Relatert innhold
Island: Bekymringer rundt fiskeksport i Vestmannaeyjar
Organisasjoner som representerer fiskere og eiere av fiskeriselskaper i Vestmannaeyjar på Island, har kommet med en felles uttalelse der de advarer mot restriksjoner på eksport av ubearbeidet fisk.
Dette melder RÚV.
Tidligere denne måneden kom det frem at eksporten av ubearbeidet, sløyd torsk har økt i perioden 2019–2025, og at organisasjonen for islandske fartøyeiere ønsker restriksjoner på eksporten for å beskytte den innenlandske fiskeindustrien.
Næringsministeren oppnevnte i sommer en arbeidsgruppe for å undersøke omfanget av eksporten av ubearbeidet fisk, samt mulige måter å begrense slik eksport på.
Foreningen for fiskere og bønder i Vestmannaeyjar, fiskerorganisasjonen Jötunn og foreningen for kapteiner og dekksoffiserer, Verðandi, har gått sammen om å advare mot slike restriksjoner. I uttalelsen påpeker de at tiltakene kan føre til lavere salgspris for fangsten, og dermed redusere fiskernes inntekter.
Økt arbeidsledighet på Island
Arbeidsmarkedet på Island viser tydelig tegn til nedkjøling. I høst var arbeidsledigheten på 5,9 prosent, over ett prosentpoeng høyere enn på samme tid i fjor.
Andelen som søkte jobb eller ønsket flere arbeidstimer var på 14 prosent i september - det høyest nivået siden koronapandemien. Rundt 34.000 personer ønsker mer arbeid eller flere timer, mot under 29.000 personer i fjor.
Antallet ledige stillinger har også falt med mer enn en tredjedel på ett år.
- Det er visse tegn til avkjøling i arbeidsmarkedet, sier Ingvar Freyr Ingvarsson, økonom ved BHM, til RUV.
Han advarer om at utviklingen er et tidlig varselsignal og mener myndighetene må følge situasjonen tett.
Icelandair-piloter varsler charterstreik
Den islandske pilotforeningen (FÍA), som representerer piloter ansatt i Icelandair, har varslet en streik på ubestemt tid med oppstart kl. 00:01 den 20. november 2026. Streiken vil berøre Icelandairs chartervirksomhet i utlandet, men vil ikke ha direkte innvirkning på selskapets ordinære passasjerruter. På nåværende tidspunkt er det ikke mulig å fastslå hvilke økonomiske konsekvenser streiken kan få for Icelandair Group.
Dette fremgår av en pressemelding fra Icelandair.
– Valgdeltakelsen var på 89,1 prosent og 94 prosent stemte for å gå til streik 20. november dersom man ikke kommer frem til enighet, sier Jón Þór Þorvaldsson, leder for den islandske pilotforeningen, til mbl.is.
Han forteller at målet er å inngå en tariffavtale. 621 piloter i Icelandair hadde stemmerett.
– Medlemmene våre er svært aktive i foreningen og valgdeltakelsen er høy ved alle avstemninger. Vi samles nå ved foreningens hovedkontor og deretter skal vi i møte med Icelandair, sier Þorvaldsson.
Island: Bombetrussel mot Keflavík lufthavn
Ómar Mehmet Annisius, assisterende politimester i Suðurnes på Island, sier til RÚV at en bombetrussel mot Keflavík lufthavn torsdag ikke antas å ha sammenheng med trusler rettet mot passasjerfly som opererer internasjonale ruter.
Trusselen anses som ikke troverdig, men islandsk politi undersøker likevel saken.
– Det foreligger per nå ingen opplysninger som knytter hendelsene i Europa til trusselen vi mottok i dag, eller til trusler vi har mottatt tidligere.
Trusselen anses som ikke troverdig fordi politiet mener å vite hvor den stammer fra. Politiet har mottatt lignende trusler tidligere. Ómar opplyser imidlertid at han ikke kan kommentere hvor trusselen kom fra.
– Vi kan ikke uttale oss mer om dette nå, men viser til medieomtalen av en lignende trussel rettet mot andre offentlige institusjoner.
Grønlands parlament har godkjent sikkerhetsavtalen med USA
Inatsisartut, det grønlandske parlamentet, har nå ratifisert sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september, melder Sermitsiaq.
Ved avstemningen tirsdag stemte 16 representanter for, og sju stemte verken for eller imot. Vedtaket ble gjort av partiene Inuit Ataqatigiit, Demokraatit og Atassut, samt en uavhengig representant. Siumut støtter også avtalen, men deltok ikke i avstemningen av ulike årsaker.
