Relatert innhold
Nordland fylkeskommune vil styrke beredskapen i næringslivet
Fylkesrådet i Nordland gir i overkant av 900 0000 kroner i støtte til prosjektet «Beredskap for SMB i Nordland».
Målet er å gjøre små og mellomstore bedrifter bedre rustet til å håndtere kriser og bidra i samfunnets beredskap.
Prosjektet skal gjennomføres av Sentrum Næringshage AS i Sandnessjøen og skal bidra til å styrke samarbeidet mellom kommuner og næringsliv i hele fylket.
– Vi vet at næringslivet spiller en avgjørende rolle når samfunnet rammes av kriser. Bedrifter innen transport, energi, logistikk, teknologi og matforsyning er helt nødvendige for at lokalsamfunn skal fungere. Derfor må vi sørge for at også små og mellomstore bedrifter er godt forberedt, sier fylkesråd for næring Svein Øien Eggesvik (Sp).
Prosjektet kommer i kjølvannet av Totalforsvarsåret 2026, der det er satt økt fokus på hvordan offentlig og privat sektor sammen skal styrke samfunnets motstandskraft.
– Nordland er et fylke med store avstander og mange små lokalsamfunn. Da er vi avhengige av et sterkt og forberedt næringsliv. Bedriftene sitter på både ressurser, kompetanse og gjennomføringsevne som er viktige i en krisesituasjon, sier Eggesvik.
Prosjektet skal gjennomføres i flere faser fram til 2028. Det skal blant annet utvikles en kompetansepakke for bedrifter i Helgeland, Salten, Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Målet er at minst 50 bedrifter deltar, og at minst 20 av dem etablerer egne beredskapsplaner og utpeker en beredskapsansvarlig.
Styrker det nordiske samarbeidet om forsyningssikkerhet
De nordiske landene har underskrevet en felleserklæring om forsyningssikkerhet og beredskapssamarbeid. Initiativet skal sikre bedre tilgang på varer og tjenester i kriser og krig.
Det opplyser Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.
Dagens sikkerhetspolitiske situasjon i Europa har tydeliggjort behovet for motstandsdyktige forsyningskjeder. Nå er de nordiske landene Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark sammen med Åland, Færøyene og Grønland enige om en felles deklarasjon om å videreutvikle samarbeidet for å opprettholde produksjon, logistikk og distribusjon av kritiske varer og tjenester under kriser og krig, står det i meldingen.
Deklarasjonen legger til rette for økt samarbeid om blant annet:
· videreutvikling av ordninger for vare- og tjenesteflyt i kriser og krig
· offentlig-privat samarbeid om forsyningssikkerhet og beredskap
· beredskapslagring og materialberedskap
· tilgang til kritiske råvarer og strategiske ressurser
· erfaringsutveksling og kunnskapsdeling mellom landene
– De nordiske landene står sterkere når vi samarbeider. Tett nordisk koordinering er viktig for å sikre at varer og tjenester når fram også i krevende situasjoner, sier næringsminister Cecilie Myrseth.
Nordisk partnerskap skal styrke matforsyningen
De nordiske ministrene for fiskeri og akvakultur, landbruk, næringsmidler og skogbruk har vedtatt å etablere et nytt partnerskap for nordisk matforsyningssikkerhet under Nordisk ministerråd.
Partnerskapet vil gi en mer robust matforsyning i hele Norden, blant annet ved å sikre kunnskapsdeling og koordinering på tvers av landene. Vedtaket følger opp Karlstaderklæringen fra 2024, der de nordiske ministrene ble enige om å styrke samarbeidet om forsyningssikkerhet.
– Et sterkt beredskapssamarbeid om matforsyning mellom de nordiske landene er et riktig initiativ i en tid med økt sikkerhetspolitisk usikkerhet, sier Christian Rabjerg Madsen, Danmarks minister for natur og dyrevelferd, i en pressemelding.
