Amerikansk ubåtbesøk på Island

Partiene i det grønlandske parlamentet Inatsisartut støtter sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september. Samtidig krever flere av dem bedre oppfølging og kontroll med at avtalen blir overholdt, skriver Sermitsiaq.

Avtalen gir blant annet USA adgang til å etablere ytterligere forsvarsområder på Grønland, og amerikanske styrker rett til fri bruk av grønlandsk territorium, men med respekt for det grønlandske samfunnet og levesettet. Den sier også at ingen andre land enn Nato-medlemmer kan få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle avtalepartene er enige om det.

Inuit Ataqatigiit (IA) etterlyser tydelige planer for hvordan avtalen skal gjennomføres og hvordan lokalsamfunn skal beskyttes. Den grønlandske regjeringen må orientere parlamentet om implementeringen av avtalen minst én gang i året, krever partiet.

– Hvem skal stå for kontrollen? Hvem vil ha ansvaret når det skjer ulykker, og hvordan skal man sikre opprydding? spør Mimi Karlsen (IA), medlem av Inatsisartut.

Siumut etterspør på sin side en oppfølgingsgruppe som skal sikre at avtalen overholdes, samt betaling til Grønland for amerikansk bruk av arealer og opprydding ved tidligere militæranlegg.

Partiene i det grønlandske parlamentet Inatsisartut støtter sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september. Samtidig krever flere av dem bedre oppfølging og kontroll med at avtalen blir overholdt, skriver Sermitsiaq.

Avtalen gir blant annet USA adgang til å etablere ytterligere forsvarsområder på Grønland, og amerikanske styrker rett til fri bruk av grønlandsk territorium, men med respekt for det grønlandske samfunnet og levesettet. Den sier også at ingen andre land enn Nato-medlemmer kan få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle avtalepartene er enige om det.

Inuit Ataqatigiit (IA) etterlyser tydelige planer for hvordan avtalen skal gjennomføres og hvordan lokalsamfunn skal beskyttes. Den grønlandske regjeringen må orientere parlamentet om implementeringen av avtalen minst én gang i året, krever partiet.

– Hvem skal stå for kontrollen? Hvem vil ha ansvaret når det skjer ulykker, og hvordan skal man sikre opprydding? spør Mimi Karlsen (IA), medlem av Inatsisartut.

Siumut etterspør på sin side en oppfølgingsgruppe som skal sikre at avtalen overholdes, betaling til Grønland for amerikansk bruk av arealer samt opprydding ved tidligere militæranlegg.

Det pågår boring etter varmtvann i Laugardalur på Island, melder RUV. Det er nesten helt sikkert at det finnes varmtvann under området, ettersom det ligger flere eksisterende borehull i nærheten. Arbeidet startet offisielt 15. oktober.

– Vi håper at dette vil øke produksjonskapasiteten vår med så mye som 40 prosent, dersom alt går etter planen, sier Sólrún Kristinsdóttir, daglig leder i forsyningsselskapet Veitur, til RUV.

Det har ikke blitt boret etter varmtvann i Laugardalur på 44 år, helt siden 1982. Området har forsynt innbyggerne i Reykjavík med varmtvann i nesten et århundre og de første borehullene ble boret i nærheten av Þvottalaugarnar.

Lokale myndigheter og turistaktører på Sør-Island reagerer på planene om å innføre avgift for for natur og infrastruktur for turister som besøker kjente Golden Circle.

Det skriver den islandske allmennkrinkasteren RUV.

Direktør Ingunn Jónsdóttir i Foreningen for Sør-Islands kommuner (SASS) kritiserer at avgiften utelukkende rettes mot tre spesifikke steder i Sør-Island, i stedet for å gjelde alle statlig eide turistmål i hele landet.

Lokalsamfunnet opplever det som urettferdig at områdene skattlegges hardere fordi de lykkes godt med turismen, og etterlyser dialog med myndighetene for å finne en løsning som ivaretar hele næringen.