– I dag har vi tatt en viktig beslutning for Grønland. Vi skal samarbeide med andre land. Men det skal skje med respekt for vår befolkning, vårt land og våre rettigheter, kommenterer den grønlandske regjeringssjefen Jens-Frederik Nielsen (D) på Facebook.
Over én million laks døde i islandske sjøanlegg i september
Mer enn én million laks døde i sjøbur på Island i september, melder den islandske kringasteren RÚV.
- Dette er betydelige tap. Ifølge mine registreringer er dette den tredje høyeste månedlige dødeligheten siden vi begynte å overvåke dette i 2020. Det er alvorlig når så mange fisk dør, sier Karl Steinar Óskarsson, leder for akvakulturavdelingen ved det islandske Mattilsynet, til RÚV.
En stor del av dødeligheten skyldtes et manetutbrudd i Reyðarfjörður på Øst-Island. I tillegg ble det registrert ytterligere tap i forbindelse med overføring av laksesmolt til sjømerder.
Det har også vært underliggende sykdommer som har oppstått i forbindelse med overføring av fisken til sjøen. Dette er hovedårsakene, særlig i september, sier Óskarsson.
Ifølge Mattilsynet er det foreløpig ingen indikasjoner på at regelverket er brutt. Tilsynet fortsetter undersøkelsene.
Grønland støtter USA-avtale, men stiller krav til oppfølging
Partiene i det grønlandske parlamentet Inatsisartut støtter sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september. Samtidig krever flere av dem bedre oppfølging og kontroll med at avtalen blir overholdt, skriver Sermitsiaq.
Avtalen gir blant annet USA adgang til å etablere ytterligere forsvarsområder på Grønland, og amerikanske styrker rett til fri bruk av grønlandsk territorium, men med respekt for det grønlandske samfunnet og levesettet. Den sier også at ingen andre land enn Nato-medlemmer kan få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle avtalepartene er enige om det.
Inuit Ataqatigiit (IA) etterlyser tydelige planer for hvordan avtalen skal gjennomføres og hvordan lokalsamfunn skal beskyttes. Den grønlandske regjeringen må orientere parlamentet om implementeringen av avtalen minst én gang i året, krever partiet.
– Hvem skal stå for kontrollen? Hvem vil ha ansvaret når det skjer ulykker, og hvordan skal man sikre opprydding? spør Mimi Karlsen (IA), medlem av Inatsisartut.
Siumut etterspør på sin side en oppfølgingsgruppe som skal sikre at avtalen overholdes, samt betaling til Grønland for amerikansk bruk av arealer og opprydding ved tidligere militæranlegg.
Grønlands parlament støtter avtalen med USA, men partier stiller krav til oppfølging
Partiene i det grønlandske parlamentet Inatsisartut støtter sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september. Samtidig krever flere av dem bedre oppfølging og kontroll med at avtalen blir overholdt, skriver Sermitsiaq.
Avtalen gir blant annet USA adgang til å etablere ytterligere forsvarsområder på Grønland, og amerikanske styrker rett til fri bruk av grønlandsk territorium, men med respekt for det grønlandske samfunnet og levesettet. Den sier også at ingen andre land enn Nato-medlemmer kan få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle avtalepartene er enige om det.
Inuit Ataqatigiit (IA) etterlyser tydelige planer for hvordan avtalen skal gjennomføres og hvordan lokalsamfunn skal beskyttes. Den grønlandske regjeringen må orientere parlamentet om implementeringen av avtalen minst én gang i året, krever partiet.
– Hvem skal stå for kontrollen? Hvem vil ha ansvaret når det skjer ulykker, og hvordan skal man sikre opprydding? spør Mimi Karlsen (IA), medlem av Inatsisartut.
Siumut etterspør på sin side en oppfølgingsgruppe som skal sikre at avtalen overholdes, betaling til Grønland for amerikansk bruk av arealer samt opprydding ved tidligere militæranlegg.
Island: Boring etter varmtvann i Laugardalur for første gang på 44 år
Det pågår boring etter varmtvann i Laugardalur på Island, melder RUV. Det er nesten helt sikkert at det finnes varmtvann under området, ettersom det ligger flere eksisterende borehull i nærheten. Arbeidet startet offisielt 15. oktober.
– Vi håper at dette vil øke produksjonskapasiteten vår med så mye som 40 prosent, dersom alt går etter planen, sier Sólrún Kristinsdóttir, daglig leder i forsyningsselskapet Veitur, til RUV.
Det har ikke blitt boret etter varmtvann i Laugardalur på 44 år, helt siden 1982. Området har forsynt innbyggerne i Reykjavík med varmtvann i nesten et århundre og de første borehullene ble boret i nærheten av Þvottalaugarnar.
Reagerer på ny turistavgift på Sør-Island
Lokale myndigheter og turistaktører på Sør-Island reagerer på planene om å innføre avgift for for natur og infrastruktur for turister som besøker kjente Golden Circle.
Det skriver den islandske allmennkrinkasteren RUV.
Direktør Ingunn Jónsdóttir i Foreningen for Sør-Islands kommuner (SASS) kritiserer at avgiften utelukkende rettes mot tre spesifikke steder i Sør-Island, i stedet for å gjelde alle statlig eide turistmål i hele landet.
Lokalsamfunnet opplever det som urettferdig at områdene skattlegges hardere fordi de lykkes godt med turismen, og etterlyser dialog med myndighetene for å finne en løsning som ivaretar hele næringen.
Den amerikanske marinen tok i bruk sin nyeste destroyer, USS Ted Stevens
Den amerikanske marinen tok sin nyeste destroyer, USS Ted Stevens, i aktiv tjeneste under en formell seremoni i Whittier, Alaska, 3. oktober.
Det rapporteres av US Surface Force, US Pacific Fleet og US Department of War.
Skipet og dets tjeneste hedrer arven etter den avdøde senatoren Ted Stevens, en dekorert kampflyger og livslang forkjemper for delstaten Alaska og landets forsvarsstyrker, står det i pressemeldingen.
Valget av den strategiske dypvannshavnen Whittier fremhever Alaskas varige maritime betydning og det historiske partnerskapet mellom delstaten og marinen.
"Fra kampanjene i Stillehavet under andre verdenskrig til moderne arktiske maritime operasjoner deler marinen og Alaska en dyp forpliktelse til hjemlandsforsvar. Idriftsettelsen i Whittier understreker marinens vedvarende operative tilstedeværelse i miljøer på høye breddegrader for å avskrekke aggresjon fra den nordlige flanken og beskytte kritiske maritime ruter," står det videre.
USS Ted Stevens vil etter hvert overføres til sin permanente hjemmehavn i Norfolk, Virginia, der skipet vil være forberedt på utplassering over hele verden.
USAs utenriksminister til Island
USAs utenriksminister Marco Rubio (R) reiser til Island 5. oktober. Der skal Rubio møte islandske politikere i Reykjavík for å drøfte samarbeid om økonomi og sikkerhet.
Ministeren drar så videre til Hellas hvor han skal lede den amerikanske delegasjonen under den sjette strategiske dialogen mellom USA og Hellas, der målet er å styrke partnerskapet om sentrale prioriteringer for administrasjonen, inkludert forsvarssamarbeid samt regional sikkerhet og energisikkerhet.
Deretter reiser Rubio til Lisboa for å møte portugisiske representanter og fremme samarbeidet innen forsvar, økonomi og teknologi.
ESA tar Island inn for EFTA-domstol
Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) sitt overvåkningsorgan (ESA) har reist rettslige skritt mot islandske myndighetene.
I en pressemelding skriver ESA at de tar Island inn for EFTA-domstolen fordi islandsk lovgivning etter ESAs vurdering ikke har oppfylt sine forpliktelser tilstrekkelig.
Saken dreier seg om protokoll 35 i EØS-avtalen, som pålegger Island, Norge og Lichtenstein å sikre at EØS-regler implementeres i nasjonal lov og har prioritet over andre motstridende nasjonale bestemmelser.
ESA vurderer at Island ikke har etablert de juridiske sikkerhetsmekanismene som er nødvendig for å sikre at enkeltpersoner og selskaper fullt ut kan utøve sine EØS-rettigheter.
ESA uttrykte bekymring allerede i 2012, og åpnet traktatbruddssak i 2017. I ettertid har to islandske regjeringer varslet lovendring, og forslag har blitt lagt fram i parlamentet gjentatte ganger, uten at endringer har blitt vedtatt.
Nå er det opp til EFTA-domstolen å avgjøre saken.
Danske, amerikanske og canadiske jagerfly trener over Grønland
To danske F-35-kampfly landet onsdag for første gang på Grønland, på Kangerlussuaq lufthavn, melder KNR.
Der trener de sammen med amerikanske F-16- og canadiske F-18-fly.
En F-35-pilot sier til det danske forsvaret at de arktiske forholdene stiller særlige krav til operasjonene. Været kan være hardt og skiftende, samtidig som det er langt mellom flyplasser.
Operasjonen støttes også av et fransk lufttankingsfly, et dansk overvåkingsfly og et Nato AWACS-fly.
USAs president Donald Trump har tidligere kritisert Danmark for manglende sikkerhetstiltak på Grønland, med henvisning til Russland og Kina.
Foreslår forbud mot kommersiell hvalfangst på Island
I februar neste år vil Islands regjering fremmer et lovforslag om et permanent forbud mot hvalfangst, skriver Reuters.
Forslaget har politisk og offentlig støtte, og regjeringen har flertall i parlamentet.
Dersom forbudet vedtas, vil Norge og Japan stå igjen som de eneste landene i verden som fortsetter med kommersiell hvalfangst.
I årets sesong på Island er det fanget 80 finnhvaler av en kvote på 150. Finnhvalen er klassifisert som sårbar av Den internasjonale naturvernunionen, og forslaget begrunnes med etiske, veterinære og bevaringsmessige hensyn.
Reuters: Russland trente med nytt hemmelig våpen nær Svalbard
I vår simulerte russiske ubåter utplassering av ny teknologi for å deaktivere undersjøiske kabler nær Svalbard. Den russiske øvelsen ble imidlertid avslørt og hindret av Norge, Storbritannia og USA, sier anonyme vestlige tjenestemenn til Reuters.
Mer utdypende skal øvelsen ha blitt gjennomført av Russlands hoveddirektorat for dypvannsforskning (GUGI).
I april offentliggjorde Storbritannia og Norge at de hadde overvåket russiske ubåter fra Kolahalvøya som forsøkte å kartlegge undersjøisk infrastruktur i Nord-Atlanteren. Oppdagelsen av det nye våpenet nær Svalbard og USAs deltakelse har ikke vært omtalt tidligere.
Belgia patruljerer islandsk luftrom
Denne uka overtok fire belgiske F-16 jagerfly og personell ansvaret for luftromspatrulje på Island. Utplasseringen går over en måned.
Dette Nato-oppdraget er tidligere kjent som Iceland Air Policing (IAP), og har nå blitt omgjort til Iceland Air Defence Mission.
Mens IAP hovedsakelig fokuserte på beskyttelse mot bemannede og ubemannede luftfartøy, innebærer det nye rammeverket for luftforsvar en lagdelt, 360 graders tilnærming som beskytter alliert territorium mot hele spekteret av trusler på tvers av alle domener, ifølge Natos luftkommando.
– Det belgiske luftforsvarets overtakelse av dette viktige oppdraget på Island markerer et betydelig skritt mot integrert luft- og missilforsvarsposisjonering, sier stabssjefen for Natos luftkommando, generalmajor Frank Gräfe.
Befolkningen på Island økte i andre kvartal
Islands befolkning nådde 396 500 ved utgangen av andre kvartal 2026. Det viser ferske tall fra Statistics Iceland, som melder om en samlet befolkningsvekst på 1 450 personer fra forrige kvartal.
Kjønnsfordelingen i befolkningen viser at øya ved kvartalsslutt hadde 203 080 menn, 193 180 kvinner og 230 ikke-binære eller andre.
Veksten skyldes både fødselsoverskudd og tilflytting. I løpet av kvartalet ble det født 1 130 barn, mens 590 personer døde.
Den samlede netto innvandringen endte på 930 personer. I denne flyttestrømmen emigrerte det flere menn enn kvinner.
Island frikjent i Høyesterett
Den islandske staten ble frikjent for det islandske teknologiselskapet Vélfags krav i Høyesterett. Saken til Ivan Nicolai Kaufmann, selskapets majoritetseier, ble henlagt.
Det melder den islandske kringkasteren RUV.
Dette er det første islandske selskapet som er underlagt handelssanksjoner i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina.
Vélfag krevde at den islandske staten omgjør Arion Banks beslutning om å fryse eiendelene. I fjor ble Vélfag det første selskapet som ble underlagt økonomiske sanksjoner på grunn av påståtte bånd til den russiske skyggeflåten. Vélfag har argumentert for at staten, ikke banken, bør være myndighet i denne saken.
Kjennelsen er ikke publisert, og begrunnelsen for henleggelsen er derfor ukjent.