– I disse tider er nordisk samarbeid om samfunnssikkerhet, inkludert matforsyningssikkerhet, enda mer aktuelt. Derfor er det opplagt at vi styrker det nordiske samarbeidet på området, sier Bárður á Steig Nielsen, Færøyenes utenriks- og fiskeriminister.
Konsernsjefen i SpareBank 1 Nord-Norge bekymret for beredskap i nord
SpareBank 1 Nord-Norge la denne uken fram resultatene for årets første kvartal.
Her kommer det fram at resultatet før skatt lå på 924 millioner kroner.
Dette er 84 millioner kroner lavere enn i samme kvartal i 2025.
– Vi er tilfredse med tallene – særlig sett opp mot en makrosituasjon preget av økende usikkerhet. Vi fortsetter å vokse på en bærekraftig måte, og egenkapitalavkastningen vår på 14,9 prosent er sterk. Samtidig er jeg bekymret for både folk og næringsliv i landsdelen, fordi jeg mener flere røde flagg ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor av regjeringen og Stortinget, sier konsernsjef Hanne Karoline Kræmer i en pressemelding.
I meldingen kommer det også fram at Kræmer mener beredskapen i Nord-Norge er svakere enn i andre deler av landet, og at viljen til å styrke nordnorsk infrastruktur virker begrenset.
– Flere nordområdemeldinger har de siste 20 årene pekt på landsdelens strategiske betydning. Nå er vi i Totalforsvarsåret 2026, og jeg sier det rett ut: Beredskapen i Nord-Norge er svak, sier hun og legger til:
– Nå vil sikkert noen undre seg over hvorfor en finansinstitusjon som SpareBank 1 Nord-Norge skal involvere seg i slike spørsmål. Svaret på hvorfor er todelt: Som bank er vi avhengige av gode rammevilkår for næringsliv og folk i landsdelen. Men enda viktigere er det å understreke at nasjonen Norge verken vil klare å ta ut verdiskapingspotensialet i nord eller sikre den suverenitetshevdelsen alle sier er så viktig, uten betydelige grep. For meg er det vanskelig å forstå at det ikke skjer mer, raskere, sier Kræmer.
Advarer mot ny lov: – Flytter makt fra kommunene til staten
– Forslaget til ny motorferdsellov må endres, sier nestleder i fylkesrådet i Nordland, Aina Nilsen (Sp) i en pressemelding.
Hun mener staten vil få for mye makt over kommunene både i Nordland og resten av landet med det utkastet som nå ligger på bordet.
Under høringen i Stortingets klima- og miljøkomite advarte Nilsen mot det hun mener er sentralisering av makt, stikk i strid med intensjonen. Hun mener kommunene må få større handlingsrom, ikke mindre.
– Det er på høy tid å oppdatere lovverket, men ikke på en måte som svekker lokaldemokratiet, sier fylkesråden.
– I kommunene, hvor motorferdsel faktisk skjer, må også myndigheten ligge, sier Nilsen.
Drøftet beredskap i nord
Fem departementer møter fylkeskommunene i Nord-Norge og Sametinget for å drøfte totalberedskap.
– Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Aldri før har det vært viktigere at vi får et bærekraftig, sterkt og motstandsdyktig nord i møte med en stadig økende geopolitisk usikkerhet, sier statssekretær Sigrid Ina Simonsen i Kommunal- og distriktsdepartementet, i en pressemelding.
Torsdag 23. april møttes sentrale aktører i Bodø i regi av Regionalt nordområdeforum for å diskutere problemstillinger og forventninger til det videre beredskapsarbeidet i regionen. Det overordnede temaet for møtet var totalforsvar, sikkerhet og beredskap.
På deltagerlisten var Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner, Sametinget, Justis- og beredskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.
Møtet ble regnet som en viktig arena for felles arbeid med å støtte opp om samfunnets motstandskraft og beredskap i Nord-Norge.