Den amerikanske marinen tok sin nyeste destroyer, USS Ted Stevens, i aktiv tjeneste under en formell seremoni i Whittier, Alaska, 3. oktober.

Det rapporteres av US Surface Force, US Pacific Fleet og US Department of War.

Skipet og dets tjeneste hedrer arven etter den avdøde senatoren Ted Stevens, en dekorert kampflyger og livslang forkjemper for delstaten Alaska og landets forsvarsstyrker, står det i pressemeldingen.

Valget av den strategiske dypvannshavnen Whittier fremhever Alaskas varige maritime betydning og det historiske partnerskapet mellom delstaten og marinen.

"Fra kampanjene i Stillehavet under andre verdenskrig til moderne arktiske maritime operasjoner deler marinen og Alaska en dyp forpliktelse til hjemlandsforsvar. Idriftsettelsen i Whittier understreker marinens vedvarende operative tilstedeværelse i miljøer på høye breddegrader for å avskrekke aggresjon fra den nordlige flanken og beskytte kritiske maritime ruter," står det videre.

USS Ted Stevens vil etter hvert overføres til sin permanente hjemmehavn i Norfolk, Virginia, der skipet vil være forberedt på utplassering over hele verden.

USAs utenriksminister Marco Rubio (R) reiser til Island 5. oktober. Der skal Rubio møte islandske politikere i Reykjavík for å drøfte samarbeid om økonomi og sikkerhet.

Ministeren drar så videre til Hellas hvor han skal lede den amerikanske delegasjonen under den sjette strategiske dialogen mellom USA og Hellas, der målet er å styrke partnerskapet om sentrale prioriteringer for administrasjonen, inkludert forsvarssamarbeid samt regional sikkerhet og energisikkerhet.

Deretter reiser Rubio til Lisboa for å møte portugisiske representanter og fremme samarbeidet innen forsvar, økonomi og teknologi.

Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) sitt overvåkningsorgan (ESA) har reist rettslige skritt mot islandske myndighetene.

I en pressemelding skriver ESA at de tar Island inn for EFTA-domstolen fordi islandsk lovgivning etter ESAs vurdering ikke har oppfylt sine forpliktelser tilstrekkelig.

Saken dreier seg om protokoll 35 i EØS-avtalen, som pålegger Island, Norge og Lichtenstein å sikre at EØS-regler implementeres i nasjonal lov og har prioritet over andre motstridende nasjonale bestemmelser.

ESA vurderer at Island ikke har etablert de juridiske sikkerhetsmekanismene som er nødvendig for å sikre at enkeltpersoner og selskaper fullt ut kan utøve sine EØS-rettigheter.

ESA uttrykte bekymring allerede i 2012, og åpnet traktatbruddssak i 2017. I ettertid har to islandske regjeringer varslet lovendring, og forslag har blitt lagt fram i parlamentet gjentatte ganger, uten at endringer har blitt vedtatt.

Nå er det opp til EFTA-domstolen å avgjøre saken.

To danske F-35-kampfly landet onsdag for første gang på Grønland, på Kangerlussuaq lufthavn, melder KNR.

Der trener de sammen med amerikanske F-16- og canadiske F-18-fly.

En F-35-pilot sier til det danske forsvaret at de arktiske forholdene stiller særlige krav til operasjonene. Været kan være hardt og skiftende, samtidig som det er langt mellom flyplasser.

Operasjonen støttes også av et fransk lufttankingsfly, et dansk overvåkingsfly og et Nato AWACS-fly.

USAs president Donald Trump har tidligere kritisert Danmark for manglende sikkerhetstiltak på Grønland, med henvisning til Russland og Kina.

I februar neste år vil Islands regjering fremmer et lovforslag om et permanent forbud mot hvalfangst, skriver Reuters.

Forslaget har politisk og offentlig støtte, og regjeringen har flertall i parlamentet.

Dersom forbudet vedtas, vil Norge og Japan stå igjen som de eneste landene i verden som fortsetter med kommersiell hvalfangst.

