Relatert innhold
Sverige har gjenåpnet honorært konsulat i Tromsø
Sist uke ble Sveriges honorære konsulat gjenåpnet med Christian Hjort som ny honorærkonsul. Hjort har bakgrunn som flerårig direktør for JM Hansen Eiendom.
– Konsulatet i Tromsø styrker Sveriges nærvær i en region med betydelige næringslivsinteresser, og bidrar til å skape gode forutsetninger for grenseoverskridende samarbeid mellom landene, samtidig som det forbedrer servicen til svenske borgere i Nord-Norge, skriver Sveriges ambassade i Oslo.
– Jeg ser fram til å ta fatt på de konsulære oppgavene, og ikke minst til å bidra til å styrke de allerede sterke båndene mellom våre to land, uttaler Hjort.
Nordisk partnerskap skal styrke matforsyningen
De nordiske ministrene for fiskeri og akvakultur, landbruk, næringsmidler og skogbruk har vedtatt å etablere et nytt partnerskap for nordisk matforsyningssikkerhet under Nordisk ministerråd.
Partnerskapet vil gi en mer robust matforsyning i hele Norden, blant annet ved å sikre kunnskapsdeling og koordinering på tvers av landene. Vedtaket følger opp Karlstaderklæringen fra 2024, der de nordiske ministrene ble enige om å styrke samarbeidet om forsyningssikkerhet.
– Et sterkt beredskapssamarbeid om matforsyning mellom de nordiske landene er et riktig initiativ i en tid med økt sikkerhetspolitisk usikkerhet, sier Christian Rabjerg Madsen, Danmarks minister for natur og dyrevelferd, i en pressemelding.
– I disse tider er nordisk samarbeid om samfunnssikkerhet, inkludert matforsyningssikkerhet, enda mer aktuelt. Derfor er det opplagt at vi styrker det nordiske samarbeidet på området, sier Bárður á Steig Nielsen, Færøyenes utenriks- og fiskeriminister.
Forventer befolkningsvekst i de to nordligste fylkene fram mot 2050
Statistisk sentralbyrå (SSB) la fredag fram befolkningsframskrivinger.
Fortsatt befolkningsvekst, sterk aldring av befolkningen og en større og mer etablert innvandrerbefolkning er hovedfunnene fra de nasjonale befolkningsframskrivingene.
Ifølge framskrivingens hovedalternativ er alle fylkene, bortsett fra Nordland, forventet å oppleve befolkningsvekst fram mot 2050.
I perioden mellom 2026 og 2050 er det forventet en befolkningsnedgang på ca. 7400 personer i Nordland.
I fylkene Troms og Finnmark er befolkningen henholdsvis forventet å øke med ca. 4700 og 1200 personer.
Nord-Norges største arkeologiske skatt tilbake etter nær 100 år
Den såkalte Laksefjordskatten, det største arkeologiske skattefunnet i nord, er nå tilbakeført til Norges arktiske universitetsmuseum.
Skatten består av seks gullringer, ett gullanheng og en sølvring som ble funnet i 1929 ved Laksefjorden i Finnmark. Noen av smykkene er nær 1500 år gamle, og ble trolig gravd ned i vikingtiden.
Gjenstandene har blitt overført fra Aalesunds museum, og skal framover brukes av universitetsmuseet i ny forskning og formidling av Nord-Norges rike historie.
Britisk hangarskip skal øve utenfor norskekysten
Det britiske hangarskipet HMS Prince of Wales kommer til Norge i forbindelse med alliert øvingsaktivitet. Det opplyser Forsvaret i en pressemelding.
Det Portsmouth-baserte hangarskipet får følge av to andre fartøy, og er på vei mot norske farvann. Sammen skal fartøyene delta i øvelser med Nato og Joint Expeditionary Force (JEF) gjennom hele deployeringen, som et bidrag til det kollektive forsvaret av regionen.
Styrken skal blant annet operere i fjordområdene utenfor Bergen, hvor det skal gjennomføres øving.
Deretter flyttes fokuset nordover mot operasjoner i nordområdene og på åpent hav, hvor styrken skal delta i Natos største antiubåtøvelse i Nord-Europa, Dynamic Mongoose.
– At et hangarskip som HMS Prince of Wales trener i norske farvann, viser hvor viktig nordområdene er for våre allierte. Storbritannia og Royal Navy er blant dem vi samarbeider aller tettest med, sier viseadmiral Rune Andersen, sjef Forsvarets Operative Hovedkvarter. Han legger til at øvelsene styrker evnen til samvirke og gjør at britene blir bedre kjent med operasjonsmiljøet i nord.
200.000 kroner til flere matstasjoner
Matsentralen Nord-Norge får 200.000 kroner i tilskudd for å etablere flere matstasjoner og utleveringssteder i Nordland.
Det kommer fram i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.
Matsentralen henter overskuddsmat fra grossister og produsenter, og fordeler maten videre til organisasjoner som deler ut mat til mennesker som trenger en håndsrekning i hverdagen.
– Dette handler om noe så grunnleggende som å ha nok mat på bordet. For mange er ikke det en selvfølge. Vi ser at det er et stort lokalt engasjement for å få på plass slike ordninger flere steder i Nordland, sier fylkesrådsleder Marianne Dobak Kvensjø (H).
Matsentralen Nord-Norge er én av åtte matsentraler i Norge. Nå ønsker de å bygge opp tilbudet i flere steder i landsdelen.
– I en tid der matprisene og renta øker, opplever mange at hverdagsøkonomien blir vanskeligere og vi vet at flere og flere sliter med å få pengene til å strekke til. Derfor er det viktig å støtte tiltak som gir konkret hjelp til folk, sier Kvensjø.
Det er allerede etablert kontakt med Bodø matstasjon og Kirken Bymisjon i Bodø. I tillegg har Matsentralen fått henvendelser fra Narvik, Leknes og Stokmarknes.
Færre bedrifter i nord går konkurs
I første kvartal 2026 gikk 60 bedrifter i Nord-Norge konkurs, noe som er det nest laveste antallet på 20 år. Konkursraten var kun lavere i pandemiåret 2021 med betydelige støtteordninger for næringslivet. Det melder Kunnskapsbanken i SpareBank 1 Nord-Norge.
Nedgangen er på 9 prosent sammenliknet med første kvartal i fjor, og kommer etter et fall i konkursraten på hele 25 prosent i 2025. Tre næringer skiller seg ut med størst nedgang i antall konkurser: Bygg og anlegg, varehandel, samt overnatting og servering.
Ekstraordinært møte etter kraftbrems i Nord-Norge
Nordland fylkeskommune kaller inn til et ekstraordinært møte i Regionalt kraftforum, tirsdag 28. april. Det skjer etter at Statnett varslet at all ny kraftkrevende aktivitet over 5 MW settes på vent i store deler av Nord‑Norge.
Tiltaket skaper uro i næringslivet og reiser spørsmål om framtidig utvikling og investeringer i regionen, heter det i pressemeldingen.
På møtet skal Statnett redegjøre for situasjonen og begrunne behovet for tiltaket. Fylkesråd for næring Svein Øien Eggesvik (Sp) sier målet er å få klarhet i konsekvensene og sikre et bedre grunnlag for videre arbeid. Også stortingsrepresentanter og fylkesrådsleder er invitert for å sikre bred politisk forankring.
Drøftet beredskap i nord
Fem departementer møter fylkeskommunene i Nord-Norge og Sametinget for å drøfte totalberedskap.
– Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Aldri før har det vært viktigere at vi får et bærekraftig, sterkt og motstandsdyktig nord i møte med en stadig økende geopolitisk usikkerhet, sier statssekretær Sigrid Ina Simonsen i Kommunal- og distriktsdepartementet, i en pressemelding.
Torsdag 23. april møttes sentrale aktører i Bodø i regi av Regionalt nordområdeforum for å diskutere problemstillinger og forventninger til det videre beredskapsarbeidet i regionen. Det overordnede temaet for møtet var totalforsvar, sikkerhet og beredskap.
På deltagerlisten var Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner, Sametinget, Justis- og beredskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.
Møtet ble regnet som en viktig arena for felles arbeid med å støtte opp om samfunnets motstandskraft og beredskap i Nord-Norge.
– Russisk aktivitet i nordområdene holder seg stabil
– Den russiske aktiviteten i nordområdene har vært relativ stabil til tross for at krigen i Ukraina pågår.
Det sier sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, til High North News.
Gunnerud deltok denne uken på Øvelse Nord ved Nord universitet, en av Norges største møteplasser for beredskap og sikkerhet.
– Vi ser imidlertid endringer i russisk luftmakt, legger han til og utdyper:
– Tar man Ukraina som et eksempel, ser man i hvilken grad det brukes langtrekkende våpen som ballistiske missiler og kryssermissiler.
