Island: Boring etter varmtvann i Laugardalur for første gang på 44 år

Lokale myndigheter og turistaktører på Sør-Island reagerer på planene om å innføre avgift for for natur og infrastruktur for turister som besøker kjente Golden Circle.

Det skriver den islandske allmennkrinkasteren RUV.

Direktør Ingunn Jónsdóttir i Foreningen for Sør-Islands kommuner (SASS) kritiserer at avgiften utelukkende rettes mot tre spesifikke steder i Sør-Island, i stedet for å gjelde alle statlig eide turistmål i hele landet.

Lokalsamfunnet opplever det som urettferdig at områdene skattlegges hardere fordi de lykkes godt med turismen, og etterlyser dialog med myndighetene for å finne en løsning som ivaretar hele næringen.

USAs utenriksminister Marco Rubio (R) reiser til Island 5. oktober. Der skal Rubio møte islandske politikere i Reykjavík for å drøfte samarbeid om økonomi og sikkerhet.

Ministeren drar så videre til Hellas hvor han skal lede den amerikanske delegasjonen under den sjette strategiske dialogen mellom USA og Hellas, der målet er å styrke partnerskapet om sentrale prioriteringer for administrasjonen, inkludert forsvarssamarbeid samt regional sikkerhet og energisikkerhet.

Deretter reiser Rubio til Lisboa for å møte portugisiske representanter og fremme samarbeidet innen forsvar, økonomi og teknologi.

Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) sitt overvåkningsorgan (ESA) har reist rettslige skritt mot islandske myndighetene.

I en pressemelding skriver ESA at de tar Island inn for EFTA-domstolen fordi islandsk lovgivning etter ESAs vurdering ikke har oppfylt sine forpliktelser tilstrekkelig.

Saken dreier seg om protokoll 35 i EØS-avtalen, som pålegger Island, Norge og Lichtenstein å sikre at EØS-regler implementeres i nasjonal lov og har prioritet over andre motstridende nasjonale bestemmelser.

ESA vurderer at Island ikke har etablert de juridiske sikkerhetsmekanismene som er nødvendig for å sikre at enkeltpersoner og selskaper fullt ut kan utøve sine EØS-rettigheter.

ESA uttrykte bekymring allerede i 2012, og åpnet traktatbruddssak i 2017. I ettertid har to islandske regjeringer varslet lovendring, og forslag har blitt lagt fram i parlamentet gjentatte ganger, uten at endringer har blitt vedtatt.

Nå er det opp til EFTA-domstolen å avgjøre saken.

I februar neste år vil Islands regjering fremmer et lovforslag om et permanent forbud mot hvalfangst, skriver Reuters.

Forslaget har politisk og offentlig støtte, og regjeringen har flertall i parlamentet.

Dersom forbudet vedtas, vil Norge og Japan stå igjen som de eneste landene i verden som fortsetter med kommersiell hvalfangst.

I årets sesong på Island er det fanget 80 finnhvaler av en kvote på 150. Finnhvalen er klassifisert som sårbar av Den internasjonale naturvernunionen, og forslaget begrunnes med etiske, veterinære og bevaringsmessige hensyn.

Denne uka overtok fire belgiske F-16 jagerfly og personell ansvaret for luftromspatrulje på Island. Utplasseringen går over en måned.

Dette Nato-oppdraget er tidligere kjent som Iceland Air Policing (IAP), og har nå blitt omgjort til Iceland Air Defence Mission.

Mens IAP hovedsakelig fokuserte på beskyttelse mot bemannede og ubemannede luftfartøy, innebærer det nye rammeverket for luftforsvar en lagdelt, 360 graders tilnærming som beskytter alliert territorium mot hele spekteret av trusler på tvers av alle domener, ifølge Natos luftkommando.

– Det belgiske luftforsvarets overtakelse av dette viktige oppdraget på Island markerer et betydelig skritt mot integrert luft- og missilforsvarsposisjonering, sier stabssjefen for Natos luftkommando, generalmajor Frank Gräfe.

William "Billy" Long er USAs nye ambassadør til Island. Det bekrefter den amerikanske ambassaden i Reykjavik på sin nettside.

Long leverte sine akkreditiver til den islandske presidenten Halla Tómasdottir mandag denne uken.

– Island og USA deler en lang historie med partnerskap, fra sikkerhet, forsvar og næringsliv til kunst, litteratur og utforskning. Jeg ser frem til å samarbeide med det islandske folket for å styrke samarbeidet og båndene mellom våre to nasjoner, sier Long i en uttalelse på ambassadens Facebook-side.

Long ble nominert av president Donald Trump til stillingen i september 2025.

Islands befolkning nådde 396 500 ved utgangen av andre kvartal 2026. Det viser ferske tall fra Statistics Iceland, som melder om en samlet befolkningsvekst på 1 450 personer fra forrige kvartal.

Kjønnsfordelingen i befolkningen viser at øya ved kvartalsslutt hadde 203 080 menn, 193 180 kvinner og 230 ikke-binære eller andre.

Veksten skyldes både fødselsoverskudd og tilflytting. I løpet av kvartalet ble det født 1 130 barn, mens 590 personer døde.

Den samlede netto innvandringen endte på 930 personer. I denne flyttestrømmen emigrerte det flere menn enn kvinner.

Den islandske staten ble frikjent for det islandske teknologiselskapet Vélfags krav i Høyesterett. Saken til Ivan Nicolai Kaufmann, selskapets majoritetseier, ble henlagt.

Det melder den islandske kringkasteren RUV.

Dette er det første islandske selskapet som er underlagt handelssanksjoner i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina.

Vélfag krevde at den islandske staten omgjør Arion Banks beslutning om å fryse eiendelene. I fjor ble Vélfag det første selskapet som ble underlagt økonomiske sanksjoner på grunn av påståtte bånd til den russiske skyggeflåten. Vélfag har argumentert for at staten, ikke banken, bør være myndighet i denne saken.

Kjennelsen er ikke publisert, og begrunnelsen for henleggelsen er derfor ukjent.

Fredag 19. juni forlater Kystvaktfartøyet KV Hopen Bergen for å gjennomføre Operation Arctic Cohesion 2026.

Dette er et omfattende, internasjonalt tokt som skal styrke samarbeidet mellom arktiske kystvakter, opplyser Forsvaret i en pressemelding.

Toktet markerer starten på en to måneder lang seilas gjennom Nord-Atlanteren, der Norge sammen med samarbeidspartnere i Island, USA, Canada og Grønland skal gjennomføre en rekke aktiviteter, øvelser og faglige utvekslinger.

Operation Arctic Cohesion 2026 er en sentral del av samarbeidet i Arctic Coast Guard Forum (ACGF), og skal vise hvordan kystvaktene i Arktis samarbeider i praksis for å ivareta sikkerhet, beredskap og miljø i et stadig mer aktivt havområde.

– Sikkerhet og beredskap i Arktis skapes gjennom praktisk samarbeid. Når kystvakter fra flere nasjoner trener, seiler og løser oppdrag sammen, styrker vi vår samlede evne til å ivareta sikkerheten i noen av verdens mest krevende havområder, sier nestkommanderende i Kystvakten, kommandør Ture Lehn.

Torsdag gjør den amerikanske atomubåten USS Oregon et kort stopp i islandsk farvann utenfor Reykjanes for forsyninger og mannskapsbytte.

Dette er niende gang at en amerikansk ubåt anløper islandsk territorialfarvann etter at slike besøk ble tillatt av Island i 2023.

USS Oregon er en angrepsubåt av Virginia-klassen og bærer ikke atomvåpen, ifølge den islandske regjeringen.

En rapport utarbeidet for det islandske finansdepartementet om Islands alternativer for valutaer publisert og diskutert av sentralbanksjefen, rapportforfatterne og ministeren, melder RUV.

– Rapportens vurdering er at det er et lovende alternativ for Island å innføre euro hvis vi velger å bli med i EU, sier finansminister Daði Már Kristófersson.

Ulike politikere har argumentert mot eurospørsmålet.

Islendingene skal til valgurnene 29. august for å stemme over å fortsette samtalene med EU om medlemskap. Det melder islandske Ruv.is.

Alþinget, det islandske parlamentet, godkjente utenriksministerens forslag til stortingsresolusjon med 34 stemmer mot 8 forrige uke, torsdag ettermiddag.

Spørsmålet på stemmeseddelen blir: «Bør Island igjen starte medlemsforhandlinger med EU?», melder RUV.

Utenriksministerens forslag til stortingsresolusjon, om at det skal holdes en folkeavstemning om å gjenoppta EU-tiltredelsesforhandlingene, måtte godkjennes senest torsdag, for at det skulle være mulig å holde avstemningen 29. august.

En ny meningsmåling fra Island viser at flere islendinger er imot EU‑medlemskap enn for, skriver RUV Island.

Ifølge målingen er 47 % av befolkningen imot at Island blir medlem av EU, mens 40 % er positive. Tretten prosent er usikre.

Når bare de som faktisk tar stilling regnes, er 54 % imot at Island blir med i EU, sammenlignet med 46 % for, antyder undersøkelsen.

Støtten har falt med fire prosentpoeng, fra 44 prosent i april i fjor, mens motstanden har økt med elleve poeng fra 36 prosent i samme periode.

Årets fysiske rundebordskonferanse for arktiske sikkerhetsstyrker (Arctic Security Forces Roundtable) ble avholdt på Island i slutten av mars.

Forumet, som ledes av Norge og USAs europeiske kommando (USEUCOM), samler militære ledere fra de sju allierte arktiske landene – samt fra observatørstatene Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Nederland.

Til stede var også representanter for USAs nordlige kommando (USNORTHCOM) og Natos fellesoperative hovedkvarter JFC Norfolk – som nå har fått status som permanent observatør i dette formatet.

De militære lederne utvekslet synspunkter på sikkerhetsutfordringer i Arktis – med fokus på å bygge felles situasjonsforståelse og koordinerte tilnærminger til avskrekking og forsvar i regionen. Nato-initiativet Arctic Sentry ble framhevet i den sammenheng.

Deltakerne besøkte også Keflavík flystasjon, og fikk innblikk i Islands forsvarsrelaterte roller og ansvar. Fjorårets konferanse foregikk i Kirkenes.

En rekke personer klarte ikke å nå sine destinasjoner på Island på grunn av uvær og dårlige veiforhold i går kveld.

Det melder RÙV.

Det anslås at rundt 350 personer befinner seg i krisesentre, og et betydelig antall oppholder seg andre steder. Mange veier er fortsatt ufremkommelige, og det er fortsatt usikkert hvordan situasjonen vil utvikle seg på grunn av fortsatt skredfare.

Ifølge en ny undersøkelse beskriver et flertall av islendinger USA som en motstander og ikke en alliert, skriver RÙV.

40 % av respondentene sier at de ville beskrevet landet som en motstander, 32 % som en alliert, og 28 % tar ikke stilling eller ønsker ikke å svare.

Jo yngre folk er, desto mer sannsynlig er det at de ser på USA som en motstander. Folk som bor i hovedstadsområdet er også mer sannsynlig å se på USA på denne måten enn de i distriktene. Lavinntektsgrupper er litt mer sannsynlig enn høyinntektsgrupper å se på USA som en motstander, mens høyinntektsgrupper ser oftere på landet som en alliert.

Elkem reduserer midlertidig produksjonen ved verkene i Rana og Salten som følge av svake markedsforhold og økte kostnader.

Elkem er ledende når det kommer til miljøvennlig råstoffproduksjon, og hovedproduktene er silisium, silikoner, ferrosilisium, støpelegeringer, karbonmaterialer og microsilica.

I en pressemelding opplyser selskapet at etterspørselen etter silisiumprodukter lav, samtidig som energiprisene har vært høye. Produksjonskuttene skal gjennomføres kontrollert for å sikre stabil drift og ivareta ansatte.

Elkem opplyser videre at tiltakene ikke påvirker sikkerheten eller leveranser til kunder, og at markedssituasjonen vil bli vurdert fortløpende.

Kraftig uvær de siste ukene har ført til omfattende jorderosjon ved Reynisfjara, en av Islands mest kjente turiststrender. Havet har skylt helt inn til de karakteristiske basalt­søylene, og store steinblokker ligger nå spredt over stranden - stein som ikke var der tidligere.

Innbyggere forteller til den islandske avisa Visir at de aldri har sett lignende endringer. Eksperter mener vedvarende østavind har flyttet store mengder sand, og forventer at noe av den vil komme tilbake. Det er likevel usikkert om Reynisfjara vil gjenvinne sin opprinnelige form.