I årets sesong på Island er det fanget 80 finnhvaler av en kvote på 150. Finnhvalen er klassifisert som sårbar av Den internasjonale naturvernunionen, og forslaget begrunnes med etiske, veterinære og bevaringsmessige hensyn.

I vår simulerte russiske ubåter utplassering av ny teknologi for å deaktivere undersjøiske kabler nær Svalbard. Den russiske øvelsen ble imidlertid avslørt og hindret av Norge, Storbritannia og USA, sier anonyme vestlige tjenestemenn til Reuters.

Mer utdypende skal øvelsen ha blitt gjennomført av Russlands hoveddirektorat for dypvannsforskning (GUGI).

I april offentliggjorde Storbritannia og Norge at de hadde overvåket russiske ubåter fra Kolahalvøya som forsøkte å kartlegge undersjøisk infrastruktur i Nord-Atlanteren. Oppdagelsen av det nye våpenet nær Svalbard og USAs deltakelse har ikke vært omtalt tidligere.

Denne uka overtok fire belgiske F-16 jagerfly og personell ansvaret for luftromspatrulje på Island. Utplasseringen går over en måned.

Dette Nato-oppdraget er tidligere kjent som Iceland Air Policing (IAP), og har nå blitt omgjort til Iceland Air Defence Mission.

Mens IAP hovedsakelig fokuserte på beskyttelse mot bemannede og ubemannede luftfartøy, innebærer det nye rammeverket for luftforsvar en lagdelt, 360 graders tilnærming som beskytter alliert territorium mot hele spekteret av trusler på tvers av alle domener, ifølge Natos luftkommando.

– Det belgiske luftforsvarets overtakelse av dette viktige oppdraget på Island markerer et betydelig skritt mot integrert luft- og missilforsvarsposisjonering, sier stabssjefen for Natos luftkommando, generalmajor Frank Gräfe.

William "Billy" Long er USAs nye ambassadør til Island. Det bekrefter den amerikanske ambassaden i Reykjavik på sin nettside.

Long leverte sine akkreditiver til den islandske presidenten Halla Tómasdottir mandag denne uken.

– Island og USA deler en lang historie med partnerskap, fra sikkerhet, forsvar og næringsliv til kunst, litteratur og utforskning. Jeg ser frem til å samarbeide med det islandske folket for å styrke samarbeidet og båndene mellom våre to nasjoner, sier Long i en uttalelse på ambassadens Facebook-side.

Long ble nominert av president Donald Trump til stillingen i september 2025.

Islands befolkning nådde 396 500 ved utgangen av andre kvartal 2026. Det viser ferske tall fra Statistics Iceland, som melder om en samlet befolkningsvekst på 1 450 personer fra forrige kvartal.

Kjønnsfordelingen i befolkningen viser at øya ved kvartalsslutt hadde 203 080 menn, 193 180 kvinner og 230 ikke-binære eller andre.

Veksten skyldes både fødselsoverskudd og tilflytting. I løpet av kvartalet ble det født 1 130 barn, mens 590 personer døde.

Den samlede netto innvandringen endte på 930 personer. I denne flyttestrømmen emigrerte det flere menn enn kvinner.

Den islandske staten ble frikjent for det islandske teknologiselskapet Vélfags krav i Høyesterett. Saken til Ivan Nicolai Kaufmann, selskapets majoritetseier, ble henlagt.

Det melder den islandske kringkasteren RUV.

Dette er det første islandske selskapet som er underlagt handelssanksjoner i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina.

Vélfag krevde at den islandske staten omgjør Arion Banks beslutning om å fryse eiendelene. I fjor ble Vélfag det første selskapet som ble underlagt økonomiske sanksjoner på grunn av påståtte bånd til den russiske skyggeflåten. Vélfag har argumentert for at staten, ikke banken, bør være myndighet i denne saken.

Kjennelsen er ikke publisert, og begrunnelsen for henleggelsen er derfor ukjent.

Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) forventer at det vil komme en løsning før slutten av året, som et resultat av forhandlingene mellom den dansk-grønlandsk-amerikanske arbeidsgruppen, som har pågått siden januar.

