip kunne bidra til å finansiere fellesgoder. Det blir enda et viktig tilskudd til kommunenes verktøykasse i den videre utviklingen av reiselivsnæringen, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Samtidig er det besluttet at besøksbidragsloven trer i kraft 1. juli 2026.

Loven setter rammene for en kommunal overnattingsavgift. Loven om besøksbidrag inneholder også en forskriftshjemmel som gir kommunene myndighet til å innføre en avgift fra cruisevirksomhet, og en hjemmel som gir mulighet til å innføre en ordning med besøksbidrag i Longyearbyen, skriver departementet.

Presset på havområdene øker, og uten mer treffsikre tiltak risikerer Norge både miljøtap og svekket verdiskaping i en av landets viktigste næringer.

Det melder Fiskeridirektoratet i årsrapporten for 2025.

Direktoratet viser blant annet til at kampen om havområdene tilspisser seg, og skriver at fiskeri, havbruk, havvind og andre næringer konkurrerer om de samme arealene.

Dette er en konkurranse som utløser behov for stadig mer kunnskap.

– Et mangelfullt kunnskapsbilde, øker risikoen for enkeltstående beslutninger som kan få store konsekvenser, både for natur og næring, sier fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen.

Fiskeridirektoratet trekker også fra fiskerikriminalitet og sier direktoratet har forsterket innsatsen mot ulovlig aktivitet, som er direkte trussel mot både bærekraft og rettferdig konkurranse i næringen.

Denne uken ble det arrangert et felles nordisk transportministermøte i Rovaniemi i Finland. Formålet med møtet var å overvære Nato-øvelsen Cold Response 2026, og diskutere en nylig utarbeidet felles Nordisk strategi for beredskap i transportsystemet. Statssekretær Jakob Vorren (Ap) deltok på vegne av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Det melder Regjeringen.

I 2025 har det, gjennom Nordic Transport Preparedness Cooperation (NTPC), blitt etablert et tett samarbeid og laget en felles nordisk strategi på oppdrag fra de nordiske transportministrene.

Strategien tar utgangspunkt i transportplanene til de enkelte nordiske landene, og det foreslås et sett med felles prioriteringer. Dette gjelder transportkorridorene som er av størst betydning i en nordisk kontekst, og tiltakene som NTPC vurderer som mest kritiske.

I tillegg skal man identifisere utfordringer og behov for oppfølging av infrastruktur, materiell, regelverk og transporttjenester.

I en felles uttalelse er de tre transportministrene enige om å prioritere de viktigste transportrutene over landegrensene. De vil også fjerne trafikkhindre slik at forsvaret kommer lettere fram, og for å sikre god kriseberedskap og trygg levering av varer.

Det norske forsvaret bekrefter overfor avisa Fremover at USA trekker store deler av sine planlagte luftstyrker som skulle delta på øvelsen Cold Response i mars.

Bakgrunnen for omdisponeringen er den spente situasjonen mellom USA og Iran i Midtøsten.

– De amerikanske styrkene har vi fått beskjed om i dag ikke kommer. De skal andre steder i verden, bekrefter oberstløytnant Espen Solemdal overfor Fremover.

Cold Response 2026 foregår i mars. Under øvelsen skal tusenvis av norske og allierte soldater trene på å forsvare Norge og alliansens nordlige flanke.