– Vi følger med på det og tar det innover oss i hvordan vi utvikler vårt eget forsvar, avslutter han.
Regjeringen foreslår cruiseavgift
Regjeringen foreslår at kommuner som har særlig stor belastning fra reiselivet kan innføre en moderat avgift for cruisepassasjerer.
Forslaget om cruiseavgift sendes nå på høring, skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.
Departementet foreslår i høringsnotatet at kommuner som velger å innføre besøksbidrag fra cruisevirksomhet, kan ilegge en avgift på 100 kroner per passasjer per påbegynte 24-timersperiode cruiseskipet ligger i havn, eller passasjerer blir satt i havn, i kommunen.
– Regjeringen ønsker at reiselivsnæringa kan vokse bærekraftig, og da vi er avhengige av tillit og samarbeid mellom lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og de besøkende. Med dette forslaget vil også besøkende som bor på cruiseskip kunne bidra til å finansiere fellesgoder. Det blir enda et viktig tilskudd til kommunenes verktøykasse i den videre utviklingen av reiselivsnæringen, sier næringsminister Cecilie Myrseth.
Samtidig er det besluttet at besøksbidragsloven trer i kraft 1. juli 2026.
Loven setter rammene for en kommunal overnattingsavgift. Loven om besøksbidrag inneholder også en forskriftshjemmel som gir kommunene myndighet til å innføre en avgift fra cruisevirksomhet, og en hjemmel som gir mulighet til å innføre en ordning med besøksbidrag i Longyearbyen, skriver departementet.
Fiskeridirektoratet: Økt press på havet
Presset på havområdene øker, og uten mer treffsikre tiltak risikerer Norge både miljøtap og svekket verdiskaping i en av landets viktigste næringer.
Det melder Fiskeridirektoratet i årsrapporten for 2025.
Direktoratet viser blant annet til at kampen om havområdene tilspisser seg, og skriver at fiskeri, havbruk, havvind og andre næringer konkurrerer om de samme arealene.
Dette er en konkurranse som utløser behov for stadig mer kunnskap.
– Et mangelfullt kunnskapsbilde, øker risikoen for enkeltstående beslutninger som kan få store konsekvenser, både for natur og næring, sier fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen.
Fiskeridirektoratet trekker også fra fiskerikriminalitet og sier direktoratet har forsterket innsatsen mot ulovlig aktivitet, som er direkte trussel mot både bærekraft og rettferdig konkurranse i næringen.
Styrker nordisk beredskapssamarbeid i transportsektoren
Denne uken ble det arrangert et felles nordisk transportministermøte i Rovaniemi i Finland. Formålet med møtet var å overvære Nato-øvelsen Cold Response 2026, og diskutere en nylig utarbeidet felles Nordisk strategi for beredskap i transportsystemet. Statssekretær Jakob Vorren (Ap) deltok på vegne av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Det melder Regjeringen.
I 2025 har det, gjennom Nordic Transport Preparedness Cooperation (NTPC), blitt etablert et tett samarbeid og laget en felles nordisk strategi på oppdrag fra de nordiske transportministrene.
Strategien tar utgangspunkt i transportplanene til de enkelte nordiske landene, og det foreslås et sett med felles prioriteringer. Dette gjelder transportkorridorene som er av størst betydning i en nordisk kontekst, og tiltakene som NTPC vurderer som mest kritiske.
I tillegg skal man identifisere utfordringer og behov for oppfølging av infrastruktur, materiell, regelverk og transporttjenester.
I en felles uttalelse er de tre transportministrene enige om å prioritere de viktigste transportrutene over landegrensene. De vil også fjerne trafikkhindre slik at forsvaret kommer lettere fram, og for å sikre god kriseberedskap og trygg levering av varer.
USA trekker kampfly fra Cold Response
Det norske forsvaret bekrefter overfor avisa Fremover at USA trekker store deler av sine planlagte luftstyrker som skulle delta på øvelsen Cold Response i mars.
Bakgrunnen for omdisponeringen er den spente situasjonen mellom USA og Iran i Midtøsten.
– De amerikanske styrkene har vi fått beskjed om i dag ikke kommer. De skal andre steder i verden, bekrefter oberstløytnant Espen Solemdal overfor Fremover.
Cold Response 2026 foregår i mars. Under øvelsen skal tusenvis av norske og allierte soldater trene på å forsvare Norge og alliansens nordlige flanke.