Det rapporterer den danske avisa Politiken, gjengitt i blant annet grønlandske Sermitsiaq.

Løkke Rasmussen anslår at det er behov for "en rekke møter", sier han til Politiken.

Danmark, Grønland og USA ble i januar enige om å opprette en arbeidsgruppe for å diskutere veien videre.

Forholdet mellom Danmark og Grønland på den ene siden, og USA på den andre, har vært anspent etter at USAs president Donald Trump gjentatte ganger har ytret et ønske om å ta over Grønland.

Fredag 19. juni forlater Kystvaktfartøyet KV Hopen Bergen for å gjennomføre Operation Arctic Cohesion 2026.

Dette er et omfattende, internasjonalt tokt som skal styrke samarbeidet mellom arktiske kystvakter, opplyser Forsvaret i en pressemelding.

Toktet markerer starten på en to måneder lang seilas gjennom Nord-Atlanteren, der Norge sammen med samarbeidspartnere i Island, USA, Canada og Grønland skal gjennomføre en rekke aktiviteter, øvelser og faglige utvekslinger.

Operation Arctic Cohesion 2026 er en sentral del av samarbeidet i Arctic Coast Guard Forum (ACGF), og skal vise hvordan kystvaktene i Arktis samarbeider i praksis for å ivareta sikkerhet, beredskap og miljø i et stadig mer aktivt havområde.

– Sikkerhet og beredskap i Arktis skapes gjennom praktisk samarbeid. Når kystvakter fra flere nasjoner trener, seiler og løser oppdrag sammen, styrker vi vår samlede evne til å ivareta sikkerheten i noen av verdens mest krevende havområder, sier nestkommanderende i Kystvakten, kommandør Ture Lehn.

En rapport utarbeidet for det islandske finansdepartementet om Islands alternativer for valutaer publisert og diskutert av sentralbanksjefen, rapportforfatterne og ministeren, melder RUV.

– Rapportens vurdering er at det er et lovende alternativ for Island å innføre euro hvis vi velger å bli med i EU, sier finansminister Daði Már Kristófersson.

Ulike politikere har argumentert mot eurospørsmålet.

Islendingene skal til valgurnene 29. august for å stemme over å fortsette samtalene med EU om medlemskap. Det melder islandske Ruv.is.

Alþinget, det islandske parlamentet, godkjente utenriksministerens forslag til stortingsresolusjon med 34 stemmer mot 8 forrige uke, torsdag ettermiddag.

Spørsmålet på stemmeseddelen blir: «Bør Island igjen starte medlemsforhandlinger med EU?», melder RUV.

Utenriksministerens forslag til stortingsresolusjon, om at det skal holdes en folkeavstemning om å gjenoppta EU-tiltredelsesforhandlingene, måtte godkjennes senest torsdag, for at det skulle være mulig å holde avstemningen 29. august.

Åtte kvinnelige senatorer og deres stab besøkte Svalbard sist helg. Det melder blant annet Svalbardposten.

Den demokratiske senatoren Jeanne Shaheen og den republikanske senatoren Lisa Murkowski ledet delegasjonen, som ble invitert av UiT Norges arktiske universitet.

– Vi er her med en tverrpolitisk melding om viktigheten av våre allierte, og Norge er åpenbart en av dem. Utfordringene i Arktis er enorme, Arktis er en enorm region, og USA kan ikke løse alt alene. Det er viktig at vi kan jobbe sammen med våre allierte for å løse utfordringene vi har i Arktis, sier Shaheen til avisa.

Ifølge Svalbardposten sto blant annet presentasjon av arktisk klimaforskning på agendaen, samt besøk til Isfjord Radio og Universitetssenteret på Svalbard.

– Når vi ser Arktis bli varmere og det oppstår nye farer i Arktis, er det veldig viktig for oss å få en bedre forståelse av hva de utfordringene er og sørge for at vi har en tverrpolitisk forståelse av hva USA kan gjøre, sier Shaheen.