Norden og Canada styrker samarbeidet
De nordiske landene og Canada intensiverer samarbeidet om forsvar, sikkerhet, motstandsdyktighet og grønn økonomisk vekst.
Det melder Statsministerens kontor i en pressemelding.
På det nordisk-kanadiske statsministermøtet i Oslo i dag, møtte statsminister Jonas Gahr Støre den kanadiske statsministeren Mark Carney sammen med Mette Frederiksen fra Danmark, Ulf Kristersson fra Sverige, Petteri Orpo fra Finland og Kristrún Frostadóttir fra Island.
– Vi i Norden har mye til felles med Canada. Vi er arktiske land, nære allierte i Nato, og vi har felles verdier og interesser. Vi har i dag blitt enige om å fordype samarbeidet ytterligere, for å skape trygghet og nye muligheter for økonomisk vekst, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
I en felles uttalelse viser de seks statsministerne til at vi lever i en tid preget av økt internasjonal spenning, krig og klimaendringer, men at internasjonalt samarbeid basert på folkeretten, felles verdier og interesser forblir den beste måten å styrke sikkerhet og velstand på.
– Canada og de nordiske landene bidrar hver dag til sikkerhet i Arktis, og støtter arbeidet med å styrke alliert tilstedeværelse gjennom Nato. For Norge handler det også om livskraftige lokalsamfunn der folk ønsker å bo, og som bidrar til sikkerhet og beredskap, sier Støre.
I en verden hvor teknologi og internasjonal handel i økende grad brukes som tvangsmidler, har økonomisk sikkerhet, jobbskaping og grønn økonomisk vekst høy prioritet for et styrket samarbeid mellom Norden og Canada.
– Demokratiet, rettstaten og folkeretten står sterkt i Canada og de nordiske landene. Vi støtter helhjertet opp om Ukrainas legitime kamp for å forsvare seg mot Russlands ulovlige og brutale krigføring, og oppfordrer andre medlemmer av «Coalition of the willing» til å øke sin støtte, sier Støre.
Russisk militærfly oppdaget utenfor Finnmarkskysten
Norske jagerfly har både tirsdag og onsdag identifisert russiske militærfly i internasjonalt luft utenfor Finnmark.
– Slike hendelser er rutinemessige og forventet særlig under store øvelser som Cold Response, som for tiden finner sted i Nord-Norge, skriver Forsvaret i en pressemelding.
Flyene ble oppdaget av norske sensorer og fulgt av jagerflyene langs norskekysten før de snudde nordover.
Tysklands forbundskansler til Cold Response
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz besøker Norge fredag 13. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Dette er første gang Merz er på offisielt besøk til Norge.
– I en tid med mye internasjonal usikkerhet, ser jeg frem til å ønske velkommen vår viktigste partner i Europa. Norge og Tyskland har et tett og nært samarbeid økonomisk, sikkerhetspolitisk, militært og på en rekke andre områder, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
På dagsorden står både romfart og militærøvelsen Cold Response. Støre og Merz møtes for å diskutere blant annet forsvars- og sikkerhetssamarbeid, situasjonen i Ukraina og romfartssamarbeid.
Canadas statsminister til Nord-Norge
Canadas statsminister Mark Carney besøker Norge 13. – 15. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Det er første gang en kanadisk statsminister er på offisielt besøk i Norge siden 1980. På dagsorden står både militærøvelsen Cold Response og samarbeidet med Canada.
– Jeg ser frem til å ønske statsminister Mark Carney velkommen til Norge. Norge og Canada står hverandre nær, og har mye til felles. I en tid med mye internasjonal usikkerhet, er det viktig å styrke samarbeidet mellom Canada, Norge og Norden, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Norgesbesøket starter med militærøvelsen Cold Response hvor de to statsministerne og den tyske kansleren Friedrich Merz skal møte canadiske, tyske og norske soldater.
Søndag inviterer Støre til nordisk-kanadisk statsministermøte i Oslo. Der deltar statsminister Carney og alle de fem nordiske statsministerne fra Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge.