Relatert innhold
Økt arbeidsledighet på Island
Arbeidsmarkedet på Island viser tydelig tegn til nedkjøling. I høst var arbeidsledigheten på 5,9 prosent, over ett prosentpoeng høyere enn på samme tid i fjor.
Andelen som søkte jobb eller ønsket flere arbeidstimer var på 14 prosent i september - det høyest nivået siden koronapandemien. Rundt 34.000 personer ønsker mer arbeid eller flere timer, mot under 29.000 personer i fjor.
Antallet ledige stillinger har også falt med mer enn en tredjedel på ett år.
- Det er visse tegn til avkjøling i arbeidsmarkedet, sier Ingvar Freyr Ingvarsson, økonom ved BHM, til RUV.
Han advarer om at utviklingen er et tidlig varselsignal og mener myndighetene må følge situasjonen tett.
Icelandair-piloter varsler charterstreik
Den islandske pilotforeningen (FÍA), som representerer piloter ansatt i Icelandair, har varslet en streik på ubestemt tid med oppstart kl. 00:01 den 20. november 2026. Streiken vil berøre Icelandairs chartervirksomhet i utlandet, men vil ikke ha direkte innvirkning på selskapets ordinære passasjerruter. På nåværende tidspunkt er det ikke mulig å fastslå hvilke økonomiske konsekvenser streiken kan få for Icelandair Group.
Dette fremgår av en pressemelding fra Icelandair.
– Valgdeltakelsen var på 89,1 prosent og 94 prosent stemte for å gå til streik 20. november dersom man ikke kommer frem til enighet, sier Jón Þór Þorvaldsson, leder for den islandske pilotforeningen, til mbl.is.
Han forteller at målet er å inngå en tariffavtale. 621 piloter i Icelandair hadde stemmerett.
– Medlemmene våre er svært aktive i foreningen og valgdeltakelsen er høy ved alle avstemninger. Vi samles nå ved foreningens hovedkontor og deretter skal vi i møte med Icelandair, sier Þorvaldsson.
Island: Bombetrussel mot Keflavík lufthavn
Ómar Mehmet Annisius, assisterende politimester i Suðurnes på Island, sier til RÚV at en bombetrussel mot Keflavík lufthavn torsdag ikke antas å ha sammenheng med trusler rettet mot passasjerfly som opererer internasjonale ruter.
Trusselen anses som ikke troverdig, men islandsk politi undersøker likevel saken.
– Det foreligger per nå ingen opplysninger som knytter hendelsene i Europa til trusselen vi mottok i dag, eller til trusler vi har mottatt tidligere.
Trusselen anses som ikke troverdig fordi politiet mener å vite hvor den stammer fra. Politiet har mottatt lignende trusler tidligere. Ómar opplyser imidlertid at han ikke kan kommentere hvor trusselen kom fra.
– Vi kan ikke uttale oss mer om dette nå, men viser til medieomtalen av en lignende trussel rettet mot andre offentlige institusjoner.
Over én million laks døde i islandske sjøanlegg i september
Mer enn én million laks døde i sjøbur på Island i september, melder den islandske kringasteren RÚV.
- Dette er betydelige tap. Ifølge mine registreringer er dette den tredje høyeste månedlige dødeligheten siden vi begynte å overvåke dette i 2020. Det er alvorlig når så mange fisk dør, sier Karl Steinar Óskarsson, leder for akvakulturavdelingen ved det islandske Mattilsynet, til RÚV.
En stor del av dødeligheten skyldtes et manetutbrudd i Reyðarfjörður på Øst-Island. I tillegg ble det registrert ytterligere tap i forbindelse med overføring av laksesmolt til sjømerder.
Det har også vært underliggende sykdommer som har oppstått i forbindelse med overføring av fisken til sjøen. Dette er hovedårsakene, særlig i september, sier Óskarsson.
Ifølge Mattilsynet er det foreløpig ingen indikasjoner på at regelverket er brutt. Tilsynet fortsetter undersøkelsene.
Island: Boring etter varmtvann i Laugardalur for første gang på 44 år
Det pågår boring etter varmtvann i Laugardalur på Island, melder RUV. Det er nesten helt sikkert at det finnes varmtvann under området, ettersom det ligger flere eksisterende borehull i nærheten. Arbeidet startet offisielt 15. oktober.
– Vi håper at dette vil øke produksjonskapasiteten vår med så mye som 40 prosent, dersom alt går etter planen, sier Sólrún Kristinsdóttir, daglig leder i forsyningsselskapet Veitur, til RUV.
Det har ikke blitt boret etter varmtvann i Laugardalur på 44 år, helt siden 1982. Området har forsynt innbyggerne i Reykjavík med varmtvann i nesten et århundre og de første borehullene ble boret i nærheten av Þvottalaugarnar.
Reagerer på ny turistavgift på Sør-Island
Lokale myndigheter og turistaktører på Sør-Island reagerer på planene om å innføre avgift for for natur og infrastruktur for turister som besøker kjente Golden Circle.
Det skriver den islandske allmennkrinkasteren RUV.
Direktør Ingunn Jónsdóttir i Foreningen for Sør-Islands kommuner (SASS) kritiserer at avgiften utelukkende rettes mot tre spesifikke steder i Sør-Island, i stedet for å gjelde alle statlig eide turistmål i hele landet.
Lokalsamfunnet opplever det som urettferdig at områdene skattlegges hardere fordi de lykkes godt med turismen, og etterlyser dialog med myndighetene for å finne en løsning som ivaretar hele næringen.
USAs utenriksminister til Island
USAs utenriksminister Marco Rubio (R) reiser til Island 5. oktober. Der skal Rubio møte islandske politikere i Reykjavík for å drøfte samarbeid om økonomi og sikkerhet.
Ministeren drar så videre til Hellas hvor han skal lede den amerikanske delegasjonen under den sjette strategiske dialogen mellom USA og Hellas, der målet er å styrke partnerskapet om sentrale prioriteringer for administrasjonen, inkludert forsvarssamarbeid samt regional sikkerhet og energisikkerhet.
Deretter reiser Rubio til Lisboa for å møte portugisiske representanter og fremme samarbeidet innen forsvar, økonomi og teknologi.
ESA tar Island inn for EFTA-domstol
Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) sitt overvåkningsorgan (ESA) har reist rettslige skritt mot islandske myndighetene.
I en pressemelding skriver ESA at de tar Island inn for EFTA-domstolen fordi islandsk lovgivning etter ESAs vurdering ikke har oppfylt sine forpliktelser tilstrekkelig.
Saken dreier seg om protokoll 35 i EØS-avtalen, som pålegger Island, Norge og Lichtenstein å sikre at EØS-regler implementeres i nasjonal lov og har prioritet over andre motstridende nasjonale bestemmelser.
ESA vurderer at Island ikke har etablert de juridiske sikkerhetsmekanismene som er nødvendig for å sikre at enkeltpersoner og selskaper fullt ut kan utøve sine EØS-rettigheter.
ESA uttrykte bekymring allerede i 2012, og åpnet traktatbruddssak i 2017. I ettertid har to islandske regjeringer varslet lovendring, og forslag har blitt lagt fram i parlamentet gjentatte ganger, uten at endringer har blitt vedtatt.
Nå er det opp til EFTA-domstolen å avgjøre saken.
Anbefalt fangst av nordatlantisk makrell mer enn dobles
Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler en samlet makrellfangst på i underkant av 352 000 tonn neste år. Dette er en økning på 102 prosent fra i fjor, da anbefalingen lå på drøyt 174 000 tonn. Årsaken er at gytebestanden av makrell nå ligger over føre-var-grensen.
Det skriver RUV.
Det har imidlertid vært stor uenighet om makrellen, som er en av de felles bestandene i Nord-Atlanteren som flere land gjør krav på. I tillegg til Island er kyststatene som fisker makrell, Færøyene, Norge, Storbritannia, Grønland og EU.
Disse landene har hatt vanskelig for å bli enige om hvordan kvoten skal fordeles, og de samlede fangstene ligger som regel langt over anbefalingene.
Foreslår forbud mot kommersiell hvalfangst på Island
I februar neste år vil Islands regjering fremmer et lovforslag om et permanent forbud mot hvalfangst, skriver Reuters.
Forslaget har politisk og offentlig støtte, og regjeringen har flertall i parlamentet.
Dersom forbudet vedtas, vil Norge og Japan stå igjen som de eneste landene i verden som fortsetter med kommersiell hvalfangst.
I årets sesong på Island er det fanget 80 finnhvaler av en kvote på 150. Finnhvalen er klassifisert som sårbar av Den internasjonale naturvernunionen, og forslaget begrunnes med etiske, veterinære og bevaringsmessige hensyn.
Ny rapport lagt fram om fiskeriavhengige kommuner
På oppdrag fra Nordland fylkeskommune har SALT og Menon Economics gjennomført en mulighetsstudie i fiskerikommunene Flakstad, Moskenes, Røst, Værøy og Øksnes.
Rapporten ble lagt fram onsdag denne uken og presenterer muligheter og konkrete utviklingsspor som kan bidra til økt verdiskaping, flere arbeidsplasser og mer robuste lokalsamfunn i en tid med lavere torskekvoter i fiskerinæringen. Det opplyser Nordland fylkeskommune i en pressemelding.
– Mulighetsstudien tar utgangspunkt i kommunenes egne fortrinn og ideer, og viser at det finnes både framtidstro og konkrete muligheter for videre utvikling i kystsamfunnene, sier Svein Eggesvik, fylkesråd for næring i Nordland fylkeskommune.
– Nå skal vi se nærmere på rapporten og hvordan vi kan bidra til en positiv utvikling i samarbeid med kommunene, legger han til og sier rapporten vil være et kunnskapsgrunnlag for videre utviklingsarbeid i kommunene.
Belgia patruljerer islandsk luftrom
Denne uka overtok fire belgiske F-16 jagerfly og personell ansvaret for luftromspatrulje på Island. Utplasseringen går over en måned.
Dette Nato-oppdraget er tidligere kjent som Iceland Air Policing (IAP), og har nå blitt omgjort til Iceland Air Defence Mission.
Mens IAP hovedsakelig fokuserte på beskyttelse mot bemannede og ubemannede luftfartøy, innebærer det nye rammeverket for luftforsvar en lagdelt, 360 graders tilnærming som beskytter alliert territorium mot hele spekteret av trusler på tvers av alle domener, ifølge Natos luftkommando.
– Det belgiske luftforsvarets overtakelse av dette viktige oppdraget på Island markerer et betydelig skritt mot integrert luft- og missilforsvarsposisjonering, sier stabssjefen for Natos luftkommando, generalmajor Frank Gräfe.
Billy Long er ny amerikansk ambassadør til Island
William "Billy" Long er USAs nye ambassadør til Island. Det bekrefter den amerikanske ambassaden i Reykjavik på sin nettside.
Long leverte sine akkreditiver til den islandske presidenten Halla Tómasdottir mandag denne uken.
– Island og USA deler en lang historie med partnerskap, fra sikkerhet, forsvar og næringsliv til kunst, litteratur og utforskning. Jeg ser frem til å samarbeide med det islandske folket for å styrke samarbeidet og båndene mellom våre to nasjoner, sier Long i en uttalelse på ambassadens Facebook-side.
Long ble nominert av president Donald Trump til stillingen i september 2025.
Befolkningen på Island økte i andre kvartal
Islands befolkning nådde 396 500 ved utgangen av andre kvartal 2026. Det viser ferske tall fra Statistics Iceland, som melder om en samlet befolkningsvekst på 1 450 personer fra forrige kvartal.
Kjønnsfordelingen i befolkningen viser at øya ved kvartalsslutt hadde 203 080 menn, 193 180 kvinner og 230 ikke-binære eller andre.
Veksten skyldes både fødselsoverskudd og tilflytting. I løpet av kvartalet ble det født 1 130 barn, mens 590 personer døde.
Den samlede netto innvandringen endte på 930 personer. I denne flyttestrømmen emigrerte det flere menn enn kvinner.
Island frikjent i Høyesterett
Den islandske staten ble frikjent for det islandske teknologiselskapet Vélfags krav i Høyesterett. Saken til Ivan Nicolai Kaufmann, selskapets majoritetseier, ble henlagt.
Det melder den islandske kringkasteren RUV.
Dette er det første islandske selskapet som er underlagt handelssanksjoner i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina.
Vélfag krevde at den islandske staten omgjør Arion Banks beslutning om å fryse eiendelene. I fjor ble Vélfag det første selskapet som ble underlagt økonomiske sanksjoner på grunn av påståtte bånd til den russiske skyggeflåten. Vélfag har argumentert for at staten, ikke banken, bør være myndighet i denne saken.
Kjennelsen er ikke publisert, og begrunnelsen for henleggelsen er derfor ukjent.
Internasjonalt tokt skal styrke samarbeidet mellom arktiske kystvakter
Fredag 19. juni forlater Kystvaktfartøyet KV Hopen Bergen for å gjennomføre Operation Arctic Cohesion 2026.
Dette er et omfattende, internasjonalt tokt som skal styrke samarbeidet mellom arktiske kystvakter, opplyser Forsvaret i en pressemelding.
Toktet markerer starten på en to måneder lang seilas gjennom Nord-Atlanteren, der Norge sammen med samarbeidspartnere i Island, USA, Canada og Grønland skal gjennomføre en rekke aktiviteter, øvelser og faglige utvekslinger.
Operation Arctic Cohesion 2026 er en sentral del av samarbeidet i Arctic Coast Guard Forum (ACGF), og skal vise hvordan kystvaktene i Arktis samarbeider i praksis for å ivareta sikkerhet, beredskap og miljø i et stadig mer aktivt havområde.
– Sikkerhet og beredskap i Arktis skapes gjennom praktisk samarbeid. Når kystvakter fra flere nasjoner trener, seiler og løser oppdrag sammen, styrker vi vår samlede evne til å ivareta sikkerheten i noen av verdens mest krevende havområder, sier nestkommanderende i Kystvakten, kommandør Ture Lehn.
Fiskere i nord frykter for framtida
Oppdrettsnæringa oppleves som en av de største truslene blant fiskere i Nord-Norge. Mange er redde for at de lokale fiskeriene vil bli borte for godt, ifølge en ny studie fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Studien basert på data fra 360 lokale fiskere. Deltakerne ble spurt om hvilke tre utfordringer som er størst for fiskeriene, både i dag og om 30 år.
Konkurransen om areal og ressurser topper lista. Hyppigst nevnt i denne kategorien er utfordringer knyttet til havbruk.
– Fiskerne peker på at oppdrettsnæringa skaper konflikter rundt bruken av arealene, og at havbruk påvirker miljøet. De mener at næringas økonomiske innflytelse bidrar til en skjev fordeling av makten i kystsonen, sier forsker Sigrid Engen i NINA, som har ledet studien.
Utfordringene dreier seg blant annet om forurensning, at fiskerne fysisk blir fortrengt og at ressursene i havet blir påvirket på en negativ måte.
Havbruk ble nevnt omtrent like ofte som en utfordring i dag som om 30 år.
Amerikansk ubåtbesøk på Island
Torsdag gjør den amerikanske atomubåten USS Oregon et kort stopp i islandsk farvann utenfor Reykjanes for forsyninger og mannskapsbytte.
Dette er niende gang at en amerikansk ubåt anløper islandsk territorialfarvann etter at slike besøk ble tillatt av Island i 2023.
USS Oregon er en angrepsubåt av Virginia-klassen og bærer ikke atomvåpen, ifølge den islandske regjeringen.
Island og EU: Debatt om valuta
En rapport utarbeidet for det islandske finansdepartementet om Islands alternativer for valutaer publisert og diskutert av sentralbanksjefen, rapportforfatterne og ministeren, melder RUV.
– Rapportens vurdering er at det er et lovende alternativ for Island å innføre euro hvis vi velger å bli med i EU, sier finansminister Daði Már Kristófersson.
Ulike politikere har argumentert mot eurospørsmålet.